Nehemja 6:19

Norsk oversettelse av ASV1901

Også talte de om hans gode gjerninger foran meg, og rapporterte mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 6:9 : 9 For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
  • Neh 6:13 : 13 Han var leid for denne grund, at jeg skulle bli redd og gjøre det, og synde, så de kunne ha noe til en ond rapport, så de kunne vanære meg.
  • Ordsp 28:4 : 4 De som forlater loven priser de urettferdige; men de som holder loven strider mot dem.
  • Jes 37:10-14 : 10 Slik skal dere tale til Juda kong Hizkia og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd. 11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å fullstendig ødelegge dem: Skulle du bli frelst? 12 Har nasjonenes guder frelst dem som mine fedre har ødelagt: Gosan, Karan, Resef og Edens barn i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvaim, Hena og Iva? 14 Hizkia tok imot brevet fra budbringernes hånd og leste det; så gikk han opp til Herrens hus og la det fram for Herren.
  • Joh 7:7 : 7 Verden kan ikke hate dere, men meg hater den, fordi jeg vitner om at dens gjerninger er onde.
  • Joh 15:19 : 19 Hvis dere var av verden, ville verden elske sitt eget; men fordi dere ikke er av verden, men jeg har valgt dere ut av verden, derfor hater verden dere.
  • Apg 4:18-21 : 18 De kalte dem inn igjen og befalte dem å ikke tale eller undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud. 20 For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. 21 Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
  • 1 Joh 4:5 : 5 De er av verden; derfor taler de som av verden, og verden hører på dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    16 Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle nasjonene rundt oss, og ble mye nedslått i sine egne øyne, for de skjønte at dette arbeidet var utført av vår Gud.

    17 I de dager sendte også adelige i Juda mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.

    18 For mange i Juda hadde sverget troskap til ham, fordi han var svigersønn til Sjekanja, sønn av Arak, og hans sønn Jehohanan hadde tatt datteren til Mesjullam, sønn av Berekja, til kone.

  • Neh 6:1-14
    14 vers
    82%

    1 Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen brudd igjen i den (enda jeg ikke hadde satt opp dørene i portene på den tiden);

    2 sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg ondt.

    3 Jeg sendte budbringere til dem og sa: Jeg er i ferd med å gjøre et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det for å komme ned til dere?

    4 De sendte bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.

    5 Da sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev i hånden.

    6 I det sto det skrevet: Det er rapportert blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren. Du vil, ifølge disse ordene, bli deres konge.

    7 Og du har også utnevnt profeter til å tale om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå vil dette bli rapportert til kongen i henhold til disse ordene. Kom derfor nå, la oss rådføre oss sammen.

    8 Da sendte jeg bud til ham og sa: Det er ikke gjort noe slikt som du sier, men du finner det opp fra ditt eget hjerte.

    9 For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.

    10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.

    11 Og jeg sa: Skal en mann som meg flykte? Og hvem er det som, vært slik som jeg, ville gå inn i tempelet for å redde livet sitt? Jeg vil ikke gå inn.

    12 Og jeg skjønte at Gud ikke hadde sendt ham, men at han uttalte denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.

    13 Han var leid for denne grund, at jeg skulle bli redd og gjøre det, og synde, så de kunne ha noe til en ond rapport, så de kunne vanære meg.

    14 Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de øvrige profetene som ville få meg til å frykte.

  • 72%

    9 Så kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærens førere og ryttere.

    10 Da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørt, for det hadde kommet en mann for å søke israelittenes velstand.

  • 71%

    7 Da jeg kom til Jerusalem, forsto jeg det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgården til Guds hus.

    8 Dette gjorde meg veldig opprørt. Jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av rommet.

  • 4 Før dette hadde presten Eljasjib, som var satt over kamrene i Guds hus, alliert seg med Tobia.

  • 70%

    18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.

    19 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?

  • 69%

    9 Og Herrens ord kom til meg, og sa:

    10 Ta imot fra de fra fangenskapet, fra Heldai, Tobia og Jedaia; og kom den samme dag, og gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, hvor de er kommet fra Babylon;

  • 10 For jeg har hørt mange baktale, skrekk på alle kanter. Angi, og vi skal angi ham, sier alle mine venner, de som venter på at jeg skal falle; kanskje han blir overtalt, og vi skal få overtaket mot ham og ta vår hevn på ham.

  • Neh 4:3-4
    2 vers
    68%

    3 Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Det de bygger, kan til og med en rev rive ned når den løper opp på deres steinmur.

    4 Hør, vår Gud, for vi er foraktet, vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gi dem som bytte i fangenskapets land!

  • 16 Og det skjedde, da de hadde hørt alle ordene, vendte de seg i frykt mot hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.

  • 2 overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, slottskommandanten, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.

  • 9 Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    67%

    7 Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.

    8 De slo seg sammen, alle som en, for å komme og kjempe mot Jerusalem og forårsake forvirring der.

  • 28 En av Jojada, øverstepresten Eljasjibs sønner, var svigersønn til horonitten Sanballat; derfor jaget jeg ham bort fra meg.

  • 2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.

  • 5 Min pakt med ham var liv og fred; og jeg ga dem til ham, for at han skulle frykte; og han fryktet meg og hadde ærefrykt for mitt navn.

  • 14 Jeg så meg omkring, reiste meg og sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og hjem.

  • 12 Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.

  • 13 For jeg har hørt mange baktale meg, skrekk fra alle kanter; Mens de sammensvor seg mot meg, planla de å ta livet mitt.

  • 6 Kopien av brevet som Tattenai, guvernøren på den andre siden av elven, Sjezar-Boznai og hans følgesvenner, afarsakitaene, som var på den andre siden av elven, sendte til kong Darius.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    65%

    2 Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.

    3 De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.

    4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.

  • 15 slik har jeg nå i disse dager tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.

  • 8 Vær ikke redd dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.

  • 16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.

  • 6 Hold deg unna derfra, Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, Shetar-Bozenai, og deres medhjelpere, av farbesjakittene, som er på den andre siden av elven.

  • 6 Da jeg hørte deres klage og disse ordene, ble jeg svært sint.