Jeremia 14:20

Norsk oversettelse av ASV1901

Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 32:5 : 5 Jeg bekjente min synd for deg, og jeg skjulte ikke min misgjerning. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tilgav min syndes skyld. Sala
  • Neh 9:2 : 2 Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
  • 3 Mos 26:40-42 : 40 De skal bekjenne sine synder og sine fedres synder, deres overtredelse som de har gjort mot meg, også det at de har vært imot meg. 41 Slik var jeg også imot dem, og førte dem inn i deres fienders land; hvis så deres uomskårne hjerte ydmyker seg og de tar straffen for sin synd i mot, 42 så vil jeg huske min pakt med Jakob, og min pakt med Isak, og min pakt med Abraham vil jeg huske; og jeg vil huske landet.
  • Jer 3:25 : 25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag; og vi har ikke adlydt Herrens vår Guds stemme.
  • Dan 9:5-8 : 5 vi har syndet, handlet ille, gjort ondskap og gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine bud og dine lover. 6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre, og til hele folket i landet. 7 Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg. 8 Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
  • Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet som våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt. 7 Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det ble tørt; han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han reddet dem fra deres fienders hånd og fridde dem fra fiendens grep. 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake. 12 Da trodde de på hans ord og sang hans pris. 13 Men de glemte raskt hans gjerninger og ventet ikke på hans råd. 14 De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Så ga han dem det de ba om, men sendte kraftløshet i deres sjel. 16 De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams flokk. 18 En ild brøt ut i deres krets, flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilbad en støpt statue. 20 De byttet ut sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i landet Ham og skremmende ting ved Rødehavet. 23 Derfor bestemte han seg for å ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort og hindre at de ble utslettet. 24 Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord, 25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst. 26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen, 27 og spre deres etterkommere blant nasjonene, og spre dem rundt i landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor og spiste ofrene til døde guder. 29 Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen ble stanset. 31 Og dette ble regnet til ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld. 33 For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte overilet med sine lepper. 34 De ødela ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med nasjonene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset av blod. 39 De ble skitnet til av sine gjerninger og opptredde utuktig med sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han foraktet sin arv. 41 Han ga dem i hendene på nasjonene; de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld. 44 Likevel så han deres nød da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn. 46 Han lot dem finne medlidenhet hos alle som tok dem til fange. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra nasjonene, så vi kan gi takk til ditt hellige navn og prise deg. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og la hele folket si: Amen. Lov Herren.
  • Jer 3:13 : 13 Erkjenn bare din misgjerning, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og spredt dine veier til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
  • Luk 15:18-21 : 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk. 20 Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham. 21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
  • 1 Joh 1:7-9 : 7 Men hvis vi vandrer i lyset, slik han er i lyset, har vi fellesskap med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod, renser oss fra all synd. 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
  • 2 Sam 12:13 : 13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
  • 2 Sam 24:10 : 10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men nå, Herre, ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
  • Esra 9:6-7 : 6 Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen. 7 Siden våre forfedres dager har vi vært skyldige inntil denne dag; og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik det er i dag.
  • Job 33:27 : 27 Han synger blant menneskene og sier: Jeg har syndet og fordreid det som var rett, og det gjorde meg ingen nytte:
  • Sal 51:3-4 : 3 For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd står alltid for meg. 4 Mot deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne, så du er rettferdig når du taler, og skyldfri når du dømmer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dan 9:7-9
    3 vers
    84%

    7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.

    8Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.

    9Hos Herren vår Gud finnes barmhjertighet og tilgivelse; for vi har gjort opprør mot ham.

  • 83%

    12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å bringe stor ulykke over oss; for under hele himmelen har det ikke skjedd noe slikt som det som har skjedd i Jerusalem.

    13Som det står skrevet i Moses lov, er all denne ulykken kommet over oss: men vi har ikke forsøkt å blidgjøre Herren vår Gud, så vi skulle vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.

    14Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.

    15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.

    16Herre, i overensstemmelse med all din rettferdighet, la din vrede og din harme bli vendt bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg; fordi våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en hån for alle rundt oss.

  • 83%

    24Men den skammelige tingen har fortært vårt arbeid fra vår ungdom, deres flokker og deres horder, deres sønner og deres døtre.

    25La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag; og vi har ikke adlydt Herrens vår Guds stemme.

  • 5vi har syndet, handlet ille, gjort ondskap og gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine bud og dine lover.

  • 6Vi har syndet som våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt.

  • 7Selv om våre misgjerninger vitner mot oss, handl for ditt navns skyld, Herre; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.

  • 12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi:

  • 21Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.

  • 42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.

  • 7Våre fedre syndet og er borte; og vi bærer deres misgjerninger.

  • 79%

    32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.

    33Allikevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har handlet ondt.

    34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov og har ikke hørt på dine bud og vitnesbyrdene du ga mot dem.

  • 78%

    6Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.

    7Siden våre forfedres dager har vi vært skyldige inntil denne dag; og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik det er i dag.

  • 19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!

  • 17Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.

  • 78%

    13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, siden du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en rest som denne,

    14skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?

    15Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi er en rest som har unnsluppet, slik det er denne dag; se, vi står for deg i vår skyld, for ingen kan stå for deg på grunn av dette.

  • 7Vi har handlet svært korrupt mot deg og ikke holdt budene, forskriftene eller lovene som du ga din tjener Moses.

  • 16Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.

  • 6For våre fedre har falt fra, og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til.

  • 9Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.

  • 76%

    8Kom ikke våre forfedres synder i hu mot oss. Må din nåde møte oss raskt, for vi er blitt meget nedbrutt.

    9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns herlighet. Fri oss ut og tilgi våre synder for ditt navns skyld.

  • 8Du setter våre misgjerninger foran deg, våre hemmelige synder i lyset fra ditt åsyn.

  • 17Herre, hvorfor lar du oss feile fra dine veier og forherder vårt hjerte fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammene som er din arv.

  • 47hvis de da tar seg selv i vare i landet hvor de er ført som fanger, og vender tilbake og anmoder deg i det landet de ble ført bort til, og sier: Vi har syndet og handlet ondt og vært onde,

  • 1Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære.

  • 20Om vi har glemt navnet på vår Gud eller rakt våre hender til en fremmed gud,

  • 3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde! For vi er fylt med forakt.

  • 40De skal bekjenne sine synder og sine fedres synder, deres overtredelse som de har gjort mot meg, også det at de har vært imot meg.

  • 15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, men frels oss, vi ber deg, denne dagen.

  • 75%

    21Vend oss til deg igjen, å Herre, så skal vi vende tilbake; Gjør våre dager som i gamle dager.

    22Men du har fullstendig avvist oss; Du er meget vred på oss.

  • 3Misgjerninger hersker over meg, men våre overgrep vil du tilgi.

  • 7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.

  • 1Å, Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din ondskap.

  • 5Jeg bekjente min synd for deg, og jeg skjulte ikke min misgjerning. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tilgav min syndes skyld. Sala

  • 10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,

  • 37men hvis de kommer til besinnelse i landet hvor de er holdt fanget, og de vender seg om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har handlet skjevt, vi har gjort ondt;

  • 13Erkjenn bare din misgjerning, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og spredt dine veier til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.