Jesaja 1:30
For dere skal bli som en eik hvis blad visner, og som en hage som ikke har vann.
For dere skal bli som en eik hvis blad visner, og som en hage som ikke har vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som et eiketre hvis blader visner, og som en hage uten tilgang på vann.
For dere skal være som en eik som feller bladene, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
For dere skal være som en eik hvis løv visner, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en terpentintre med visne blader, og som en have uten vann.
For you will be like a terebinth whose leaves wither, and like a garden without water.
For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
Thi I skulle være som en Eeg, der fælder sit Blad, og som en Have, hvori der ikke er Vand.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For dere skal være som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
For you shall be as an oak whose leaf fades, and as a garden that has no water.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For dere skal være som en eik hvis blad visner, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
For dere vil bli som et tre hvis blader har blitt tørre, og som en hage uten vann.
For ye shall be as an oak{H424} whose leaf{H5929} fadeth,{H5034} and as a garden{H1593} that hath no water.{H4325}
For ye shall be as an oak{H424} whose leaf{H5929} fadeth{H5034}{(H8802)}, and as a garden{H1593} that hath no water{H4325}.
ye shalbe as an oke whose leaues are fallen awaye, and as a garden that hath no moystnesse.
For ye shalbe as an oke, whose leafe fadeth: and as a garden that hath no water.
For ye shalbe as a tree whose leaues are fallen away, and as a garden that hath no moystnesse.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For you shall be as an oak whose leaf fades, And as a garden that has no water.
For ye are as an oak whose leaf is fading, And as a garden that hath no water.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For you will be like a tree whose leaves have become dry, and like a garden without water.
For you shall be as an oak whose leaf fades, and as a garden that has no water.
For you will be like a tree whose leaves wither, like an orchard that is unwatered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Men forbryterne og synderne skal gå til grunne sammen, og de som forlater Herren skal bli ødelagt.
29 For de skal bli skamfulle over de eiketrær dere har begjært, og dere skal bli vanæret for de hagene dere har valgt.
31 Og den sterke skal bli som tøv, og hans arbeid som en gnist; og de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.
8 For han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut ved elven, og som ikke frykter når heten kommer, men som har grønne blader; han bekymrer seg ikke i tørkeåret og slutter ikke å bære frukt.
14 slik at ingen av alle trærne ved vannet skal løfte seg i høyde eller sette sin topp blant de tette grenene, og ingen sterke trær skal stå opp i høyde, alle som drikker vann: for de er alle gitt til døden, til jordens dyp, i den største blant menneskene, med dem som går ned i graven.
11 Bli skamfulle, dere bønder, klag, dere som steller vinmarker, for hveten og for byggen; for høsten på marken er gått til grunne.
12 Vinstokken har visnet, og fikentreet henger; granatepletreet, palmetreet også, og epletreet, til og med alle markens trær er visnet: for gleden har visnet bort fra menneskene.
12 Mens det ennå er grønt og ikke kuttet ned, visner det raskere enn noe annet gress.
20 Deres styrke skal brukes forgjeves, for deres land skal ikke gi avling, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
6 For han skal bli som en busk i ørkenen, og han skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på skrinn jord i ørkenen, i et saltland uten beboere.
6 Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som almetrær plantet av Herren, som sedertre ved vannene.
8 Om roten i jorden blir gammel og stammen dør i bakken;
9 Så vil det spire ved lukten av vann, og sette grener som en plante.
3 Han er som et tre plantet ved rennende vann, som bærer frukt i rett tid, og hvis blad ikke visner. Alt han gjør, skal lykkes.
18 Det skal ødelegge hans skogs herlighet og hans fruktbare mark, sjel og kropp; det skal være som når en fane-bærer besvimer.
17 For selv om fikentreet ikke skal blomstre, heller ikke skal det være frukt på vintrærne; oljetreets arbeid skal mislykkes, og markene skal ikke gi noen mat; flokken skal kuttes av fra innhegningen, og det skal ikke være noe fe i fjøsene.
