Esekiel 19:14
Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
En ild brøt ut fra dens greiner og fortærte dens frukt. Nå er det ingen sterk gren igjen, ingen ledersstav. Dette er en klage, og den har blitt en uforanderlig klage.
Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
Og ild kom fra en av greinene hennes, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk stang som septer til å herske. Dette er en sørgesang, og skal være til sørgesang.
Og ild er kommet ut fra en av grenene, som har fortært frukten, så det er ingen sterk gren igjen til herskerstav; dette er en klagesang og skal være til en klagesang.
En ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så det ikke er en sterk gren igjen, en stav for herskere. Dette er en klagesang og den har blitt til en klagesang.
Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Ilden har brent gjennom en av stengene i hennes grener, som hadde fortært hennes frukt, slik at hun ikke har en sterk stang å være et herskerscepter med. Dette er en sørgesang og skal forbli en sørgesang.
Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Ild gikk ut fra en av dens sterke grener, fortærte dens frukt. Det var ingen sterk stav igjen, ingen stav til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt en klagesang.
Fire went out from its branch, consuming its fruit. There was no strong rod left in it, no scepter fit to rule. This is a lamentation, and it has become a lamentation.
Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.
Og der er en Ild udgangen af en Kjep, (af de stærke) Qviste derpaa, som fortærede dets Frugt, at der er ikke en stærk Kjep (mere) paa det til et Spiir til at herske; det er et Klagemaal og skal være til et Klagemaal.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
Og en ild er gått ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stang til å være et septer for å herske. Dette er en klagesang, og den skal brukes til klagesang.
And fire has gone out from a rod of her branches, which has devoured her fruit, so that she has no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
Illen har gått ut av stengene på dens grener, den har fortært dens frukt, slik at ingen sterk stang er igjen til å bli et spir for å herske. Dette er en klagesang, og skal være en klagesang.
Og ild går ut fra en av dens greiner, dens frukt er fortært, og den har ingen sterk grein—ikke et septer til å herske, dette er en klagesang, og det er en klagesang!
Og ild har gått ut fra hennes stang, forårsaker ødeleggelsen av hennes greiner, slik at det ikke er noen sterk stang i henne til å være herskerens myndighetsstav. Dette er en klagesang, og det var for en klagesang.
And fire{H784} is gone out{H3318} of the rods{H4294} of its branches,{H905} it hath devoured{H398} its fruit,{H6529} so that there is in it no strong{H5797} rod{H4294} to be a sceptre{H7626} to rule.{H4910} This is a lamentation,{H7015} and shall be for a lamentation.{H7015}
And fire{H784} is gone out{H3318}{(H8799)} of a rod{H4294} of her branches{H905}, which hath devoured{H398}{(H8804)} her fruit{H6529}, so that she hath no strong{H5797} rod{H4294} to be a sceptre{H7626} to rule{H4910}{(H8800)}. This is a lamentation{H7015}, and shall be for a lamentation{H7015}.
And there is a fyre gone out of hir stalkes, which hath bret vp hir braunches and hir frute: so that she hath no mo stronge stalkes, to be staues for officers. This is a piteous and miserable thinge.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath deuoured her fruite, so that she hath no strong rod to be a scepter to rule: this is a lamentation and shalbe for a lamentation.
And there is a fire gone out of the rodde of her brauches, it hath deuoured her fruite, so that she hath no strong rodde for a scepter to rule: This is a lamentation, and shalbe for a lamentation.
And fire is gone out of a rod of her branches, [which] hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod [to be] a sceptre to rule. This [is] a lamentation, and shall be for a lamentation.
Fire is gone out of the rods of its branches, it has devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And go forth doth fire from a rod of its boughs, Its fruit it hath devoured, And it hath no rod of strength -- a sceptre to rule, Lamentation it `is' -- and it is for a lamentation!'
And fire is gone out of the rods of its branches, it hath devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire has gone out from her rod, causing the destruction of her branches, so that there is no strong rod in her to be the ruler's rod of authority. This is a song of grief, and it was for a song of grief.
Fire is gone out of the rods of its branches, it has devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
A fire has gone out from its branch; it has consumed its shoot and its fruit. No strong branch was left in it, nor a scepter to rule.’ This is a lament song, and has become a lament song.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Den hadde sterke stenger til herskerstaver, og dens høyde nådde opp mellom de tette grenene, og den ble sett i sin høyde med mengden av sine grener.
12 Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket dens frukt; dens sterke stenger ble brutt av og tørket, og ilden fortærte dem.
13 Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
10 For den befestede byen er ensom, en bosted forlatt og forlatt, som en ørken: der skal kalven beite, der skal den legge seg, og fortære dens grener.
11 Når dens greiner vissner, skal de brytes av; kvinnene skal komme og sette dem i brann; for det er et folk uten forstand: derfor skal han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
7 De har ødelagt min vinranke og ribbet fikenreet mitt: de har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
12 Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
11 Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
12 Hvorfor har du brutt ned dens murer, så alle som går forbi, plukker av den?
5 Se, da det var helt, var det ikke brukbart til noe arbeid: hvor mye mindre skal det være brukbart til noe arbeid når ilden har fortært det, og det er brent?
