For jeg skammet meg over å be kongen om en vaktstyrke av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
For jeg skammet meg for å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er over alle som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'
For jeg skammet meg å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om en horde av soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden på veien; fordi vi hadde sagt til kongen at vår Guds hånd er over alle dem for godt som søker ham; men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
For jeg skammet meg over å be kongen om hær og hester for å beskytte oss mot fienden på veien, siden vi hadde sagt til kongen: "Vår Guds hånd er over alle dem som søker Ham til det gode, men Hans styrke og sinne er mot alle dem som forlater Ham."
For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
For I was ashamed to ask the king for soldiers and horsemen to protect us from enemies along the way, since we had told the king, 'The hand of our God is favorable toward all who seek Him, but His power and wrath are against all who abandon Him.'
For jeg skammet meg over å be kongen om soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham til deres gode, men hans makt og vrede er mot alle som forlater ham.'
Thi jeg skammede mig at begjære Krigsmagt og Ryttere af Kongen til at hjælpe os fra Fjenden paa Veien; thi vi havde sagt til Kongen, sigende: Vor Guds Haand er over alle dem, som søge ham, til Gode, og hans Styrke og hans Vrede er over Alle, som forlade ham.
For I was ashamed to require of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way: because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them for good that seek him; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For jeg skammet meg over å be kongen om en hær av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fienden langs veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle dem som forlater ham.
For I was ashamed to request from the king a band of soldiers and horsemen to protect us against the enemy on the way, because we had spoken to the king, saying, The hand of our God is upon all those for good who seek him; but his power and his wrath are against all who forsake him.
For I was ashamed to require of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way: because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them for good that seek him; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.
for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
For jeg turde ikke av skam be kongen om en gruppe bevæpnede menn og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over hans tjenere til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som vender seg bort fra ham.
For I was ashamed to ask of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way, because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them that seek him, for good; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For I was ashamed to require of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way: because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them for good that seek him; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For I was ashamed to require of the kynge, soudyers & horsmen, to helpe us agaynst the enemye in the waye. For we had sayde vnto the kynge: The hande of oure God is for the best vpon all them that seke him, and his violence and wrath vpon all them that forsake him.
For I was ashamed to require of the King an armie and horsemen, to helpe vs against the enemie in the way, because we had spoken to the King, saying, The hande of our God is vpon all them that seeke him in goodnesse, but his power & his wrath is against all them that forsake him.
For I was ashamed to require of the king souldiers and horsemen, to helpe vs against the enemie in the way: for we had spoken vnto the king, saying: The hande of our God is vpon all them that seke him in goodnesse, & his power and wrath is against all them that forsake hym.
For I was ashamed to require of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way: because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God [is] upon all them for good that seek him; but his power and his wrath [is] against all them that forsake him.
For I was ashamed to ask of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way, because we had spoken to the king, saying, The hand of our God is on all those who seek him, for good; but his power and his wrath is against all those who forsake him.
for I was ashamed to ask from the king a force and horsemen to help us because of the enemy in the way, for we spake to the king, saying, `The hand of our God `is' upon all seeking Him for good, and His strength and His wrath `is' upon all forsaking Him.'
For I was ashamed to ask of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way, because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them that seek him, for good; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For I would not, for shame, make request to the king for a band of armed men and horsemen to give us help against those who might make attacks on us on the way: for we had said to the king, The hand of our God is on his servants for good, but his power and his wrath are against all those who are turned away from him.
For I was ashamed to ask of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way, because we had spoken to the king, saying, "The hand of our God is on all those who seek him, for good; but his power and his wrath is against all those who forsake him."
I was embarrassed to request soldiers and horsemen from the king to protect us from the enemy along the way, because we had said to the king,“The good hand of our God is on everyone who is seeking him, but his great anger is against everyone who forsakes him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Deretter utropte jeg en faste ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke av ham en trygg vei for oss og våre barn, og for vårt gods.
23Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
24Da satte jeg til side tolv av presternes ledere, nemlig Sjerebja, Hasjabja, og ti av deres brødre med dem,
31Så reiste vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienders hånd og de som lå på lur langs veien.
5Ved aftenofferet reiste jeg meg i ydmykhet, med klærne og kappen min revet i stykker; jeg falt på knærne, og strakte hendene ut mot Herren min Gud.
6Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
7Siden våre forfedres dager har vi vært skyldige inntil denne dag; og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik det er i dag.
8Men nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en liten stund, for å la oss få en rest til å unnslippe, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt liv i vår trelldom.
9For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik tanke som dette i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem;
28og har vist meg kjærlighet foran kongen og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket i henhold til Herrens, min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
8Jeg sa til dem: Vi har, etter våre evner, løskjøpt våre brødre, jødene, som var solgt til nasjonene; og dere vil til og med selge deres brødre, slik at de må bli solgt til oss? Da ble de tause og fant ingen ord.
9Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?
7Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
8og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg trevirke til å lage bjelker til portene til fortet som tilhører huset, og til bymuren og til huset som jeg skal dra inn i. Og kongen innvilget meg, i henhold til min Guds gode hånd over meg.
9Så kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærens førere og ryttere.
32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.
9Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
13Som det står skrevet i Moses lov, er all denne ulykken kommet over oss: men vi har ikke forsøkt å blidgjøre Herren vår Gud, så vi skulle vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
9For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
3De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: Jeg bønnfaller deg, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser godhet mot dem som elsker deg og holder dine bud.
12Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
16Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle nasjonene rundt oss, og ble mye nedslått i sine egne øyne, for de skjønte at dette arbeidet var utført av vår Gud.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, siden du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en rest som denne,
14skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?
2Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
10Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
18Etter vår Guds gode hånd over oss, brakte de oss en forstandig mann av sønnene til Mahli, Levis sønn, Israels sønn; og Sjerebja, med hans sønner og brødre, atten i alt;
14Jeg så meg omkring, reiste meg og sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og hjem.
15Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet, vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gi dem som bytte i fangenskapets land!
8Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.
19Husk meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Så ba jeg til Himmelens Gud.
36Og de overleverte kongens ordrer til kongens satraper og til guvernørene på denne siden av elven; og de støttet folket og Guds hus.
14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de øvrige profetene som ville få meg til å frykte.
14Nå, fordi vi nyter godt av palassets goder, og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt beskjed til kongen;
16Jeg fortsatte også i arbeidet på denne muren, og vi kjøpte ingen land; alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
11Å Herre, jeg bønnfaller deg, la ditt øre være oppmerksomt på bønnen fra din tjener, og fra dine tjenere som har glede i å frykte ditt navn. La din tjener nå ha framgang i dag, og gi ham barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig munnskjenk hos kongen.
8Videre gir jeg befaling om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste for oppbyggingen av Guds hus: fra kongens eiendeler, også fra tributtet på den andre siden av elven, skal det gis utgifter med all flid til disse menn, for at de ikke skal hindres.
12Da reiste jeg meg om natten, jeg og noen få menn med meg; og jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.