Jesaja 51:18
Det er ingen som leder henne av alle sønnene hun har født; heller ingen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har født opp.
Det er ingen som leder henne av alle sønnene hun har født; heller ingen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har født opp.
Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.
Ingen av sønnene hun fødte, veileder henne; ingen av sønnene hun oppdro, støtter henne.
Ingen leder henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
Blant alle barna hun har født, var det ingen som kunne lede henne, og blant alle barna hun har oppdratt, var det ingen som kunne ta henne i hånden.
Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, ingen som holder henne i hånden blant alle sønnene hun har oppdratt.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
Ingen av alle sønnene hun fødte, leder henne, ingen holder henne i hånden, av alle sønnene hun oppfostret.
There is no one to guide her among all the sons she has borne, and no one to take her by the hand among all the sons she has raised.
Blant alle de sønner hun har født, er det ingen som leder henne. Blant alle de sønner hun har oppdratt, er det ingen som holder hennes hånd.
(Der var) ingen af alle de Børn, som hun havde født, der kunde lede hende, og ingen af alle de Børn, som hun havde opdraget, der kunde tage fat paa hendes Haand.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand of all the sons that she hath brought up.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
There is none to guide her among all the sons she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand of all the sons she has raised.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand of all the sons that she hath brought up.
Det er ingen til å lede henne blant alle de sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden blant alle de sønnene hun har oppdratt.
Ingen leder har hun blant alle de sønner hun har født, ingen tar henne i hånden blant alle sønner hun har fostret.
Hun har ingen blant alle sine barn som leder henne; ikke en eneste av sønnene hun har tatt vare på tar henne i hånden.
There is none to guide{H5095} her among all the sons{H1121} whom she hath brought forth;{H3205} neither is there any that taketh{H2388} her by the hand{H3027} among all the sons{H1121} that she hath brought up.{H1431}
There is none to guide{H5095}{(H8764)} her among all the sons{H1121} whom she hath brought forth{H3205}{(H8804)}; neither is there any that taketh{H2388}{(H8688)} her by the hand{H3027} of all the sons{H1121} that she hath brought up{H1431}{(H8765)}.
For amonge all the sonnes whom thou hast begotten, there is not one that maye holde the vp: and not one to lede the by the honde, of all the sonnes that thou hast norished.
There is none to guide her among all the sonnes, whome she hath brought foorth: there is none that taketh her by the hand of all the sonnes that she hath brought vp.
For among all the sonnes whom he hath begotten, there is not one that may holde it vp, and not one to leade it by the hande of all the sonnes that he hath norished.
[There is] none to guide her among all the sons [whom] she hath brought forth; neither [is there any] that taketh her by the hand of all the sons [that] she hath brought up.
There is none to guide her among all the sons whom she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand among all the sons who she has brought up.
There is not a leader to her Out of all the sons she hath borne, And there is none laying hold on her hand Out of all the sons she hath nourished.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand among all the sons that she hath brought up.
She has no one among all her children to be her guide; not one of the sons she has taken care of takes her by the hand.
There is none to guide her among all the sons whom she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand among all the sons who she has brought up.
There was no one to lead her among all the children she bore; there was no one to take her by the hand among all the children she raised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
20 Dine sønner har besvimt, de ligger i alle gatehjørner som en gasell i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds irettesettelse.
18 (Nei, fra min ungdom har han vokst opp med meg som med en far, og henne har jeg veiledet fra min mors liv);
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
2 Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg har vært barnløs og alene, en bortvist, og vandret til og fra? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg ble igjen alene; hvor var disse?
22 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til folkeslagene, og sette opp mitt banner til folkene; de skal bringe dine sønner i sine favner, og dine døtre på sine skuldre.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
10 Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
17 Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som fra Herrens hånd har drukket hans vredes kalk; du har drukket begeret av svimmelhet, og tømte det.
9 Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er nå trubadur!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
3 Juda er gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor tjeneste; Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens tid.
4 Veiene til Sion sørger, fordi ingen kommer til høytidssamlingen; Alle hennes porter er øde, prestene sukker: Jomfruene er bedrøvet, og hun selv er i bitterhet.
5 Hennes motstandere har blitt overhodet, hennes fiender har fremgang; For Herren har påført henne lidelse for hennes mange overtredelser: Hennes unge barn har gått i fangenskap foran fienden.
7 Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.
8 Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
10 Men hun ble ført i fangenskap, hennes små barn ble knust ved hvert gates hjørne, og de kastet lodd om hennes æresmenn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
16 Hun behandler sine unger hardt, som om de ikke var hennes; selv om hennes arbeid er forgjeves, frykter hun ikke;
17 fordi Gud har fratatt henne visdom, og han har ikke gitt henne forståelse.
13 Det er ingen som fører din sak, så du kan bli leget: du har ingen medisiner som hjelper.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.
15 Kan en kvinne glemme sitt dietbarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt livs sønn? Selv om de kan glemme, vil jeg ikke glemme deg.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan du har det?
12 deres mor skal bli fullstendig til skamme; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, hun skal bli den bakerste av nasjonene, en ørken, et tørt land, og en ødemark.
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg berøve dem, så det ikke blir noen igjen: ja, ve dem når jeg drar bort fra dem!
26 Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
56 Den mest delikate og omhyggelige kvinne blant dere, som ikke ville sette fotsålen på bakken av delikatesse og ømhet, hennes øye skal være ondt mot hennes kjæreste mann, og mot sin sønn, og mot sin datter,
57 og mot sitt nyfødte barn som kommer ut mellom hennes føtter, og mot sine barn som hun skal føde; for hun skal i hemmelighet spise dem av mangel på alt, i beleiringen og i den nød som fiendene dine påfører deg i dine byer.
14 Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
5 Ingen lot blikket fylles av medynk for å gjøre noe slikt for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi man hadde avsky for din person, den dagen du ble født.
3 For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette sted, om deres mødre som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
3 Hør på meg, Jakobs hus, og hele Israel, som er blitt båret av meg fra fødselen, som er båret fra mors liv;
3 Ellers vil jeg kle av henne naken, som da hun ble født, gjøre henne som en ørken og sette henne som et tørt land, og drepe henne av tørst.
4 Ja, jeg vil ikke vise barna hennes nåde, for de er utukts barn.
43 Hennes byer er blitt en ødemark, et tørt land, og en ørken, et land hvor ingen mann bor, og ingen sønn av mann ferdes.
22 Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
28 Og når jeg ser, er det ingen mann: blant dem er det ingen rådgiver, som når jeg spør dem, kan svare et ord.
15 Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke lenger.
1 Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte; bryt ut i lovsang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer. For flere er de forlattes barn enn de som har en ektemanns barn, sier Herren.
15 Rop rundt henne: hun har overgitt seg; hennes forsvarsverker har falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør også mot henne.
11 Når dens greiner vissner, skal de brytes av; kvinnene skal komme og sette dem i brann; for det er et folk uten forstand: derfor skal han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i sine mødres fang.
18 Vi har vært svangre, vi har hatt smerte, vi har som det fostret vind; vi har ikke skapt noen frelse på jorden; og jordens innbyggere er ikke falt.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
16 Og folket de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, deres sønner, eller deres døtre: for jeg vil øse ut deres ondskap over dem.