Klagesangene 1:11
All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
Alt hennes folk stønner, de søker brød; de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å holde livet oppe. Se, HERRE, og se, for jeg er blitt foraktet.
Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.
Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.
Alle hennes folk sukker; de søker brød og har byttet bort sine dyrebare skatter for mat for å lindre sine sultne sjeler: se, O Herre, og vurder; for jeg er blitt redusert til noe avskyelig.
Hele folket hennes sukker mens de leter etter brød. De gir sine skatter for mat, for å gjenopplive sine liv. Se, Herre, og merk deg at jeg er blitt foraktet!
Hele folket sukker mens de søker etter brød. De gir bort sine skatter for mat for å beholde livet. 'Se, Herre, og se hvor lite verdt jeg er blitt.'
Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
Hele hennes folk sukker og leter etter brød; de har byttet sine gledelige ting mot mat for å lindre sin sjel. Se, O HERRE, og merk min nød, for jeg har blitt uverdig.
Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!
All her people groan as they search for bread; they trade their treasures for food to stay alive. "Look, LORD, and consider, for I am despised."
Hennes folk sukker etter brød, de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å få sjelen til å leve. Se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
Alt dens Folk sukker og søger efter Brød, de give deres ønskelige Ting for Mad, at vederqvæge (deres) Sjæl; see, Herre! og sku, at jeg er ringe (agtet)!
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for meat to relieve the soul: see, O LORD, and consider; for I am become vile.
Alle hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat for å gjenopprette sjelen: se, Herre, og betrakt; for jeg er blitt foraktelig.
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for food to relieve the soul: see, O LORD, and consider, for I have become vile.
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for meat to relieve the soul: see, O LORD, and consider; for I am become vile.
Alle hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine skjønne ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og gi akt; for jeg er blitt foraktet.
Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
Mens de sukker dypt, leter alle hennes folk etter brød; de har gitt sine ønskede ting for mat til å gi dem liv: se, Herre, og ta notis; for hun har blitt en skammelig ting.
All her people{H5971} sigh,{H584} they seek{H1245} bread;{H3899} They have given{H5414} their pleasant things{H4261} for food{H400} to refresh{H7725} the soul:{H5315} See,{H7200} O Jehovah,{H3068} and behold;{H5027} for I am become abject.{H2151}
All her people{H5971} sigh{H584}{(H8737)}, they seek{H1245}{(H8764)} bread{H3899}; they have given{H5414}{(H8804)} their pleasant things{H4261}{(H8675)}{H4262} for meat{H400} to relieve{H7725}{(H8687)} the soul{H5315}: see{H7200}{(H8798)}, O LORD{H3068}, and consider{H5027}{(H8685)}; for I am become vile{H2151}{(H8802)}.
All hir people seke their bred with heuynes, & loke what precious thinge euery man hath, that geueth he for meate, to saue his life. Considre (O LORDE) and se, how vyle I am become.
All her people sigh and seeke their bread: they haue giuen their pleasant thinges for meate to refresh the soule: see, O Lorde, and consider: for I am become vile.
All her people seeke their bread with heauinesse, and loke what precious thyng euery man hath, that geueth he for meate to saue his lyfe: Consider O Lorde, and see howe vile I am become.
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for meat to relieve the soul: see, O LORD, and consider; for I am become vile.
All her people sigh, they seek bread; They have given their pleasant things for food to refresh the soul: Look, Yahweh, and see; for I am become abject.
All her people are sighing -- seeking bread, They have given their desirable things For food to refresh the body; See, O Jehovah, and behold attentively, For I have been lightly esteemed.
All her people sigh, they seek bread; They have given their pleasant things for food to refresh the soul: See, O Jehovah, and behold; for I am become abject.
Breathing out grief all her people are looking for bread; they have given their desired things for food to give them life: see, O Lord, and take note; for she has become a thing of shame.
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for food to refresh the soul: look, Yahweh, and see; for I am become abject.
כ(Kaf) All her people groaned as they searched for a morsel of bread. They exchanged their valuables for just enough food to stay alive. Jerusalem Speaks:“Look, O LORD! Consider that I have become worthless!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
15 Herren har kastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt en høytidelig forsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket som i en vinpresse den jomfruelige datteren av Juda.
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
19 Jeg kalte på mine elskere, men de bedro meg: Mine prester og mine eldste ga opp ånden i byen, Mens de søkte mat for å styrke sine sjeler.
20 Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade over at du har gjort det: Du vil bringe den dagen du har kunngjort, og de skal bli som meg.
22 La all deres ondskap komme for deg; Og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er nå trubadur!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
3 Juda er gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor tjeneste; Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens tid.
4 Veiene til Sion sørger, fordi ingen kommer til høytidssamlingen; Alle hennes porter er øde, prestene sukker: Jomfruene er bedrøvet, og hun selv er i bitterhet.
5 Hennes motstandere har blitt overhodet, hennes fiender har fremgang; For Herren har påført henne lidelse for hennes mange overtredelser: Hennes unge barn har gått i fangenskap foran fienden.
6 Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, Og de har mistet styrken foran forfølgeren.
7 Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.
8 Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i sine mødres fang.
4 Derfor sa jeg, Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; Mitt øye sløses bort av sorg, ja, min sjel og min kropp.
10 For livet mitt tæres bort i sorg, og mine år med sukk; Min styrke svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! Mitt hjerte er svakt i meg.
19 Se, lyden av min folks datters rop fra et land som er svært langt borte: er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min sinne med sine utskårne bilder og utenlandske tomheter?
20 Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
9 For jeg har spist aske som brød og blandet min drikk med tårer,
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
9 Matofrene og drikkofrene er tatt bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg; For jeg er ensom og plaget.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
19 Ve meg for min skade! Min skade er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
16 Er ikke maten tatt bort foran våre øyne, ja, glede og jubel fra vår Guds hus?
25 For vår sjel er bøyd ned i støvet; vår kropp holder seg fast til jorden.
21 Og de skal gå gjennom det, hardt plaget og sultne; og når de blir sultne, skal de bli rasende og forbanne sin konge og sin Gud, og de skal se oppover.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde! For vi er fylt med forakt.
5 Hva gjør jeg her nå, sier Herren, når mitt folk blir tatt bort for intet? De som hersker over dem hyler, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
2 Juda sørger, og portene der visner hen, de sitter i svarte klær på bakken; og ropet fra Jerusalem stiger opp.
20 Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er tynget av sorg; jeg søkte noen å synes synd på meg, men det var ingen; og etter trøstere, men jeg fant ingen.
1 Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære.
7 Min sjel nekter å ta i det; det er som avskyelig mat for meg.
11 De har gjort det til en øde; det sørger for meg, er øde; hele landet er øde, fordi ingen tar det til hjertet.
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?
17 for at de skal mangle brød og vann, bli forferdet overfor hverandre og tæres bort i sin synd.
20 Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.