Jeremia 6:24
Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
Vi har hørt ryktet om dem; våre hender blir svake. Angst har grepet oss, lidelsen som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
We have heard the report about them, and our hands hang limp. Anguish has gripped us, pain like that of a woman in labor.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi have hørt Rygte derom, vore Hænder ere nedsjunkne; Angest haver betaget os, (ja) Smerte, som hendes, der føder.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, and pain, as of a woman in travail.
Vi har hørt ryktet om dem: våre hender er svake: angst har grepet oss, og smerte, som en fødende kvinne.
We have heard the report, our hands grow weak; anguish has taken hold of us, and pain, as of a woman in labor.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, and pain, as of a woman in travail.
Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.
Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
We have heard{H8085} the report{H8089} thereof; our hands{H3027} wax feeble:{H7503} anguish{H6869} hath taken hold{H2388} of us, [and] pangs{H2427} as of a woman in travail.{H3205}
We have heard{H8085}{(H8804)} the fame{H8089} thereof: our hands{H3027} wax feeble{H7503}{(H8804)}: anguish{H6869} hath taken hold{H2388}{(H8689)} of us, and pain{H2427}, as of a woman in travail{H3205}{(H8802)}.
Then shal this crie be herde: Oure armes are feble, heuynes and sorow is come vpon vs, as vpon a woman trauelinge with childe.
We haue heard their fame, and our handes waxe feeble sorrowe is come vpon vs, as the sorrowe of a woman in trauaile.
The fame of them haue we hearde, our armes are feeble, heauinesse and sorowe is come vpon vs, as vpon a woman trauayling with chylde.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pain, as of a woman in travail.
We have heard the report of it; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
`We have heard its sound, feeble have been our hands, Distress hath seized us, pain as of a travailing woman.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The news of it has come to our ears; our hands have become feeble: trouble has come on us and pain, like the pain of a woman in childbirth.
We have heard its report; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The people cry out,“We have heard reports about them! We have become helpless with fear! Anguish grips us, agony like that of a woman giving birth to a baby!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43 Kongen av Babylon har hørt meldingen om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og smerter som en fødende kvinne.
17 Som en kvinne gravid og nær sin fødsel, plages og skriker i sine smerter; slik har vi vært foran deg, Herre.
18 Vi har vært svangre, vi har hatt smerte, vi har som det fostret vind; vi har ikke skapt noen frelse på jorden; og jordens innbyggere er ikke falt.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
6 Der grep skjelving dem, smerte som hos en kvinne i fødsel.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
6 Spør nå, og se om en mann kan føde barn: Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne som føder, og alle ansikter bleke?
3 Derfor er mine lender fylt med angst; smerter har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: jeg er så plaget at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
23 De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen nåde; deres stemme brøler som havet, de rir på hester, hver og en er klar til kamp, mot deg, Sions datter.
25 Gå ikke ut på marken, eller gå langs veien; for fiendens sverd og frykt er overalt.
23 Om Damaskus. Hamats skam er blitt åpenbar, og Arpads; for de har hørt dårlige nyheter, de er blitt oppslukt: det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
24 Damaskus har blitt svak, hun snur seg om for å flykte, og skjelving har grepet henne: angst og sorger har tatt tak i henne, som en kvinne i fødselsveer.
7 Derfor skal alle hender bli slappe, og hver manns hjerte skal smelte:
8 og de skal bli grepet av redsel, smerter og sorger skal gripe dem; de skal ha det som en kvinne i fødselsveer. De skal stirre forvirret på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
17 Alle hender skal bli kraftløse, og alle knær skal bli svake som vann.
10 Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
16 Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
10 Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
11 Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
18 og la dem haste og fremføre en klagesang for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
19 For en gråtestemme høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt beskjemmet, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
14 Folkene har hørt, de skjelver: Skjelving har grepet innbyggerne i Filistland.
15 Da ble Edoms høvdinger lammet av frykt; Moabs mektige menn, skjelving grep dem: Alle innbyggerne i Kanaan er tynget av frykt.
7 Og når de spør deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: På grunn av budskapen, for den kommer; hvert hjerte skal smelte, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs, og alle knær bli som vann: se, den kommer, og den skal skje, sier Herren, Gud.
47 Frykt og fallgruve har kommet over oss, ødeleggelse og ødeleggelse.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
19 Min smerte, min smerte! Jeg lider i mitt hjerte; mitt hjerte er urolig i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av basunen, krigsalarmen.
14 Jeg har lenge vært taus; jeg har vært stille, og holdt meg tilbake. Nå skal jeg skrike ut som en kvinne i fødsel; jeg skal gispe og stønne samtidig.
15 Vi ventet på fred, men ingen godt kom; og for en tid av helbredelse, og se, redsel!
6 Foran dem skjelver folkeslag; alle ansikter mister fargen.
23 Du som bor i Libanon, som bygger rede blant sedertre, hvor skal du bli å beklage deg når smerter kommer over deg, som smerten ved en kvinne i fødsel!
5 Våre forfølgere er på våre nakker: Vi er trette og finner ingen hvile.
6 Vi har gitt vår hånd til egypterne og assyrerne for å få brød.
18 De jakter på våre skritt, så vi ikke kan gå i våre gater: Vår ende er nær, våre dager er oppfylt; for vår ende er kommet.
5 Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
9 Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i sine mødres fang.
9 For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
30 Babels krigere nekter å kjempe, de forblir i sine befestninger; deres styrke har sviktet; de er blitt som kvinner: hennes bosteder er stukket i brann, hennes porter er brutt opp.
41 Keriot er tatt, og festningene er beslaglagt, og hjertet til Moabs mektige menn den dagen skal være som en kvinne i fødselsveer.
17 Av denne grunn er vårt hjerte tomt; på grunn av dette er våre øyne tåkete;
16 Fra verdens ende har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige. Men jeg sa: Jeg tørker inn, jeg tørker inn, ve meg! Forræderne har handlet forrædersk; ja, forræderne har handlet svært forrædersk.
4 Gjør dere klare til krig mot henne; reis dere, la oss gå opp om dagen. Ve oss! for dagen går mot slutten, skyggene fra kvelden strekker seg ut.
24 Men den skammelige tingen har fortært vårt arbeid fra vår ungdom, deres flokker og deres horder, deres sønner og deres døtre.
3 Ved lyden av hover som tramper, ved bruset av hans vogner, ved buldret av hjulene, ser fedrene ikke tilbake til barna sine på grunn av håndens svakhet.