Jesaia 21:3
Derfor er mine lender fylt med angst; smerter har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: jeg er så plaget at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
Derfor er mine lender fylt med angst; smerter har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: jeg er så plaget at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.
Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.
Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
Derfor er mine lender fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg, som veer hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ved å høre det; jeg ble forferdet ved å se det.
Derfor er hoftene mine fylt med smerte; smerter har tatt tak i meg, som de smerter en kvinne kjenner i fødselen. Jeg ble overveldet av smerte ved å høre det; jeg ble skremt av å se det.
Derfor er mine innvoller fulle av angst, smerter har tatt meg, som fødselssmerter; Jeg vred meg over å høre det, jeg ble forferdet ved å se det.
Derfor er mine hofter fylt av smerte, sammentrekningene har grepet meg som en fødselshjelpen kvinne, jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er forferdet ved å se.
Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.
Derfor er mine lår fylt med smerte: smerter har grepet meg som en fødende kvinnes smerte. Jeg ble bøyd ned ved hørelsen av det, og jeg ble grepet av skrekk ved synet.
Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.
Derfor er mine hofter fylt med angst, fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg er såret av å høre, forferdet av å se.
Therefore my body is filled with trembling; pangs have seized me, like the pangs of a woman in labor. I am bent over by what I heard; I am dismayed by what I saw.
Derfor er mine hofter fulle av smerter; veer har grepet meg som fødselsveer. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er forferdet ved å se.
Derfor ere mine Lænder fulde af Forfærdelse, Veer have betaget mig, ligesom Veer (betage den), som føder; jeg vred mig for at høre det, jeg blev forfærdet, da jeg saae det.
Therefore are my loins filled with pain: pangs have taken hold upon me, as the pangs of a woman that travaileth: I was bowed down at the hearing of it; I was dismayed at the seeing of it.
Derfor er mine hofter fylt av smerte; jeg er grepet av kramper som en fødende kvinne; jeg bøyde meg ned da jeg hørte det, jeg ble slått av skrekk da jeg så det.
Therefore my loins are filled with pain; pangs have seized me, like the pangs of a woman in labor. I was bent over when I heard it; I was dismayed when I saw it.
Therefore are my loins filled with pain: pangs have taken hold upon me, as the pangs of a woman that travaileth: I was bowed down at the hearing of it; I was dismayed at the seeing of it.
Derfor er mine hofter fylt med smerte; kramper har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: Jeg har så vondt at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
Derfor har jeg fått store smerter i lendene, rier har grepet meg som riene til en fødende kvinne. Jeg har blitt bøyd av å høre, og uro har grepet meg ved synet.
Av denne grunn er jeg full av bitter sorg; smerter som fødselssmerter har kommet over meg: Jeg er bøyd ned av sorgen over det jeg hører; jeg er sjokkert over det jeg ser.
Therefore are my loins{H4975} filled{H4390} with anguish;{H2479} pangs{H6735} have taken hold{H270} upon me, as the pangs{H6735} of a woman in travail:{H3205} I am pained{H5753} so that I cannot hear;{H8085} I am dismayed{H926} so that I cannot see.{H7200}
Therefore are my loins{H4975} filled{H4390}{(H8804)} with pain{H2479}: pangs{H6735} have taken hold{H270}{(H8804)} upon me, as the pangs{H6735} of a woman that travaileth{H3205}{(H8802)}: I was bowed down{H5753}{(H8738)} at the hearing{H8085}{(H8800)} of it; I was dismayed{H926}{(H8738)} at the seeing{H7200}{(H8800)} of it.
With this, the raynes of my backe were ful of payne: Panges came vpon me, as vpon a woman in hir trauayle. When I herde it, I was abasshed: and whe I loked vp, I was afrayde.
Therefore are my loynes filled with sorow: sorowes haue taken me as the sorowes of a woman that trauayleth: I was bowed downe when I heard it, and I was amased when I sawe it.
Therfore are my loynes fylled with sorowe, heauinesse hath taken holde vpon me as the panges of a woman that is trauaylyng: it made me stoupe when I heard it, and it vexed me when I sawe it.
Therefore are my loins filled with pain: pangs have taken hold upon me, as the pangs of a woman that travaileth: I was bowed down at the hearing [of it]; I was dismayed at the seeing [of it].
Therefore are my loins filled with anguish; pangs have taken hold on me, as the pangs of a woman in travail: I am pained so that I can't hear; I am dismayed so that I can't see.
Therefore filled have been my loins `with' great pain, Pangs have seized me as pangs of a travailing woman, I have been bent down by hearing, I have been troubled by seeing.
