Jeremia 6:7
Som en brønn spruter vann, slik spruter hun fram sin ondskap: vold og ødeleggelse høres i henne; foran meg er det alltid sykdom og sår.
Som en brønn spruter vann, slik spruter hun fram sin ondskap: vold og ødeleggelse høres i henne; foran meg er det alltid sykdom og sår.
Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.
Som en brønn holder vannet sitt friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er det for mitt ansikt sykdom og sår.
Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
Som en brønn som oppbevarer sitt vann, slik holder hun på sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne; sykdom og sår står alltid foran meg.
Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
Som en brønn lar ut vannet sitt, slik lar den ut ondskapen sin; vold og ødeleggelse høres i den, sykdom og sår er alltid foran mitt ansikt.
Liksom en brønn sender ut sine vann, slik sender den ut sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i den; sykdom og sår er stadig foran meg.
Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
Som en kilde utgyter sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og plyndring kan høres i henne, og for meg er det stadig sorg og sår.
Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
Som en brønn holder sitt vann ferskt, slik holder hun sin ondskap fersk. Vold og ødeleggelse høres i henne, sykdom og slag er stadig foran meg.
As a well keeps its water fresh, so she keeps her wickedness fresh. Violence and destruction are heard within her; continually before me, there are sickness and wounds.
Som en brønn holder sitt vann, slik holder hun fast ved sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres der; alltid finnes smerte og sår foran meg.
Som en Brønd udvælder sit Vand, saa lod hun udvælde sin Ondskab; Vold og Ødelæggelse blev hørt i den, Sygdom og Slag er stedse for mit Ansigt.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Som en kilde springer ut sine vann, slik kaster hun ut sin ondskap: vold og plyndring høres i henne; for meg er det konstant sorg og sår.
As a fountain casts out her waters, so she casts out her wickedness; violence and spoil is heard in her; before me continually are grief and wounds.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Som en brønn spruter ut vann, slik spruter hun ut sin ondskap; vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er sykdom og sår foran meg.
Som en brønn graver etter sine vann, slik graver hun etter sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne, stadig er det sykdom og slag for mitt ansikt.
Som en kilde holder vannet kaldt, slik holder hun sin ondskap i seg; lyden av grusom og voldsom oppførsel er i henne; foran meg til alle tider er sykdom og sår.
As a well{H953} casteth forth{H6979} its waters,{H4325} so she casteth forth{H6979} her wickedness:{H7451} violence{H2555} and destruction{H7701} is heard{H8085} in her; before me{H6440} continually{H8548} is sickness{H2483} and wounds.{H4347}
As a fountain{H953} casteth out{H6979}{(H8687)} her waters{H4325}, so she casteth out{H6979}{(H8689)} her wickedness{H7451}: violence{H2555} and spoil{H7701} is heard{H8085}{(H8735)} in her; before me{H6440} continually{H8548} is grief{H2483} and wounds{H4347}.
Like as a codyte aboundeth in water, eue so this citie aboudeth in wickednes. Robbery and vnrightuousnesse is herde in her, sorow & woundes are euer there in my sight.
As the fountaine casteth out her waters, so she casteth out her malice: crueltie and spoyle is continually heard in her before me with sorowe and strokes.
Like as a conduite spouteth out waters, so she spouteth out her wickednesse: Robberie and vnrighteousnesse is hearde in her, sorowe and woundes are euer there in my sight.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually [is] grief and wounds.
As a well casts forth its waters, so she casts forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As the digging of a well, is `for' its waters, So she hath digged `for' her wickedness, Violence and spoil is heard in her, Before My face continually `are' sickness and smiting.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As the spring keeps its waters cold, so she keeps her evil in her: the sound of cruel and violent behaviour is in her; before me at all times are disease and wounds.
As a well casts forth its waters, so she casts forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a well continually pours out fresh water so it continually pours out wicked deeds. Sounds of violence and destruction echo throughout it. All I see are sick and wounded people.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Stå opp, la oss dra opp om natten og ødelegge hennes palasser.
6 For slik har Herren hærskarenes Gud sagt: Hogg ned trær, og kast opp en voll mot Jerusalem: dette er byen som skal besøkes; i henne er det bare undertrykkelse.
