Jesaja 22:4
Derfor sa jeg, Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
Derfor sa jeg, Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
Derfor sa jeg: Ikke se på meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg skal gråte bittert og anstrenge meg ikke for å trøste meg, på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
Therefore I said, 'Turn away from me, let me weep bitterly. Do not try to comfort me concerning the destruction of my people.'
Derfor sier jeg: «Se bort fra meg, la meg gråte bittert! Forsøk ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.»
Derfor sagde jeg: Seer om fra mig, jeg vil beskeligen græde; haster ikke at trøste mig over mit Folks Datters Ødelæggelse.
Therefore said I, Look away from me; I will weep bitterly, labour not to comfort me, because of the spoiling of the daughter of my people.
Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.
Therefore I said, Look away from me; I will weep bitterly, do not labor to comfort me, because of the destruction of the daughter of my people.
Therefore said I, Look away from me; I will weep bitterly, labour not to comfort me, because of the spoiling of the daughter of my people.
Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.
Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.
Therefore said{H559} I, Look away{H8159} from me, I will weep{H1065} bitterly;{H4843} labor{H213} not to comfort{H5162} me for the destruction{H7701} of the daughter{H1323} of my people.{H5971}
Therefore said{H559}{(H8804)} I, Look away{H8159}{(H8798)} from me; I will weep{H1065} bitterly{H4843}{(H8762)}, labour{H213}{(H8686)} not to comfort{H5162}{(H8763)} me, because of the spoiling{H7701} of the daughter{H1323} of my people{H5971}.
When I perceaued yt, I sayde: awaye fro me, yt I maye wepe bytterly. Take no laboure for to coforte me, as touchinge the destruction of my people.
Therefore said I, Turne away from me: I wil weepe bitterly: labour not to comfort mee for the destruction of the daughter of my people.
Therfore sayde I, Let me alone, and I wyll make lamentation: Ye shall not be able to comfort me because of the destruction of the daughter of my people.
Therefore said I, Look away from me; I will weep bitterly, labour not to comfort me, because of the spoiling of the daughter of my people.
Therefore said I, Look away from me, I will weep bitterly; don't labor to comfort me for the destruction of the daughter of my people.
Therefore I said, `Look ye from me, I am bitter in my weeping, Haste not to comfort me, For the destruction of the daughter of my people.'
Therefore said I, Look away from me, I will weep bitterly; labor not to comfort me for the destruction of the daughter of my people.
For this cause I have said, Let your eyes be turned away from me in my bitter weeping; I will not be comforted for the wasting of the daughter of my people.
Therefore I said, "Look away from me. I will weep bitterly. Don't labor to comfort me for the destruction of the daughter of my people.
So I say:“Don’t look at me! I am weeping bitterly. Don’t try to console me concerning the destruction of my defenseless people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
48 Mitt øye strømmer over av tårer, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
49 Mitt øye renner og slutter ikke, uten stans,
26 O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
11 All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
5 For det er en dag med forvirring, tramp og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i dalen med syner; en sammenbrudd av murene og et rop til fjellene.
1 Å, om mitt hode var et vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! Mitt hjerte er svakt i meg.
19 Se, lyden av min folks datters rop fra et land som er svært langt borte: er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min sinne med sine utskårne bilder og utenlandske tomheter?
21 For skaden på min folks datter er jeg skadet: Jeg sørger; forundring har grepet meg.
18 og la dem haste og fremføre en klagesang for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
19 For en gråtestemme høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt beskjemmet, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta ordene fra hans munn; og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo en sørgesang.
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
19 Ve meg for min skade! Min skade er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er revet over: mine barn har forlatt meg og er borte; det er ingen igjen til å spre mitt telt og sette opp mine teltduker.
4 Den dagen skal de ta opp et ordtak mot dere og sørge i bitter sorg og si: Vi er fullstendig ødelagt; han skifter ut min eiendom. Hvordan tar han den fra meg! Han deler våre jorder til opprørerne.
9 Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er nå trubadur!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
18 Deres hjerte ropte til Herren: O mur av Sions datter, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
20 Ødeleggelse etter ødeleggelse ropes ut; for hele landet er lagt øde; plutselig er mine telt ødelagt og mine tepper på et øyeblikk.
6 For synden til mitt folks datter er større enn Sodomas synd, Som ble omstyrtet i et øyeblikk, uten at noen hender ble lagt på henne.
4 Veiene til Sion sørger, fordi ingen kommer til høytidssamlingen; Alle hennes porter er øde, prestene sukker: Jomfruene er bedrøvet, og hun selv er i bitterhet.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
10 Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
20 Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er tynget av sorg; jeg søkte noen å synes synd på meg, men det var ingen; og etter trøstere, men jeg fant ingen.
12 Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til skallethet og å kne sulle på seg sekkestrie.
17 Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; mine øyne vil gråte sårt og renne med tårer, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
16 Menneskesønn, se, jeg tar fra deg dine øynes lyst med ett slag: likevel skal du verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For skaden din er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
3 Alle dine herskere flyktet sammen, de ble tatt til fange av bueskyttere; alle som ble funnet hos deg ble bundet sammen og flyktet langt bort.
8 For dette, kle dere i sekkestrie, klag og klynk; for Herrens voldsomme vrede er ikke vendt bort fra oss.
3 Derfor er mine lender fylt med angst; smerter har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: jeg er så plaget at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
7 Det skal bli slik at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt: hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg søke trøstere for deg?
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
20 Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.
51 Mitt øye påvirker min sjel på grunn av alle byens døtre.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
8 For når jeg snakker, roper jeg ut; jeg roper, Vold og ødeleggelse! fordi Herrens ord har blitt til spott for meg og til latter hele dagen.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan du har det?
22 Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
8 For dette vil jeg klage og jamre; jeg vil gå bortkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og sørge som strutser.