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
9 Landet sørger og visner; Libanon er satt i forvirring og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel rister av sine blader.
12 Vinstokken har visnet, og fikentreet henger; granatepletreet, palmetreet også, og epletreet, til og med alle markens trær er visnet: for gleden har visnet bort fra menneskene.
9 Den dagen skal deres sterke byer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn; og det skal bli en øde.
16 Hans røtter skal tørke under ham, og toppen skal kuttes av over ham.
16 Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert med fin frukt. Med støyen av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brukket.
1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2 Klag, du furutre, for sederen er falt, de edle er ødelagt; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
18 For ugudelighet brenner som ild; den fortærer tistler og tornebusker, ja, den antenner skogens kratt, og de ruller oppover i en røyksøyle.
19 Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
18 Det skal ødelegge hans skogs herlighet og hans fruktbare mark, sjel og kropp; det skal være som når en fane-bærer besvimer.
5 For før innhøstingen, når blomstringen er over og blomsten blir til en modnende drue, vil han skjære av kvistene med beskjæringskniver, og de spredte grenene skal han fjerne og hugge ned.
9 Si: Så sier Herren Gud: Skal den ha fremgang? Skal han ikke dra opp røttene og kutte av frukten, så den visner; slik at alle dens nye skudd visner? Ikke ved en sterk arm eller mange folk kan den bli hevet opp fra sine røtter.
12 Jeg vil gjøre hennes vinstokker og fikentrær øde, de hun sa hennes elskere hadde gitt henne, og jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.
16 Det er brent med ild, det er kuttet ned; de går til grunne ved ditt ansikts trusler.
14 Og jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren; og jeg vil tenne en ild i hennes skog, og den skal fortære alt som er rundt omkring henne.
8 For markerne i Hesjbon og vintreet i Sibma visner; herskerne over folkeslagene har brutt ned de fineste grener, som nådde helt til Jaeser, som spredte seg ut i ørkenen; dens skudd spredte seg, de passerte over havet.
9 Derfor vil jeg gråte med Jaesers gråt for Sibmas vintre; jeg vil vanne deg med mine tårer, Hesjbon og Eleale; for over dine sommerfrukter og over din høst har krigsropet falt.
13 Jeg vil helt utrydde dem, sier Herren: det skal ikke være druer på vintreet, heller ikke fikner på fikentreet, og bladet skal visne; og det som jeg har gitt dem, skal gå fra dem.
26 Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
17 For selv om fikentreet ikke skal blomstre, heller ikke skal det være frukt på vintrærne; oljetreets arbeid skal mislykkes, og markene skal ikke gi noen mat; flokken skal kuttes av fra innhegningen, og det skal ikke være noe fe i fjøsene.
30 For dere skal bli som en eik hvis blad visner, og som en hage som ikke har vann.
7 Jeg skal forberede en ødelegger mot deg, hver med sine våpen; og de skal felle dine utvalgte sedrer og kaste dem i ilden.
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
11 Vold har reist seg til en stav av ugudelighet; ingen av dem skal forbli, verken av deres mangfoldighet eller rikdom; det skal heller ikke være noen fremstående blant dem.
10 Jeg vil gråte og klage for fjellene, og for markene i ørkenen, en sørgesang, for de er brent opp, så ingen kan vandre gjennom; hverken kan man høre stemmene til buskapen; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet, de er borte.
12 De skal slå brystene for de skjønne marker, for de fruktbare vinrankene.
14 Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
24 Derfor, som ildens tunge fortærer stråene, og som tørt gress synker ned i flammen, skal deres rot være som råttenskap, og deres blomst skal blåse bort som støv; for de har forkastet loven av Herren hærskarenes Gud og foraktet Den Hellige av Israels ord.
17 Frøene råtner under sine jordklumper; låvene ligger øde, kornkamrene brytes ned, for kornet er visnet.
17 Alle som er rundt ham, klag over ham, alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er staven som var sterk, brutt, den vakre staven!'
14 slik at ingen av alle trærne ved vannet skal løfte seg i høyde eller sette sin topp blant de tette grenene, og ingen sterke trær skal stå opp i høyde, alle som drikker vann: for de er alle gitt til døden, til jordens dyp, i den største blant menneskene, med dem som går ned i graven.
6 Jeg skal legge den øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, men torne og tistler skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle på den.
9 Hennes porter er sunket i bakken; han har ødelagt og brutt hennes bommer: Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
6 Sverdet skal falle over byene deres, og ødelegge deres porter, og fortære dem på grunn av deres egne planer.
12 Folket skal være som brent kalk, som torner som blir kuttet og brennes i ilden.
9 Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
17 Og i alle vingårdene skal det være klage, for jeg vil gå igjennom midt iblant dere, sier Herren.
1 Det skal skyte en kvist fra Isais stubb, og en gren fra hans røtter skal bære frukt.