Nehemja 4:14
Jeg så meg omkring, reiste meg og sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og hjem.
Jeg så meg omkring, reiste meg og sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og hjem.
Jeg så meg om, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, han som er stor og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene og husene deres.
På det stedet der dere hører hornets lyd, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Der hvor dere hører lyden av hornet, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Så snart dere hører lyden av hornet, samle dere til oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Jeg så og sto opp og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Frykt ikke for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem.
Og jeg så, og reiste meg opp og sa til de høye menn, og til herrene, og til resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, som er stor og mektig, og kjemp for deres brødre, deres sønner, deres døtre, deres koner og deres hjem.
Så inspiserte jeg alt og sa til de ledende, øvrigfolk og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk den store og mektige Herren, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.
Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
Jeg reiste meg og sa til de edle, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem; husk Herren, som er mektig og fryktinngytende, og kjemp for dine brødre, dine sønner og døtre, dine koner og dine hjem.
Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
På det stedet hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samles hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Wherever you hear the sound of the trumpet, gather to us there. Our God will fight for us.
Når dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Og jeg besaae (det) og gjorde mig rede, og sagde til de Ypperste og til Forstanderne og til det øvrige Folk: Frygter ikke for deres Ansigt; tænker paa den store og den forfærdelige Herre, og strider for eders Brødre, eders Sønner og eders Døttre, eders Hustruer og eders Huse.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, which is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
Jeg så meg rundt, reiste meg opp og sa til adelsmennene, lederne og folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, barn, døtre, koner og hjem.
And I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Do not be afraid of them: remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brethren, your sons, your daughters, your wives, and your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, which is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
Jeg så, steg opp og sa til de fornemme og til lederne og til resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hus.
Etter å ha sett det, reiste jeg meg og sa til de store og til høvdingene og til resten av folket: Frykt ikke dem: husk Herren, som er stor og meget fryktet, og reis våpen for brødrene deres, sønnene deres og døtrene deres, konene deres og husene deres.
And I looked,{H7200} and rose up,{H6965} and said{H559} unto the nobles,{H2715} and to the rulers,{H5461} and to the rest{H3499} of the people,{H5971} Be not ye afraid{H3372} of them:{H6440} remember{H2142} the Lord,{H136} who is great{H1419} and terrible,{H3372} and fight{H3898} for your brethren,{H251} your sons,{H1121} and your daughters,{H1323} your wives,{H802} and your houses.{H1004}
And I looked{H7200}{(H8799)}, and rose up{H6965}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto the nobles{H2715}, and to the rulers{H5461}, and to the rest{H3499} of the people{H5971}, Be not ye afraid{H3372}{(H8799)} of them{H6440}: remember{H2142}{(H8798)} the Lord{H136}, which is great{H1419} and terrible{H3372}{(H8737)}, and fight{H3898}{(H8734)} for your brethren{H251}, your sons{H1121}, and your daughters{H1323}, your wives{H802}, and your houses{H1004}.
& loked, and gat me vp, and sayde vnto the chefe men and rulers, & to the other people: Be not ye afrayed of them, thynke vpon ye greate LORDE which ought to be feared, & fighte for yor brethren, sonnes, daughters, wyues, & houses.
Then I behelde, and rose vp, and said vnto the Princes, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not afrayde of them: remember the great Lorde, and fearefull, and fight for your brethren, your sonnes, and your daughters, your wiues, and your houses.
And I loked, and gat me vp, and sayde vnto the chiefe men, to the rulers, and to the other people, Be not ye afrayde of them: but thinke rather vpon the great Lorde whiche ought to be feared, and fight for your brethre, your sonnes, your daughters, your wiues, & your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, [which is] great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Don't be you afraid of them: remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brothers, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
And I see, and rise up, and say unto the freemen, and unto the prefects, and unto the rest of the people, `Be not afraid of them; the Lord, the great and the fearful, remember ye, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.'
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, who is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
And after looking, I got up and said to the great ones and to the chiefs and to the rest of the people, Have no fear of them: keep in mind the Lord who is great and greatly to be feared, and take up arms for your brothers, your sons, and your daughters, your wives and your houses.
I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, "Don't be afraid of them! Remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brothers, your sons, and your daughters, your wives, and your houses."
When I had made an inspection, I stood up and said to the nobles, the officials, and the rest of the people,“Don’t be afraid of them. Remember the great and awesome Lord, and fight on behalf of your brothers, your sons, your daughters, your wives, and your families!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
13 Da satte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, etter familier med sverd, spyd og buer.
15 Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra den tiden arbeidet bare halvparten av tjenerne, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer; og lederne sto bak hele Judas hus.
17 De som bygde muren, og de som bar byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen i den andre.
18 Og hver bygningsmann hadde sverdet festet ved siden, slik bygde de. Og han som blåste i trompeten, sto ved meg.
19 Og jeg sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
20 Hvor enn dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss, vår Gud vil kjempe for oss.
14 Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de øvrige profetene som ville få meg til å frykte.
4 Reis deg, for saken angår deg, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.
15 Da dro jeg opp om natten langs bekken, og så på muren; så snudde jeg og gikk inn igjen gjennom dalporten og vendte tilbake.
16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
4 Men vær nå sterke, Serubabel, sier Herren; og vær sterke, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten; og vær sterke, hele folket i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
7 Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
8 De slo seg sammen, alle som en, for å komme og kjempe mot Jerusalem og forårsake forvirring der.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
22 På samme tid sa jeg til folket, at hver og en med sin tjener skulle overnatte i Jerusalem, slik at de kunne være en vakt for oss om natten og arbeide om dagen.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra de brente haugene med grus?
9 For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
11 Og jeg sa: Skal en mann som meg flykte? Og hvem er det som, vært slik som jeg, ville gå inn i tempelet for å redde livet sitt? Jeg vil ikke gå inn.
12 Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
13 Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.
13 Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
5 Da reiste lederne for fedrenes hus av Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle som Gud hadde vekket ånden til, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
15 slik har jeg nå i disse dager tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
16 Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle nasjonene rundt oss, og ble mye nedslått i sine egne øyne, for de skjønte at dette arbeidet var utført av vår Gud.
8 Lederne skal tale videre til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham gå hjem igjen, så ikke hans brødres hjerter blir motløse som hans eget.
17 Gjør deg derfor klar, stå opp, og tal til dem alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en vaktstyrke av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
9 Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?
3 Jeg sa til dem: La ikke portene i Jerusalem åpnes før solen har varmet opp dagen, og mens folkene fortsatt står på vakt, skal de stenge dørene og bolte dem: og sett vakthold blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, hver overfor sitt hus.
4 Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.
22 Vær oppmerksomme på å ikke overse dette; hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
3 De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
14 La derfor våre ledere handle på vegne av hele forsamlingen, og la alle i våre byer som har giftet seg med fremmede kvinner, komme ved bestemte tider, sammen med byens eldste og dommere, til Guds voldsomme vrede er vendt bort fra oss i denne saken.
16 Jeg fortsatte også i arbeidet på denne muren, og vi kjøpte ingen land; alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
4 Da fortalte vi dem hva navnene var på mennene som bygde denne bygningen.
9 Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Så steg Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani opp på levittenes plattformer og ropte med høy røst til Herren sin Gud.
28 Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinimene og alle som hadde skilt seg fra folkeslagene i landene for å følge Guds lov, deres hustruer, deres sønner og deres døtre, alle som hadde forstand og innsikt;
12 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.