Esekiel 24:12
Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.
Slit og strev – men den store rusten går ikke av; ilden skal fortære rusten.
Det har vært tungt arbeid, men rusten lar seg ikke lett fjerne. Selv i flammene forsvinner ikke rusten.
Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut med løgner, og hennes store skum er ikke blitt fjernet; hennes skum skal brennes.
Den har gitt meg besvær med sin store urenhet; skummet har ikke gått ut av den, skummet skal fortæres i ilden.
Innvendig tretthet! Urenhetene går ikke bort fra den. Ut av den med mye avskum. I ild skal avskummet bli.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg selv med løgn, og hennes store avskum har ikke forsvunnet fra henne; det skal bli i ilden.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut; men stor er rusten i henne. Med ild skal rusten bort.
She has wearied herself with toil, and her heavy corrosion has not gone from her; her rust will be burned away in the fire.
Men slitet er nytteløst, selv dens mange ruster skal ikke gå bort fra den. Den må brennes i ilden.
Den gjorde (mig) Møie med (idel) Uret, og dens meget Skum udkom ikke af den, dens Skum (skal fortæres) i Ilden.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har trettet seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skum skal være i ilden.
She has wearied herself with lies, and her great scum did not go out of her: her scum shall be in the fire.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har strevet seg ut med slit; likevel går ikke hennes store rust bort fra henne; hennes rust går ikke bort med ild.
Hun har slitt seg ut med trengsler, men den store rusten går ikke ut av henne; i ilden blir rusten hennes.
Jeg har gjort meg selv trett uten nytte: fortsatt har ikke alt avfallet i henne kommet ut, det har en vond lukt.
She hath wearied{H3811} [herself] with toil;{H8383} yet her great{H7227} rust{H2457} goeth not forth{H3318} out of her; her rust{H2457} [goeth not forth] by fire.{H784}
She hath wearied{H3811}{(H8689)} herself with lies{H8383}, and her great{H7227} scum{H2457} went not forth{H3318}{(H8799)} out of her: her scum{H2457} shall be in the fire{H784}.
But it will not go off, there is so moch off it: the rustinesse must be brent out.
She hath wearied her selfe with lyes, and her great skomme went not out of her: therefore her skomme shall be consumed with fire.
She hath weeried her selfe with labour, yet her great scum is not gone of her, in the fire her scum must be consumed.
She hath wearied [herself] with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum [shall be] in the fire.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
`With' sorrows she hath wearied herself, And the abundance of her scum goeth not out of her, In the fire `is' her scum.
She hath wearied [herself] with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust [goeth not forth] by fire.
I have made myself tired to no purpose: still all the waste which is in her has not come out, it has an evil smell.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
It has tried my patience; yet its thick rot is not removed from it. Subject its rot to the fire!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Haug på veden, gjør ilden varm, kok kjøttet godt, og gjør suppen tykk, og la beina bli brent.
11 Så sett den tom på glørne, så den kan bli varm, og kobberet kan brenne, og dens urenhet kan smeltes i den, og rusten kan bli fortært.
13 I din urenhet er det frekkhet; fordi jeg har renset deg, og du ble ikke renset, skal du ikke bli renset fra din urenhet mer, før jeg har latt min vrede mot deg slokne.
8 Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
6 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen, til kjelen med rust som ikke er fjernet! Ta ut stykke for stykke; ingen tildeling er gjort for den.
7 For hennes blod er i hennes midte; hun satte det på den bare klippen; hun helte det ikke på jorden for å dekke det med støv.
18 Ved dine mange synder, ved urettferdigheten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer; derfor brakte jeg frem ild fra din midte; den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden i øynene på alle som så deg.
7 Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
8 Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød, og hun skal bli fullstendig brent med ild, for sterk er Herren Gud som har dømt henne.
9 Og kongene på jorden, som drev utukt og levde i sanselighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne når de ser røyken av hennes brann,
17 Og babylonerne kom til henne i kjærlighetsleiet, og de besmittet henne med sin urenhet, og hun ble forurenset med dem, og hennes sjel ble fremmedgjort fra dem.
18 Så avdekket hun sin urenhet og avdekket sin nakenhet: da ble min sjel fremmedgjort fra henne, som min sjel var blitt fremmedgjort fra hennes søster.
5 For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugjerninger.
7 Alle hennes utskårne bilder skal slås i stykker, alle hennes horelønninger skal brennes opp, og alle hennes avguder vil jeg gjøre øde; for de er samlet fra lønnen til en skjøge, og til lønnen for en skjøge skal de vende tilbake.
