Klagesangene 2:18
Deres hjerte ropte til Herren: O mur av Sions datter, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
Deres hjerte ropte til Herren: O mur av Sions datter, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»
Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!
Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela.
Deres hjerte ropte til Herren, «Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke øynenes pupill få ro.»
Deres hjerte ropte til Herren: 'O mur av Sion, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg selv ikke hvile; la ikke ditt hjerte opphøre.'
Deres hjerter ropte til Herren: Zions datters mur! La tårer strømme som en bekk dag og natt, gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupille holde stille.
Deres hjerter ropte til Herren. O datter Sions murer, la dine tårer flyte som en bekk dag og natt. Gi deg ikke ro, la ikke øynene dine stilles.
Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
Deres hjerter roper til Herren: «O mur, du som er Sions datters, la tårer strømme som en elv, dag og natt; hvil ikke – la ikke den dyrebare del av øyet ditt opphøre.»
Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
Deres hjerte ropte til Herren: Muren til datter Sion, la dine tårer renne som en bekk både dag og natt. Gi deg selv ingen hvile, la ikke øyets eple roe seg.
Their heart cried out to the Lord. O wall of the daughter of Zion, let your tears flow like a stream day and night; give yourself no rest, and let your eyes have no respite.
Deres hjerte roper til Herren: Murene til Datteren av Sion, la dine tårer renne som en bekk dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke din øyens pupill være uten ro. Sela.
Deres Hjerte raabte til Herren: (O) Zions Datters Muur! lad Graad flyde ned som en Bæk Dag og Nat, giv dig ingen Hvile, lad din Øiesteen ikke holde stille.
Their heart cried unto the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give thyself no rest; let not the apple of thine eye cease.
Deres hjerte ropte til Herren: O, Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
Their heart cried to the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give yourself no rest; let not the apple of your eye cease.
Their heart cried unto the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give thyself no rest; let not the apple of thine eye cease.
Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg selv ingen hvil; la ikke ditt øyes eplestop!
Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'
La ditt rop gå opp til Herren: O mur til Sions datter, la din gråt flyte ned som en strøm dag og natt; gi deg ingen hvile, la ikke dine øyne holde tilbake sorgens tårer.
Their heart{H3820} cried{H6817} unto the Lord:{H136} O wall{H2346} of the daughter{H1323} of Zion,{H6726} let tears{H1832} run down{H3381} like a river{H5158} day{H3119} and night;{H3915} Give{H5414} thyself no respite;{H6314} let not the apple{H1323} of thine eye{H5869} cease.{H1826}
Their heart{H3820} cried{H6817}{(H8804)} unto the Lord{H136}, O wall{H2346} of the daughter{H1323} of Zion{H6726}, let tears{H1832} run down{H3381}{(H8685)} like a river{H5158} day{H3119} and night{H3915}: give{H5414}{(H8799)} thyself no rest{H6314}; let not the apple{H1323} of thine eye{H5869} cease{H1826}{(H8799)}.
Let thine hert crie vnto the LORDE, O thou cite of the doughter Sion: let thy teares rune downe like a ryuer daye & night: rest not, & let not the aple of thine eye leaue of.
Their heart cryed vnto the Lord, O wall of the daughter Zion, let teares runne downe like a riuer, day and night: take thee no rest, neither let the apple of thine eye cease.
Their heart cryed vnto the Lorde, O thou citie of the daughter Sion: let thy teares runne downe like a riuer day and night, rest not, and let not the apple of thyne eye leaue of.
Their heart cried unto the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give thyself no rest; let not the apple of thine eye cease.
Their heart cried to the Lord: wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give yourself no respite; don't let the apple of your eye cease.
Cried hath their heart unto the Lord; O wall of the daughter of Zion, Cause to go down as a stream tears daily and nightly, Give not rest to thyself, Let not the daughter of thine eye stand still.
Their heart cried unto the Lord: O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give thyself no respite; let not the apple of thine eye cease.
Let your cry go up to the Lord: O wall of the daughter of Zion, let your weeping be flowing down like a stream day and night; give yourself no rest, let not your eyes keep back the drops of sorrow.
Their heart cried to the Lord: wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give yourself no respite; don't let the apple of your eye cease.
צ(Tsade) Cry out from your heart to the Lord, O wall of Daughter Zion! Make your tears flow like a river all day and all night long! Do not rest; do not let your tears stop!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Reis deg, rop ut i natten, ved begynnelsen av nattevaktene; utøs ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn: Løft opp dine hender til ham for livet til dine små barn, som besvimer av hunger ved hver gates hode.
20 Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
48 Mitt øye strømmer over av tårer, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
49 Mitt øye renner og slutter ikke, uten stans,
50 Inntil Herren ser ned og ser fra himmelen.
51 Mitt øye påvirker min sjel på grunn av alle byens døtre.
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
18 og la dem haste og fremføre en klagesang for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
19 For en gråtestemme høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt beskjemmet, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
8 Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
9 Hennes porter er sunket i bakken; han har ødelagt og brutt hennes bommer: Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
10 De eldste av Sions datter sitter på bakken og er stille; de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene til bakken.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i sine mødres fang.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For skaden din er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
1 Å, om mitt hode var et vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!
4 Derfor sa jeg, Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
5 For det er en dag med forvirring, tramp og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i dalen med syner; en sammenbrudd av murene og et rop til fjellene.
6 Jeg har satt vektere på dine murer, Jerusalem; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ikke ro,
7 og gi ham ikke hvile før han oppretter, og før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
17 La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
19 For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
19 Se, lyden av min folks datters rop fra et land som er svært langt borte: er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min sinne med sine utskårne bilder og utenlandske tomheter?
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, uten nåde: I sin vrede har han revet ned Judas datters festninger; han har lagt dem i grus og vanæret riket og dets fyrster.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
10 Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
11 Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
11 All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
2 Juda sørger, og portene der visner hen, de sitter i svarte klær på bakken; og ropet fra Jerusalem stiger opp.
4 Veiene til Sion sørger, fordi ingen kommer til høytidssamlingen; Alle hennes porter er øde, prestene sukker: Jomfruene er bedrøvet, og hun selv er i bitterhet.
8 Og Sions datter er blitt som en hytte i en vingård, som en vaktbu i en agurkåker, som en beleiret by.
17 Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; mine øyne vil gråte sårt og renne med tårer, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
17 Av denne grunn er vårt hjerte tomt; på grunn av dette er våre øyne tåkete;
30 og de skal la sin stemme bli hørt over deg, og skal rope bittert og kaste støv på sine hoder, de skal rulle seg i aske.
12 Vil du holde deg tilbake for dette, Herre? Vil du tie og la oss lide sterkt?
7 Mitt øye blir borttæret av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop. Ikke vær taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
7 Husk, Herre, hva Edoms sønner gjorde på Jerusalems dag, da de sa: Raser den, raser den helt ned til grunnen.
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?
14 Syng, Sions datter; rop ut, Israel; gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
16 Så sier Herren: Hold tilbake din stemme fra gråt og dine øyne fra tårer; for ditt arbeid skal bli belønnet, sier Herren; og de skal komme tilbake fra fiendens land.
1 Byrden for dalen med syner. Hva plager deg nå, siden du har klatret helt opp på takene?
7 Kom bort, Sion, du som bor hos Babylons datter.
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; Mitt øye sløses bort av sorg, ja, min sjel og min kropp.