Klagesangene 5:1
Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære.
Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære.
Husk, Herre, hva som har rammet oss; se og legg merke til vår vanære.
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss; se, se på vår fornedrelse.
Herre, husk hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår skam.
Herre, husk hva som har skjedd oss, se på vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss. Se, og legg merke til vår vanære.
Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
Huske, Herre, hva som har rammet oss; betrakt og se vår vanære.
Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.
Remember, LORD, what has happened to us; look and see our disgrace.
Herre, husk hva som har hendt oss. Se, og legg merke til vår vanære!
Herre! kom ihu, hvad der er skeet os, sku og see vor Forhaanelse.
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår vanære.
Remember, O LORD, what has come upon us; consider and behold our disgrace.
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.
Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss: se vår skam.
Remember,{H2142} O Jehovah,{H3068} what is come upon us: Behold,{H7200} and see{H7200} our reproach.{H2781}
Remember{H2142}{(H8798)}, O LORD{H3068}, what is come upon us: consider{H5027}{(H8685)}, and behold{H7200}{(H8798)} our reproach{H2781}.
Call to remebraunce (O LORDE) what we haue suffred, cosidre and se oure cofucion.
Remember, O Lorde, what is come vpon vs: consider, and behold our reproche.
Call to remembraunce (O Lorde) what we haue suffred, consider and see our confusion.
¶ Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what hath befallen us, Look attentively, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what is come upon us: Behold, and see our reproach.
Keep in mind, O Lord, what has come to us: take note and see our shame.
Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.
The People of Jerusalem Pray: O LORD, reflect on what has happened to us; consider and look at our disgrace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Vår arv har gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er foreldreløse, uten far; våre mødre er som enker.
50 Kom i hu, Herre, den skam dine tjenere bærer; hvordan jeg bærer i mitt bryst folkets mange skjellsord,
8 Kom ikke våre forfedres synder i hu mot oss. Må din nåde møte oss raskt, for vi er blitt meget nedbrutt.
51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære; skam har dekket våre ansikter: for fremmede er kommet inn i helligdommene til Herrens hus.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, og forlatt oss så lenge?
21 Vend oss til deg igjen, å Herre, så skal vi vende tilbake; Gjør våre dager som i gamle dager.
22 Men du har fullstendig avvist oss; Du er meget vred på oss.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde! For vi er fylt med forakt.
15 Å Herre, du kjenner meg; husk meg, og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke vekk i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg lidd vanære.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og trengsel?
25 For vår sjel er bøyd ned i støvet; vår kropp holder seg fast til jorden.
16 på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
17 Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
18 Husk dette: Fienden har hånet, Herre, og et uvitende folk har spottet ditt navn.
4 Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem rundt oss.
1 Herre, husk Davids all lidelse;
11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv.
16 Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
17 Av denne grunn er vårt hjerte tomt; på grunn av dette er våre øyne tåkete;
13 Som det står skrevet i Moses lov, er all denne ulykken kommet over oss: men vi har ikke forsøkt å blidgjøre Herren vår Gud, så vi skulle vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
16 Herre, i overensstemmelse med all din rettferdighet, la din vrede og din harme bli vendt bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg; fordi våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en hån for alle rundt oss.
4 Hør, vår Gud, for vi er foraktet, vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gi dem som bytte i fangenskapets land!
9 Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
4 Husk meg, Herre, med den nåde du gir ditt folk; besøk meg med din frelse,
12 Gi våre naboer syvfold igjen i deres fang det spott hvorved de har hånet deg, Herre.
7 Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.
8 Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
6 Husk, Jehova, din barmhjertighet og din kjærlighet; For de har vært fra gammelt av.
7 Kom ikke mine ungdomssynder i hu, eller mine overtredelser: Husk meg etter din kjærlighet, For din godhets skyld, Jehova.
5 Så sier nå Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier.
45 Du har gjort oss til skrap og avfall blant folkeslagene.
13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, siden du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en rest som denne,
22 Reis deg, Gud, og før din sak; husk hvordan de ufornuftige håner deg hele dagen.
7 Siden våre forfedres dager har vi vært skyldige inntil denne dag; og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik det er i dag.
13 Vend tilbake, Herre; hvor lenge? Vær nådig mot dine tjenere.
13 Du gjør oss til en skam for våre naboer, til hån og spott for dem rundt oss.
20 Om vi har glemt navnet på vår Gud eller rakt våre hender til en fremmed gud,
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
11 All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
1 Gud, du har forkastet oss, du har brutt oss ned; du har vært vred, men gjenopprett oss igjen.
12 For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi:
8 Husk dette, og vis at dere er menn; legg det igjen på minnet, dere overtredere.
20 Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda, og si:
12 Vil du holde deg tilbake for dette, Herre? Vil du tie og la oss lide sterkt?
6 For våre fedre har falt fra, og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til.