Jeremia 15:5

Norsk oversettelse av ASV1901

Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan du har det?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 51:19 : 19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
  • Nah 3:7 : 7 Det skal bli slik at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt: hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg søke trøstere for deg?
  • Jer 21:7 : 7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen fra pesten, fra sverdet og fra hungersnøden, til Nebukadressar, kongen av Babylon, og til deres fiender, og til de som søker deres liv: og han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, heller ikke ha medlidenhet eller nåde.
  • Sal 69:20 : 20 Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er tynget av sorg; jeg søkte noen å synes synd på meg, men det var ingen; og etter trøstere, men jeg fant ingen.
  • Klag 1:12-16 : 12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag. 13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen. 14 Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er sammensnørt, de kommer oppover min hals; han har gjort min styrke til ingen ting: Herren har overgitt meg i deres hender, de jeg ikke klarer å stå imot. 15 Herren har kastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt en høytidelig forsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket som i en vinpresse den jomfruelige datteren av Juda. 16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
  • Klag 2:15-16 : 15 Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de freser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menn kalte fullkommenhet av skjønnhet, hele jordens glede? 16 Alle dine fiender har åpnet munnen vidt mot deg; de freser og gnager tennene; de sier: Vi har oppslukt henne; visst er dette dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett det.
  • Jer 13:14 : 14 Og jeg vil støte dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ikke ha medlidenhet, ikke skåne eller vise barmhjertighet, så jeg ikke ødelegger dem.
  • Jer 16:5 : 5 For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå ikke for å klage eller gråte over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, både miskunn og barmhjertighet.
  • 2 Mos 18:7 : 7 Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham. De spurte hverandre om hvordan det sto til, og så gikk de inn i teltet.
  • Dom 18:15 : 15 De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og spurte ham hvordan det gikk med ham.
  • 1 Sam 10:4 : 4 De vil hilse på deg og gi deg to brød, som du skal ta imot fra dem.
  • 1 Sam 17:22 : 22 David lot sin bagasje bli hos bagasjevokteren, løp til hæren, og hilste sine brødre.
  • 1 Sam 25:5 : 5 Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham fra meg.
  • Job 19:21 : 21 Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner; For Guds hånd har rørt ved meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.

  • 8 Bli instruert, Jerusalem, ellers blir min sjel fremmedgjort fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.

  • 77%

    18 Det er ingen som leder henne av alle sønnene hun har født; heller ingen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har født opp.

    19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?

  • 13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For skaden din er stor som havet: hvem kan helbrede deg?

  • 19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!

  • 4 Jeg vil la dem drives omkring blant alle jordens riker på grunn av Manasse, Hiskias sønn, Judas konge, for det han gjorde i Jerusalem.

  • 12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.

  • 75%

    16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.

    17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.

  • 8 Og mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?

  • 7 Det skal bli slik at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt: hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg søke trøstere for deg?

  • 15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.

  • 74%

    7 Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

    8 Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.

    9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.

  • 2 Juda sørger, og portene der visner hen, de sitter i svarte klær på bakken; og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 19 For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.

  • 15 Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de freser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menn kalte fullkommenhet av skjønnhet, hele jordens glede?

  • 3 Hva vil dere gjøre på straffens dag, og i ødeleggelsen som kommer langveisfra? Til hvem vil dere flykte for hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres herlighet?

  • 15 Der du har vært forlatt og hatet, med ingen som gikk forbi, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.

  • 6 For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren; men se, jeg vil overgi menneskene, hver og en i sin nestes hånd og i sin konges hånd; og de skal slå landet, og jeg vil ikke befri dem fra deres hånd.

  • 1 Løp gjennom gatene i Jerusalem, se og vit, let på de åpne plassene om dere kan finne en mann, om det er noen som handler rettferdig, som søker sannhet; da vil jeg tilgi henne.

  • 35 Hvem blant alle gudene i landene har friet sitt land ut av min hånd, så Herren skulle fri Jerusalem ut av min hånd?

  • 4 Derfor sa jeg, Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 9 For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.

  • 17 For jeg vil helbrede deg og lege dine sår, sier Herren; fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt: Det er Sion, som ingen søker.

  • 73%

    16 Derfor skal du ikke be for dette folket, heller ikke løfte en bønn eller en forbønn for dem; for jeg vil ikke høre på deg.

    17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?

  • 17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.

  • 9 Så sier Herren: På denne måten vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.

  • 14 Å Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i deg?

  • 1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er nå trubadur!

  • 5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem så vedvarende vendt seg bort? De holder fast på bedrag og nekter å vende tilbake.

  • 72%

    12 For så sier Herren: Din skade kan ikke leges, og ditt sår er alvorlig.

    13 Det er ingen som fører din sak, så du kan bli leget: du har ingen medisiner som hjelper.

  • 14 Derfor skal du ikke be for dette folk, heller ikke løfte et rop eller en bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin nød.

  • 29 Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem en klagesang på de nakne høydene; for Herren har forkastet og forlatt denne generasjon av sin vrede.

  • 10 Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne; fryd dere med henne, alle dere som sørger over henne,

  • 5 For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå ikke for å klage eller gråte over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, både miskunn og barmhjertighet.

  • 10 Jeg vil gråte og klage for fjellene, og for markene i ørkenen, en sørgesang, for de er brent opp, så ingen kan vandre gjennom; hverken kan man høre stemmene til buskapen; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet, de er borte.

  • 16 Herre, i overensstemmelse med all din rettferdighet, la din vrede og din harme bli vendt bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg; fordi våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en hån for alle rundt oss.

  • 19 Se, lyden av min folks datters rop fra et land som er svært langt borte: er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min sinne med sine utskårne bilder og utenlandske tomheter?

  • 10 Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?

  • 9 Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?

  • 4 Veiene til Sion sørger, fordi ingen kommer til høytidssamlingen; Alle hennes porter er øde, prestene sukker: Jomfruene er bedrøvet, og hun selv er i bitterhet.

  • 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de er i dag øde og tomme, ingen bor i dem,

  • 1 Hør dette ordet som jeg tar opp som en klagesang over dere, Israels hus.

  • 17 Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; mine øyne vil gråte sårt og renne med tårer, fordi Herrens flokk er tatt til fange.

  • 12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de høye steder i en skog.