Klagesangene 3:48
Mitt øye strømmer over av tårer, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
Mitt øye strømmer over av tårer, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
Mitt øye renner som elver av vann over ødeleggelsen av mitt folks datter.
Strømmer av vann renner fra mitt øye over ødeleggelsen av mitt folks datter.
Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter.
Mine øyne flyter med tårer over ødeleggelsen av mitt folks datter.
Mine øyne flyter med elver av vann for mitt folks datter er ødelagt.
Mine øyne renner som elver av vann for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
Mine øyne rant som bekker av tårer over mit folks datters ødeleggelse.
Mine øyne renner med tårer over sammenbruddet til mitt folk.
Mitt øye renner ned med strømmer av vann på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
Mine øyne flyter over som elver med tårer for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
Mitt øye renner ned med strømmer av vann på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
Mine øyne renner med tårer over mitt folks datters ulykkelighet.
Streams of water run down from my eyes because of the destruction of the daughter of my people.
Vannet renner fra mine øyne på grunn av jomfruenes, mitt folks, ødeleggelse.
Mit Øie randt med Vandbække over mit Folks Datters Forstyrrelse.
Mine eye runneth down with rivers of water for the destruction of the daughter of my people.
Mitt øye flyter med elver av vann på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
My eye pours out rivers of water for the destruction of the daughter of my people.
Mine eye runneth down with rivers of water for the destruction of the daughter of my people.
Mitt øye renner med strømmer av vann, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
Elver av vann renner fra mine øyne, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
Vannstrømmer renner fra mine øyne, over mitt folks datters undergang.
Mine eye{H5869} runneth down{H3381} with streams{H6388} of water,{H4325} for the destruction{H7667} of the daughter{H1323} of my people.{H5971}
Mine eye{H5869} runneth down{H3381}{(H8799)} with rivers{H6388} of water{H4325} for the destruction{H7667} of the daughter{H1323} of my people{H5971}.
Whole ryuers of water gu?she out of myne eyes, for the greate hurte of my people.
Mine eye casteth out riuers of water, for the destruction of the daughter of my people.
Whole riuers of water gushe out of mine eyes for the hurt of my people:
Mine eye runneth down with rivers of water for the destruction of the daughter of my people.
My eye runs down with streams of water, for the destruction of the daughter of my people.
Rivulets of water go down my eye, For the destruction of the daughter of my people.
Mine eye runneth down with streams of water, for the destruction of the daughter of my people.
Rivers of water are running down from my eyes, for the destruction of the daughter of my people.
My eye runs down with streams of water, for the destruction of the daughter of my people.
Streams of tears flow from my eyes because my people are destroyed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Mitt øye renner og slutter ikke, uten stans,
50 Inntil Herren ser ned og ser fra himmelen.
51 Mitt øye påvirker min sjel på grunn av alle byens døtre.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
1 Å, om mitt hode var et vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
15 Herren har kastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt en høytidelig forsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket som i en vinpresse den jomfruelige datteren av Juda.
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
4 Derfor sa jeg, Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
5 For det er en dag med forvirring, tramp og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i dalen med syner; en sammenbrudd av murene og et rop til fjellene.
18 og la dem haste og fremføre en klagesang for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
19 For en gråtestemme høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt beskjemmet, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
47 Frykt og fallgruve har kommet over oss, ødeleggelse og ødeleggelse.
136 Bekker av vann renner fra mine øyne, fordi folk ikke holder din lov.
18 Deres hjerte ropte til Herren: O mur av Sions datter, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
7 Mitt øye blir borttæret av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
21 For skaden på min folks datter er jeg skadet: Jeg sørger; forundring har grepet meg.
12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
20 Ødeleggelse etter ødeleggelse ropes ut; for hele landet er lagt øde; plutselig er mine telt ødelagt og mine tepper på et øyeblikk.
26 O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
6 For synden til mitt folks datter er større enn Sodomas synd, Som ble omstyrtet i et øyeblikk, uten at noen hender ble lagt på henne.
19 Se, lyden av min folks datters rop fra et land som er svært langt borte: er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min sinne med sine utskårne bilder og utenlandske tomheter?
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og på mine øyelokk er dødens skygge;
24 For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine stønn strømmer ut som vann.
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; Mitt øye sløses bort av sorg, ja, min sjel og min kropp.
17 Av denne grunn er vårt hjerte tomt; på grunn av dette er våre øyne tåkete;
8 Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
123 Mine øyne lengter etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.
17 Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; mine øyne vil gråte sårt og renne med tårer, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
13 For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.
5 De skal gå oppover Luhiths stigning med vedvarende gråt; for ved Horonajims nedoverbakke har de hørt ropet i nød fra ødeleggelsen.
20 Mine venner håner meg; Men mitt øye utøser tårer til Gud,
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
6 Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.
82 Mine øyne svikter mens jeg venter på ditt ord og spør: Når vil du trøste meg?
9 Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
9 For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
24 Men la rettferd strømme som vann, og rettferdighet som en mektig elv.
7 Mitt øye er også svekket av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
32 Med mer enn Jazers gråt vil jeg gråte over deg, Sibmas vin; dine grener har strakt seg over havet, de nådde helt til Jazers hav: over dine sommerfrukter og over din vin er ødeleggeren kommet.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; for deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å tirre hans herlighets øyne.
10 Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne er borte fra meg.
7 Som en brønn spruter vann, slik spruter hun fram sin ondskap: vold og ødeleggelse høres i henne; foran meg er det alltid sykdom og sår.
3 Derfor er mine lender fylt med angst; smerter har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: jeg er så plaget at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
3 Lyden av rop fra Horonajim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, uten nåde: I sin vrede har han revet ned Judas datters festninger; han har lagt dem i grus og vanæret riket og dets fyrster.