Joel 1:16
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne, ja, glede og jubel fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne, ja, glede og jubel fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for øynene våre, og fra vår Guds hus gleden og jubelen?
Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
Er ikke maten tatt bort rett foran våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten vi ser, kuttet bort, og gleden og fryden borte fra huset til vår Gud?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne, gleden og fryden borte fra vår Guds hus?
Er ikke maten borte foran øynene våre, og gleden og jubelen fra Guds hus?
Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
Er ikke kjøttofferen revet bort for våre øyne, ja, gleden og fryden fra vårt Guds hus?
Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
Er ikke maten revet bort foran øynene våre, glede og fryd fra vår Guds hus?
Isn’t the food cut off before our eyes, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten borte midt foran øynene våre, gledene og frydene borte fra vår Guds hus?
Mon Maden ikke være afskaaren for vore Øine, (ja) Glæde og Fryd fra vor Guds Huus?
Is not the meat cut off before our eyes, yea, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten avskåret foran våre øyne, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
Is not the food cut off before our eyes, yes, joy and gladness from the house of our God?
Is not the meat cut off before our eyes, yea, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne? Glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne? Gleden og fryden fra vår Guds hus?
Shal not ye meates be taken awaye before oure eyes, the myrth also & ioye from the house of oure God?
Is not the meate cut off before our eyes? & ioy, and gladnesse from the house of our God?
Is not the meate cut of before our eyes, yea mirth and ioy from the house of our God?
Is not the meat cut off before our eyes, [yea], joy and gladness from the house of our God?
Isn't the food cut off before our eyes; Joy and gladness from the house of our God?
Is not before our eyes food cut off? From the house of our God joy and rejoicing?
Is not the food cut off before our eyes, [yea], joy and gladness from the house of our God?
Is not food cut off before our eyes? joy and delight from the house of our God?
Isn't the food cut off before our eyes; joy and gladness from the house of our God?
Our food has been cut off right before our eyes! There is no longer any joy or gladness in the temple of our God!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
9Matofrene og drikkofrene er tatt bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
10Åkeren er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.
11Bli skamfulle, dere bønder, klag, dere som steller vinmarker, for hveten og for byggen; for høsten på marken er gått til grunne.
12Vinstokken har visnet, og fikentreet henger; granatepletreet, palmetreet også, og epletreet, til og med alle markens trær er visnet: for gleden har visnet bort fra menneskene.
13Kle dere i sekkduk og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret; kom, ligg hele natten i sekkduk, dere tjenere for min Gud, for matofrene og drikkofrene er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Hellig en faste, kall sammen til høytidelig samling, samle de gamle og alle som bor i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
15Ve dagen! For Herrens dag er nær, og som en ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
17Frøene råtner under sine jordklumper; låvene ligger øde, kornkamrene brytes ned, for kornet er visnet.
18Hvordan stønner dyrene! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har beite, ja, saueflokkene lider nød.
15Vår hjertes glede er borte; vår dans er blitt til sørgmodighet.
16Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
17Av denne grunn er vårt hjerte tomt; på grunn av dette er våre øyne tåkete;
10Og gleden er tatt bort, og fryd fra den fruktbare marken; i vingårdene skal det ikke være sang, heller ikke jubel; ingen vintråkker skal tråkke ut vin i pressene; jeg har fått vinhøstens rop til å opphøre.
20Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
12Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til skallethet og å kne sulle på seg sekkestrie.
13Men se, glede og lykke, slaktning av okser og slakting av sauer, kjøttspising og vindrikking: la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.
15Se, på fjellene er føttene til ham som kommer med gode nyheter, som forkynner fred! Hold dine fester, Juda, innfri dine løfter; for den onde skal ikke mer gå igjennom deg; han er fullstendig avskåret.
17For selv om fikentreet ikke skal blomstre, heller ikke skal det være frukt på vintrærne; oljetreets arbeid skal mislykkes, og markene skal ikke gi noen mat; flokken skal kuttes av fra innhegningen, og det skal ikke være noe fe i fjøsene.
1Se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, all brødstøtte og all vannstøtte;
11Det er skrik i gatene på grunn av vinen; all glede er blitt mørk, landets glede er borte.
37Og de fredelige innhegningene er brakt til stillhet på grunn av Herrens brennende vrede.
11All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
6Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
14Herrens store dag er nær, den er nær og kommer med hast, lyden av Herrens dag; den sterke mannen roper bittert der.
9Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
4Den dagen skal de ta opp et ordtak mot dere og sørge i bitter sorg og si: Vi er fullstendig ødelagt; han skifter ut min eiendom. Hvordan tar han den fra meg! Han deler våre jorder til opprørerne.
17La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
9I mine ører sier Herren hærskarenes Gud: Mange store og vakre hus skal bli øde, uten innbygger.
5Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen, og på Herrens festdag?
9For så sier hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe til opphør fra dette sted, for deres øyne og i deres dager, stemmer av fryd og glede, brudgomens og brudens røst.
10Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?
8For dette, kle dere i sekkestrie, klag og klynk; for Herrens voldsomme vrede er ikke vendt bort fra oss.
11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
11Se, dager kommer, sier Herren Jehova, at jeg skal sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, eller en tørst etter vann, men etter å høre Jehovas ord.
20som sier: Sannelig, de som reiste seg mot oss, er utryddet, og resten av dem har ilden fortært.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
21For døden har steget opp i våre vinduer, den har trengt inn i våre palasser; for å kutte av barna utenfor, og de unge mennene fra gatene.
16For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
18og la dem haste og fremføre en klagesang for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
19For en gråtestemme høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt beskjemmet, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
24Men den skammelige tingen har fortært vårt arbeid fra vår ungdom, deres flokker og deres horder, deres sønner og deres døtre.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
51Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære; skam har dekket våre ansikter: for fremmede er kommet inn i helligdommene til Herrens hus.
15Hva mener dere, at dere knuser mitt folk og sliper de fattiges ansikt? sier Herren, hærskarenes Gud.
5Våkn opp, dere drankere, og gråt; og klag, alle dere vinelskere, på grunn av den søte vinen, for den er tatt fra deres munn.
33Og glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropet skal ikke være rop.
18Verken deres sølv eller deres gull vil kunne frelse dem på Herrens vredens dag; men hele landet skal fortæres av hans sjalusibrann: for han vil gjøre en ende, ja, en fryktelig ende, på alle dem som bor i landet.
1Ve meg! For jeg er som når sommerfruktene er samlet, som når druene er plukket etter innhøstingen: det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter den første modne fikenen.