10 Dag og natt går de omkring på dens murer; misgjerning og ondskap er midt i den.
11 Urett er midt i den; undertrykkelse og bedrag viker ikke fra dens gater.
8 Bli instruert, Jerusalem, ellers blir min sjel fremmedgjort fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
17 Som voktere av en mark er de rundt henne, fordi hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
18 Din vei og dine gjerninger har frembragt dette for deg; dette er din ondskap, for den er bitter, og den når ditt hjerte.
6 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen, til kjelen med rust som ikke er fjernet! Ta ut stykke for stykke; ingen tildeling er gjort for den.
7 For hennes blod er i hennes midte; hun satte det på den bare klippen; hun helte det ikke på jorden for å dekke det med støv.
8 For å vekke vrede og ta hevn, har jeg satt hennes blod på den bare klippen, så det ikke skulle bli tildekket.
6 Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.
13 For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.
9 For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.
15 Rop rundt henne: hun har overgitt seg; hennes forsvarsverker har falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør også mot henne.
8 Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
1 Ve til den opprørske og urene byen! Til undertrykkerbyen!
5 Hennes motstandere har blitt overhodet, hennes fiender har fremgang; For Herren har påført henne lidelse for hennes mange overtredelser: Hennes unge barn har gått i fangenskap foran fienden.
21 Hvordan er den trofaste byen blitt til en skjøge! Hun som var full av rettferdighet! Rettferd bodde i henne, men nå er der mordere.
10 Judas fyrster er som de som flytter grensesteiner: jeg vil utøse min vrede over dem som vann.
16 Skal dine kilder spres ut, og vannstrømmer i gatene?
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus når hun har gjort fryktelige ting med mange, og det hellige kjøttet er gått bort fra deg? Når du gjør ondt, gleder du deg.
26 For hun har felt mange sårete, ja, en stor mengde er de hun har drept.
20 Men de onde er som det opprørte havet; for det kan ikke roe seg, og dets vann kaster opp slam og skitt.
26 Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
6 Men hun har gjort opprør mot mine påbud og handlet mer ondt enn folkeslagene, og mot mine lover mer enn landene rundt henne; for de har forkastet mine påbud, og hva mine lover angår, har de ikke fulgt dem.
26 Som en forstyrret kilde og en forurenset vår, slik er en rettferdig mann som viker for de onde.
4 Hennes profeter er lettsindige og troløse; hennes prester har vanhelliget helligdommen, de har voldt skade på loven.
1 Ve den blodige byen! Den er full av løgner og plyndring; byttet forsvinner ikke.
14 Å Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i deg?
12 Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
9 Hennes porter er sunket i bakken; han har ødelagt og brutt hennes bommer: Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
12 For rikfolket der er fulle av vold, og innbyggerne taler løgn, og deres tunge i munnen er bedragersk.
13 Derfor har jeg også slått deg med dype sår; jeg har gjort deg øde for dine synder.
7 Ditt land er øde, dine byer er brent med ild; fremmede fortærer landet ditt rett foran øynene dine, og det er øde, som omvelt av fremmede.
12 Nå er hun på gatene, nå på torgene, og på hvert hjørne ligger hun på lur.
8 Jeg vil gjøre denne byen til et skrekkens eksempel og en hisselyd; alle som passerer den, skal bli forferdet og hvisle over alle dens plager.
10 Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
23 Lag kjeden; for landet er fullt av blodige forbrytelser, og byen er full av vold.
12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de høye steder i en skog.
10 Reis dere og dra bort; for dette er ikke deres hvilested; på grunn av urenhet som ødelegger, selv med en svært smertefull ødeleggelse.
15 Dette er den glade byen som bodde bekymringsløst, som sa i sitt hjerte, Jeg er, og det er ingen ved siden av meg: hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyr å ligge i! Alle som passerer henne skal plystre og vifte med hånden.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
11 Derfor er jeg full av Herrens vrede; jeg er trett av å holde den tilbake: hell den ut over barna på gaten, og over forsamlingen av unge menn sammen; for selv mannen med hustruen skal bli tatt, den gamle med den som er fullt av dager.
57 før din ondskap ble avdekket, som på den tid da Syria-døtrene og alle rundt henne hånte deg, filisterdøtrene, som foraktet deg runt omkring.
27 Hennes fyrster i hennes midte er som ulver som river byttet, for å utgyte blod, og å ødelegge sjeler, for å skaffe uredelig vinning.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; for deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å tirre hans herlighets øyne.
21 Hun roper ved travle steder, ved portenes innganger, i byen uttaler hun sine ord: