Esra 9:10
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
Men nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, O vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Men nå, hva skal vi si, vår Gud? Etter alt dette, for vi har forlatt dine bud,
Og nå, hva kan vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, o vår Gud, hva skal vi si videre? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
'But now, our God, what can we say after this? For we have forsaken the commandments'
Hva skal vi da si etter dette, vår Gud? For vi har forlatt dine bud.
Og nu, hvad skulle vi sige, vor Gud! herefter? da vi have forladt dine Bud,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
And now, O our God, what shall we say after this? For we have forsaken Your commandments,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
Nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? for vi har ikke holdt dine lover,
And now, O our God,{H430} what shall we say{H559} after{H310} this? for we have forsaken{H5800} your commandments,{H4687}
And now, O our God{H430}, what shall we say{H559}{(H8799)} after{H310} this? for we have forsaken{H5800}{(H8804)} thy commandments{H4687},
O oure God, what shall we saye now after this? that we haue forsaken thy commaundementes,
And nowe, our God, what shal we say after this? for we haue forsaken thy commandements,
And nowe O our God, what shall we say after this? for we haue forsaken thy commaundementes,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
Now, our God, what shall we say after this? for we have forsaken your commandments,
`And now, what do we say, O our God, after this? for we have forsaken Thy commands,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
And now, O our God, what are we to say after this? for we have not kept your laws,
"Now, our God, what shall we say after this? For we have forsaken your commandments,
“And now what are we able to say after this, our God? For we have forsaken your commandments
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
7 Siden våre forfedres dager har vi vært skyldige inntil denne dag; og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik det er i dag.
8 Men nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en liten stund, for å la oss få en rest til å unnslippe, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt liv i vår trelldom.
9 For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, siden du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en rest som denne,
14 skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi er en rest som har unnsluppet, slik det er denne dag; se, vi står for deg i vår skyld, for ingen kan stå for deg på grunn av dette.
4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde mot dem som elsker ham og holder hans bud,
5 vi har syndet, handlet ille, gjort ondskap og gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine bud og dine lover.
6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre, og til hele folket i landet.
7 Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.
8 Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9 Hos Herren vår Gud finnes barmhjertighet og tilgivelse; for vi har gjort opprør mot ham.
10 Vi har heller ikke lyttet til Herrens, vår Guds, stemme for å følge hans lover, som han gav oss ved sine tjenere profetene.
11 Ja, hele Israel har brutt din lov, vendt bort og ikke lyttet til din stemme: Derfor har forbannelsen blitt utøst over oss, og eden som er skrevet i Guds, tjeneren Moses, lov, fordi vi har syndet mot ham.
12 Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å bringe stor ulykke over oss; for under hele himmelen har det ikke skjedd noe slikt som det som har skjedd i Jerusalem.
13 Som det står skrevet i Moses lov, er all denne ulykken kommet over oss: men vi har ikke forsøkt å blidgjøre Herren vår Gud, så vi skulle vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
7 Vi har handlet svært korrupt mot deg og ikke holdt budene, forskriftene eller lovene som du ga din tjener Moses.
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.
33 Allikevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har handlet ondt.
34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov og har ikke hørt på dine bud og vitnesbyrdene du ga mot dem.
35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, og i det store og fruktbare landet som du la foran dem. De vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
36 Se, i dag er vi tjenere, og det landet som du ga våre fedre til å spise av dets frukt og dets gode sider, se, vi er tjenere i det.
37 Det gir sin rikdom til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over våre dyr etter sitt ønske, og vi er i stor nød.
38 Likevel har vi på grunn av alt denne dag inngått en fast pakt og skrevet den ned; og våre fyrster, våre levitter og våre prester setter sitt segl på den.
6 For våre fedre har falt fra, og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til.
17 Derfor, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans begjæringer, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18 Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en vaktstyrke av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
23 Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
9 Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
17 Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
2 Og Sjechanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud, og har giftet oss med fremmede kvinner fra landets folkeslag. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
3 La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle konene og barna som er født med dem, etter råd fra min herre og de som skjelver ved vår Guds bud; og la det gjøres etter loven.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
10 Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
5 Jeg sa: Jeg bønnfaller deg, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser godhet mot dem som elsker deg og holder dine bud.
10 Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?
10 Men for oss er Herren vår Gud, og vi har ikke forlatt ham. Vi har prester som gjør tjeneste for Herren, Arons sønner, og levitter i sitt arbeid.
12 Hele forsamlingen svarte og sa med høy stemme: Som du har sagt om oss, slik skal vi gjøre.
13 Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for en dag eller to, for vi har kraftig overtrådt i denne saken.
25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag; og vi har ikke adlydt Herrens vår Guds stemme.
3 Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan kongen gjøre for oss?
9 Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?
9 Da skal de svare: Fordi de forlot Herrens, deres Guds, pakt, og tilba andre guder og tjente dem.
47 hvis de da tar seg selv i vare i landet hvor de er ført som fanger, og vender tilbake og anmoder deg i det landet de ble ført bort til, og sier: Vi har syndet og handlet ondt og vært onde,