Nehemja 6:9
For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!
For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
De prøvde alle å skremme oss og sa: 'Deres hender vil svikte i arbeidet, og det vil ikke bli utført.' Men nå, gi meg styrke!
For de prøvde alle å skremme oss og si: Deres hender vil bli svekket fra arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!
For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å gjøre oss redde og sa: 'Deres hender vil bli så svake at arbeidet ikke vil bli ferdig.' Men styrk nå mine hender.
For they were all trying to intimidate us, saying, "Their hands will get too weak for the work, and it will not be completed." But now, strengthen my hands!
For alle skremte oss, og sa: «Deres hender vil bli slappe fra arbeidet, og det vil ikke bli utført.» Men nå, styrk mine hender!
Thi de vilde allesammen gjøre os frygtagtige og sagde: De skulle drage deres Hænder af fra Gjerningen, og den skal ikke udrettes; men nu, bekræft mine Hænder!
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weaked from the work, that it be not do. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For alle sammen forsøkte å gjøre oss redde ved å si: Deres hender vil bli svake fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Nå derfor, Gud, styrk mine hender.
For they all made us afraid, saying, Their hands will be weakened from the work, so that it will not be done. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
For de ønsket alle å skremme oss, og sa: 'Deres hender er for svake til arbeidet, og det vil ikke bli gjort.' Men nå, styrk mine hender.
For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For they all would have made us afraid,{H3372} saying,{H559} Their hands{H3027} shall be weakened{H7503} from the work,{H4399} that it be not done.{H6213} But now, [O God], strengthen{H2388} thou my hands.{H3027}
For they all made us afraid{H3372}{(H8764)}, saying{H559}{(H8800)}, Their hands{H3027} shall be weakened{H7503}{(H8799)} from the work{H4399}, that it be not done{H6213}{(H8735)}. Now therefore, O God, strengthen{H2388}{(H8761)} my hands{H3027}.
For they were all mynded to make us afrayed, and thoughte: They shal withdrawe their handes from the worke, yt they shal not laboure. Howbeit I stregthed my hande the more.
For all they afrayed vs, saying, Their handes shalbe weakened from the worke, and it shall not be done: nowe therefore incourage thou me.
For they were all minded to make vs afrayde, saying, They shall withdrawe their handes from their worke, that it shall not be finished: Nowe therefore strengthen thou my hande.
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. Now therefore, [O God], strengthen my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it not be done. But now, [God], strengthen you my hands.
for all of them are making us afraid, saying, `Their hands are too feeble for the work, and it is not done;' and now, strengthen Thou my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. But now, [O God], strengthen thou my hands.
For they were hoping to put fear in us, saying, Their hands will become feeble and give up the work so that it may not get done. But now, O God, make my hands strong.
For they all would have made us afraid, saying, "Their hands will be weakened from the work, that it not be done. But now, [God], strengthen my hands."
All of them were wanting to scare us, supposing,“Their hands will grow slack from the work, and it won’t get done.” So now, strengthen my hands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på betydning og kontekst. Resultater kan av og til inkludere uventede forbindelser.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
16 Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle nasjonene rundt oss, og ble mye nedslått i sine egne øyne, for de skjønte at dette arbeidet var utført av vår Gud.
10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
4 Da svekket folket i landet motet til folket i Juda og plaget dem under byggingen,
9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vær sterke til hender, dere som hører disse ord i disse dager fra profetenes munn, de som var der da grunnsteinen til Herrens, hærskarenes Guds hus ble lagt, tempelet, for at det skulle bygges.
6 Og alle de rundt dem styrket deres hender med sølvkar, med gull, med gods, med dyr, og med kostbare ting, i tillegg til alt som ble villig ofret.
7 Men vær sterke, og la ikke hendene deres være svake; for arbeidet deres skal få sin lønn.
13 Han var leid for denne grund, at jeg skulle bli redd og gjøre det, og synde, så de kunne ha noe til en ond rapport, så de kunne vanære meg.
14 Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de øvrige profetene som ville få meg til å frykte.
8 Da sendte jeg bud til ham og sa: Det er ikke gjort noe slikt som du sier, men du finner det opp fra ditt eget hjerte.
8 De slo seg sammen, alle som en, for å komme og kjempe mot Jerusalem og forårsake forvirring der.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10 Og Juda sa: Bærernes krefter svikter, og det er mye grus, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
3 Styrk de svake hender og gjør de vaklende knærne sterke.
14 Jeg så meg omkring, reiste meg og sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og hjem.
15 Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra den tiden arbeidet bare halvparten av tjenerne, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer; og lederne sto bak hele Judas hus.
17 De som bygde muren, og de som bar byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen i den andre.
18 Og hver bygningsmann hadde sverdet festet ved siden, slik bygde de. Og han som blåste i trompeten, sto ved meg.
19 Og jeg sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
13 Så arbeiderne arbeidet, og reparasjonene gikk fremover i deres hender, og de satte huset til Gud i stand og styrket det.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en vaktstyrke av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
4 Men vær nå sterke, Serubabel, sier Herren; og vær sterke, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten; og vær sterke, hele folket i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halv høyde, for folket hadde et sinn til å arbeide.
8 Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
7 La Guds hus være i fred; la jødenes stattholder og de eldste bygge Guds hus på sin plass.
9 For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimsjai skriveren og deres følgesvenner, dro de raskt til Jerusalem til jødene, og med makt og styrke fikk de dem til å stoppe.
12 Derfor, styrk de slappe hender og de svake knær,
3 Se, du har belært mange, og du har styrket de svake hender.
6 Så vi kan trygt si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan mennesker gjøre mot meg?
4 Da fortalte vi dem hva navnene var på mennene som bygde denne bygningen.
9 Serubabels hender har lagt grunnvollen til dette huset; hans hender skal også fullføre det. Da skal du forstå at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.
24 Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
28 Din Gud har befalt din styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss.
6 De hjelper hverandre; og hver sier til sin bror: Vær modig.
28 og har vist meg kjærlighet foran kongen og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket i henhold til Herrens, min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
17 Måtte Herrens, vår Guds, godhet være over oss; og la våre henders verk lykkes for oss; ja, la det lykkes.
27 Hvis jeg ikke fryktet fiendenes provokasjon, så deres motstandere ikke bedømmer feil, og sier: Vår hånd er opphøyet, og Herren har ikke gjort alt dette.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud; jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd.
6 til tømrerne, byggmesterne, og steinhoggerne, for å kjøpe tømmer og hugget sten til å reparere huset.
2 sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg ondt.
16 O Herre vår Gud, alt dette vi har forberedt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn kommer fra din hånd, og det er alt ditt eget.
9 Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?