Therefore are my loins filled with anguish; pangs have taken hold upon me, as the pangs of a woman in travail: I am pained so that I cannot hear; I am dismayed so that I cannot see.
For this cause I am full of bitter grief; pains like the pains of a woman in childbirth have come on me: I am bent down with sorrow at what comes to my ears; I am shocked by what I see.
Therefore my thighs are filled with anguish. Pains have taken hold on me, like the pains of a woman in labor. I am in so much pain that I can't hear. I so am dismayed that I can't see.
For this reason my stomach churns; cramps overwhelm me like the contractions of a woman in labor. I am disturbed by what I hear, horrified by what I see.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Som en kvinne gravid og nær sin fødsel, plages og skriker i sine smerter; slik har vi vært foran deg, Herre.
18 Vi har vært svangre, vi har hatt smerte, vi har som det fostret vind; vi har ikke skapt noen frelse på jorden; og jordens innbyggere er ikke falt.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
6 Spør nå, og se om en mann kan føde barn: Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne som føder, og alle ansikter bleke?
24 Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
43 Kongen av Babylon har hørt meldingen om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og smerter som en fødende kvinne.
2 En alvorlig visjon er blitt erklært for meg; den forræderske mann handler svikefullt, og ødeleggeren ødelegger. Dra opp, Elam; omring, Media; all klagen har jeg fått til å opphøre.
19 Min smerte, min smerte! Jeg lider i mitt hjerte; mitt hjerte er urolig i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av basunen, krigsalarmen.
20 Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade over at du har gjort det: Du vil bringe den dagen du har kunngjort, og de skal bli som meg.
4 Mitt hjerte banker, skrekk har skremt meg; skumringen som jeg ønsket er blitt en skjelving for meg.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
6 Der grep skjelving dem, smerte som hos en kvinne i fødsel.
8 og de skal bli grepet av redsel, smerter og sorger skal gripe dem; de skal ha det som en kvinne i fødselsveer. De skal stirre forvirret på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
16 Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.
21 For min sjel var bedrøvet, og jeg ble stikket i hjertet.
10 Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
19 Ve meg for min skade! Min skade er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
4 Mitt hjerte er fylt av smerte inne i meg: Og dødens redsler har falt på meg.
5 Frykt og skjelving har kommet over meg, og redsel har overveldet meg.
14 Jeg har lenge vært taus; jeg har vært stille, og holdt meg tilbake. Nå skal jeg skrike ut som en kvinne i fødsel; jeg skal gispe og stønne samtidig.
27 Mitt hjerte er urolig og finner ikke hvile; plagedager har kommet over meg.
23 Du som bor i Libanon, som bygger rede blant sedertre, hvor skal du bli å beklage deg når smerter kommer over deg, som smerten ved en kvinne i fødsel!
6 Sukk derfor, du menneskesønn, med bristende hofter og i bitterhet, mens du sukker for deres øyne.
7 Og når de spør deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: På grunn av budskapen, for den kommer; hvert hjerte skal smelte, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs, og alle knær bli som vann: se, den kommer, og den skal skje, sier Herren, Gud.
6 Jeg er full av smerte og bøyd ned dypt; jeg sørger hele dagen.
7 For mine hofter er fulle av brennende verk; det er ingen sunnhet i mitt kjøtt.
8 Jeg er kraftløs og sønderknust; jeg stønner på grunn av mitt urolige hjerte.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
10 Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
24 For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine stønn strømmer ut som vann.
25 For det jeg frykter, kommer over meg, og det jeg er redd for, hender meg.
21 For skaden på min folks datter er jeg skadet: Jeg sørger; forundring har grepet meg.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
4 Derfor sa jeg, Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
16 Og nå er min sjel utøst i meg; plagedager har grep om meg.
17 Om natten gnager det i beinene mine, og smertene som gnager meg får ingen ro.
14 Jeg er utøst som vann, alle mine knokler er i ulage; Mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
21 Hva vil du si når han setter over deg dem du selv har lært å være dine venner? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?
13 Hans bueskyttere omgir meg; Han splitter mine nyrer og sparer ikke; Han tømmer min galle på bakken.
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! Mitt hjerte er svakt i meg.
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
4 Derfor er min ånd overveldet i meg; mitt hjerte er øde inni meg.
19 Han tukter ham også med smerte på hans seng, og med kontinuerlig strid i hans bein;
6 Når jeg tenker på det, blir jeg urolig, og skrekk griper meg.
5 Han har bygd mot meg og omgitt meg med bitterhet og trengsel.
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; Mitt øye sløses bort av sorg, ja, min sjel og min kropp.