10 Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
7 Som en brønn spruter vann, slik spruter hun fram sin ondskap: vold og ødeleggelse høres i henne; foran meg er det alltid sykdom og sår.
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus når hun har gjort fryktelige ting med mange, og det hellige kjøttet er gått bort fra deg? Når du gjør ondt, gleder du deg.
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord.
36 Så sier Herren Jehova: Fordi din skittenhet ble utøst, og din nakenhet ble avdekket gjennom ditt horeliv med dine elskere, og på grunn av alle dine avskylige avguder og blodet av dine barn som du ga dem,
22 Ditt sølv er blitt til slagg, din vin blandet med vann.
24 Menneskesønn, si til henne: Du er et land som ikke er renset, og som ikke har fått regn på indignasjonens dag.
1 Ve til den opprørske og urene byen! Til undertrykkerbyen!
30 Dette skal bli gjort mot deg fordi du har drevet hor med nasjonene, og fordi du er blitt besmittet med deres avguder.
41 De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg i nærvær av mange kvinner. Jeg vil stoppe deg fra å drive hor, og du skal ikke lenger gi hyrer.
4 Se, Herren vil fordrive henne, og han vil slå hennes makt i havet. Hun skal fortæres av ild.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og pyntet med gull, edelstener og perler, og hun holdt i hånden en gullkopp full av styggedommer, av urenheten fra hennes horeri.
5 På hennes panne var det skrevet et navn, MYSTERIUM, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG JORDENS STYGGELIGHETER.
29 Blåsebelgene brener kraftig; blyet fortæres av ilden: forgjeves forsøker de å rense, for de onde blir ikke fjernet.
58 Du har båret din lettsindighet og dine avskyeligheter, sier Jehova.
10 Reis dere og dra bort; for dette er ikke deres hvilested; på grunn av urenhet som ødelegger, selv med en svært smertefull ødeleggelse.
4 fordi den velstående skjøgen, mesterinnen i heksekunst, har forført nasjoner gjennom sitt hor og familier gjennom sine heksekunster.
14 Hun økte også sin urenhet ved å se menn avbildet på veggen, bilder av kaldeerne malt med karmosinrødt,
9 Og det skjedde at gjennom lettsindigheten av hennes hor, ble landet forurenset, og hun begikk ekteskapsbrudd med steiner og trestykker.
28 Og profetene har strøket kalk på dem med løs `mørtel', og sett falske syner, og spådd løgner til dem, og sagt: Så sier Herren Gud, når Herren ikke har talt.
7 Hun gav sin urenhet til dem, de beste mennene i Assyria, og enhver hun lengtet etter, med alle deres avguder besmittet hun seg.
8 Hun opphørte ikke med urenheten sin fra Egypts dager; for i hennes ungdom lå de med henne, og de røret hennes jomfruelighet, og de øste ut sin urenhet over henne.
22 Se, jeg kaster henne på sykeseng, og dem som bedriver hor med henne, i stor trengsel, om de ikke omvender seg fra hennes gjerninger.
22 Som sølv smeltes i midten av ovnen, slik skal dere smeltes i dets midte; og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere.
11 Urett er midt i den; undertrykkelse og bedrag viker ikke fra dens gater.
22 For selv om du vasker deg med aske og bruker mye såpe, forblir din synd synlig foran meg, sier Herren Gud.
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter Baalim? Se din vei i dalen, vit hva du har gjort: du er som en rask kamel som krysser sine stier.
38 Tørke over hennes vann, og de skal tørkes ut; for det er et land med utskårne bilder, og de er gale etter avguder.
30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Jehova, som gjør alt dette, en frekk hores gjerninger!
18 Menneskesønn, Israels hus er blitt slagg for meg: alle er kobber og tinn og jern og bly, i midten av ovnen; de er slagget av sølv.
43 Så sa jeg om henne som var gammel i utroskap, Nå vil de drive hor med henne, og hun med dem.
16 Du tok av dine klær og laget deg høye steder prydet med forskjellige farger og drev hor på dem. Slikt som dette har ikke funnet sted, og skal heller ikke hende.
26 Kom over henne fra ytterste grense; åpne hennes lagre; kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig; la intet av henne bli igjen.
13 Er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folkeslagene arbeider for ilden, og nasjonene møye seg for det som er forgjeves?