Jeremia 14:20
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
Herre, vi erkjenner vår ugudelighet, våre fedres synder, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, HERRE, vår ondskap og våre fedres ugjerninger, for vi har syndet mot deg.
Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.
We acknowledge, LORD, our wickedness and the guilt of our ancestors; indeed, we have sinned against You.
Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd. Vi har syndet mot deg.
Herre! vi kjende vor Ugudelighed, vore Fædres Misgjerning; thi vi have syndet imod dig.
We acknowledge, O LORD, our wickedness, and the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.
We acknowledge, O LORD, our wickedness and the iniquity of our fathers; for we have sinned against You.
We acknowledge, O LORD, our wickedness, and the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
We acknowledge, O Jehovah, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against thee.
We acknowledge, O LORD, our wickedness, and the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.
We knowlege (o LORDE) all oure my?dedes, and the synnes of oure fathers, that we haue offended ye.
We acknowledge, O Lord, our wickednesse and the iniquitie of our fathers: for we haue sinned against thee.
We knowledge (O Lorde) all our misdeedes, and the sinnes of our fathers: for we haue offended thee.
We acknowledge, O LORD, our wickedness, [and] the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.
We acknowledge, Yahweh, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against you.
We have known, O Jehovah, our wickedness, The iniquity of our fathers, For we have sinned against Thee.
We acknowledge, O Jehovah, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against thee.
We are conscious, O Lord, of our sin and of the wrongdoing of our fathers: we have done evil against you.
We acknowledge, Yahweh, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against you.
LORD, we confess that we have been wicked. We confess that our ancestors have done wrong. We have indeed sinned against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.
8Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud finnes barmhjertighet og tilgivelse; for vi har gjort opprør mot ham.
12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å bringe stor ulykke over oss; for under hele himmelen har det ikke skjedd noe slikt som det som har skjedd i Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses lov, er all denne ulykken kommet over oss: men vi har ikke forsøkt å blidgjøre Herren vår Gud, så vi skulle vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
16Herre, i overensstemmelse med all din rettferdighet, la din vrede og din harme bli vendt bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg; fordi våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en hån for alle rundt oss.
24Men den skammelige tingen har fortært vårt arbeid fra vår ungdom, deres flokker og deres horder, deres sønner og deres døtre.
25La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag; og vi har ikke adlydt Herrens vår Guds stemme.
5vi har syndet, handlet ille, gjort ondskap og gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine bud og dine lover.
6Vi har syndet som våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt.
7Selv om våre misgjerninger vitner mot oss, handl for ditt navns skyld, Herre; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi:
21Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
7Våre fedre syndet og er borte; og vi bærer deres misgjerninger.
32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.
33Allikevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har handlet ondt.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov og har ikke hørt på dine bud og vitnesbyrdene du ga mot dem.
6Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
7Siden våre forfedres dager har vi vært skyldige inntil denne dag; og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik det er i dag.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
17Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, siden du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en rest som denne,
14skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?
15Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi er en rest som har unnsluppet, slik det er denne dag; se, vi står for deg i vår skyld, for ingen kan stå for deg på grunn av dette.
7Vi har handlet svært korrupt mot deg og ikke holdt budene, forskriftene eller lovene som du ga din tjener Moses.
16Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
6For våre fedre har falt fra, og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til.
9Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
8Kom ikke våre forfedres synder i hu mot oss. Må din nåde møte oss raskt, for vi er blitt meget nedbrutt.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns herlighet. Fri oss ut og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
8Du setter våre misgjerninger foran deg, våre hemmelige synder i lyset fra ditt åsyn.
17Herre, hvorfor lar du oss feile fra dine veier og forherder vårt hjerte fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammene som er din arv.
47hvis de da tar seg selv i vare i landet hvor de er ført som fanger, og vender tilbake og anmoder deg i det landet de ble ført bort til, og sier: Vi har syndet og handlet ondt og vært onde,
1Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære.
20Om vi har glemt navnet på vår Gud eller rakt våre hender til en fremmed gud,
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde! For vi er fylt med forakt.
40De skal bekjenne sine synder og sine fedres synder, deres overtredelse som de har gjort mot meg, også det at de har vært imot meg.
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, men frels oss, vi ber deg, denne dagen.
21Vend oss til deg igjen, å Herre, så skal vi vende tilbake; Gjør våre dager som i gamle dager.
22Men du har fullstendig avvist oss; Du er meget vred på oss.
3Misgjerninger hersker over meg, men våre overgrep vil du tilgi.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
1Å, Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din ondskap.
5Jeg bekjente min synd for deg, og jeg skjulte ikke min misgjerning. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tilgav min syndes skyld. Sala
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
37men hvis de kommer til besinnelse i landet hvor de er holdt fanget, og de vender seg om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har handlet skjevt, vi har gjort ondt;
13Erkjenn bare din misgjerning, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og spredt dine veier til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.