2 For de skal snart bli hogget ned som gresset og visne som det grønne gresset.
9 Den dagen skal deres sterke byer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn; og det skal bli en øde.
10 For du har glemt frelsens Gud og ikke husket styrkens klippe; derfor planter du vakre planter og setter dem om med fremmede skudd.
11 På plantingsdagen setter du en hev omkring, og om morgenen får du frøet til å blomstre; men høsten forsvinner på sorgens og lidelsens dag.
17 Frøene råtner under sine jordklumper; låvene ligger øde, kornkamrene brytes ned, for kornet er visnet.
9 Si: Så sier Herren Gud: Skal den ha fremgang? Skal han ikke dra opp røttene og kutte av frukten, så den visner; slik at alle dens nye skudd visner? Ikke ved en sterk arm eller mange folk kan den bli hevet opp fra sine røtter.
10 Ja, se, når den er plantet, skal den ha fremgang? Skal den ikke visne fullstendig når østavinden treffer den? Den skal visne der den vokste opp.
16 Hans røtter skal tørke under ham, og toppen skal kuttes av over ham.
4 og den visnende blomsten av hans herlige skjønnhet, som er på toppen av den frodige dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren; når den som ser den ser den, mens den ennå er i hånden hans, spiser han den opp.
27 Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp.
10 For som sammenfiltrede torner, og drankne som av deres drikk, blir de fullstendig fortært som tørr halm.
11 Og Herren skal lede deg stadig, og metter din sjel på tørre steder, og gjør dine ben sterke; og du skal være som en vannrik hage, som en kilde, hvis vann ikke svikter.
9 Landet sørger og visner; Libanon er satt i forvirring og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel rister av sine blader.
11 Dere skal bli fylt av agner, og føde strå: deres ånd er en ild som skal fortære dere.
12 Folket skal være som brent kalk, som torner som blir kuttet og brennes i ilden.
14 Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
10 For den befestede byen er ensom, en bosted forlatt og forlatt, som en ørken: der skal kalven beite, der skal den legge seg, og fortære dens grener.
11 Når dens greiner vissner, skal de brytes av; kvinnene skal komme og sette dem i brann; for det er et folk uten forstand: derfor skal han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
26 Derfor hadde deres innbyggere liten makt, de ble forskrekket og skammet seg; de var som gresset på marken, og som den grønne urten, som gresset på hustakene og som kornet som har visnet før det vokser opp.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
24 Ja, de er knapt plantet, de er knapt sådd, knapt har deres stilk rotfestet seg i jorden, så blåser han på dem, og de visner, og stormen feier dem bort som strå.
2 Klag, du furutre, for sederen er falt, de edle er ødelagt; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
6 Om morgenen blomstrer det og vokser; om kvelden skjæres det av og visner.
6 Hans grener skal spre seg, og hans skjønnhet skal være som et oliventre, og duften hans som Libanon.
7 Engene ved Nilen, ved Nils bredder, og alle de sådde feltene ved Nilen, skal bli tørre, bli ført bort og ikke mer finnes.
32 Det skal oppfylles før hans tid, og hans gren skal ikke bli grønn.
11 Som vann forsvinner fra sjøen, og elven tørker og går tom;
10 Derfor holder himmelen dugg tilbake for dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
6 La dem bli som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp;
6 For Nimrims vann skal bli ødelagt; gresset er visnet bort, den spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
13 I stedet for torner skal sypressen vokse opp, og i stedet for tistler skal myrten vokse opp. Dette skal være til ære for Herren, et evig tegn som aldri skal bli utslettet.
12 Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket dens frukt; dens sterke stenger ble brutt av og tørket, og ilden fortærte dem.
16 For som dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag drikke stadig; ja, de skal drikke og sluke, og bli som om de aldri hadde vært.
15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østavind komme, Herrens ånde fra ørkenen; og hans kilde skal bli tørr, og hans brønn bli uttørket; han skal rane til seg skatten av alle kostbare kar.