Esekiel 19:12
Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket dens frukt; dens sterke stenger ble brutt av og tørket, og ilden fortærte dem.
Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket dens frukt; dens sterke stenger ble brutt av og tørket, og ilden fortærte dem.
Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.
Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.
Men den ble revet opp i sinne og kastet til jorden; vinden fra øst tørket ut dens frukt; den sterke grenen brakk og ble visnet, og ilden fortærte den.
Men hun ble rykket opp i vrede, kastet på bakken, og østavinden tørket opp hennes frukt; hennes sterke grener ble brutt av og visnet, og ilden fortærte dem.
Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned på bakken, og østvinden tørket opp frukten hennes; hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
Da ble det revet opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket fruktene; de sterke grenene ble brutt og ble tørre, ild fortærte dem.
Men i vrede ble den rykket opp, kastet til jorden, østens vind tørket ut dens frukt, dens sterke grener ble brukket av og fortært av ild.
Men hun ble rykket opp i sinne, hun ble kastet til jorden, og østvinden tørket opp hennes frukt: hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned til jorden, og østvinden tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger ble brutt og visnet, og ilden fortærte dem.
Men hun ble rykket opp i sinne, hun ble kastet til jorden, og østvinden tørket opp hennes frukt: hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
Men den ble løsnet i vrede, kastet til jorden, og østenvinden tørket opp dens frukt. Dens sterke stenger ble revet av, tørket opp, og ild fortærte dem.
But it was uprooted in fury, cast to the ground. The east wind dried out its fruit. Its strong branches were broken off and dried up, consumed by fire.
Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden; østvinden tørket dens frukt, dens sterke grener ble brutt av og visnet, ilden fortærte dem.
da blev det oprykket i Grumhed, kastet til Jorden, og Østenvind tørrede dets Frugter; dets stærke Kjeppe bleve brudte og bleve tørre, Ild fortærede dem.
But she was plucked up in fury, she was cast down to the ground, and the east wind dried up her fruit: her strong rods were broken and withered; the fire consumed them.
Men hun ble revet opp i vrede, kastet til jorden, og østavinden tørket hennes frukt: hennes sterke stenger ble knust og visnet; ilden fortærte dem.
But she was plucked up in fury, she was cast down to the ground, and the east wind dried up her fruit; her strong rods were broken and withered; the fire consumed them.
But she was plucked up in fury, she was cast down to the ground, and the east wind dried up her fruit: her strong rods were broken and withered; the fire consumed them.
Men den ble rykket opp i vrede, kastet ned på jorden, og østvinden tørket ut dens frukt: de sterke stengene ble brutt av og visnet; ilden fortærte dem.
Og den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østens vind tørket dens frukt, brutt og visnet ble dens sterke grein, ild har fortært den.
Men hun ble rykket opp i brennende vrede og lagt lavt på jorden; østavinden kom, tørket henne opp, og grenene hennes ble brutt av; hennes sterke stav ble tørr, ilden fortærte den.
she was roted out in displeasure, and cast downe to the grounde. The East wynde dryed vp hir frute, hir stronge stalkes were broken of, wythered and brent in the fyre.
But she was plucked vp in wrath: she was cast downe to the ground, & the East winde dried vp her fruite: her branches were broken, & withered: as for the rod of her strength, the fire consumed it.
But she was pluckt vp in wrath, cast out vpon the grounde, the east wynde dryed vp her fruite her braunches were broken of & withered, as for the roddes of her strength, the fire consumed them.
But she was plucked up in fury, she was cast down to the ground, and the east wind dried up her fruit: her strong rods were broken and withered; the fire consumed them.
But it was plucked up in fury, it was cast down to the ground, and the east wind dried up its fruit: its strong rods were broken off and withered; the fire consumed them.
And it is plucked up in fury, To the earth it hath been cast, And the east wind hath dried up its fruit, Broken and withered hath been the rod of its strength, Fire hath consumed it.
But it was plucked up in fury, it was cast down to the ground, and the east wind dried up its fruit: its strong rods were broken off and withered; the fire consumed them.
But she was uprooted in burning wrath, and made low on the earth; the east wind came, drying her up, and her branches were broken off; her strong rod became dry, the fire made a meal of it.
But it was plucked up in fury, it was cast down to the ground, and the east wind dried up its fruit: its strong rods were broken off and withered; the fire consumed them.
But it was plucked up in anger; it was thrown down to the ground. The east wind dried up its fruit; its strong branches broke off and withered– a fire consumed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
14Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
10Din mor var som en vinstokk i blodet ditt, plantet ved vannene; den var fruktbar og full av grener på grunn av det rikelige vannet.
11Den hadde sterke stenger til herskerstaver, og dens høyde nådde opp mellom de tette grenene, og den ble sett i sin høyde med mengden av sine grener.
10Fjellene ble dekket av dens skygge, og grenene var som Guds sedertrær.
11Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
12Hvorfor har du brutt ned dens murer, så alle som går forbi, plukker av den?
4Den brøt av det høyeste skuddet av de unge kvistene og førte det til et handelsland; den satte det i en kjøpmannsby.
5Den tok også av landets frø og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann; den satte det som et piletre.
6Og det vokste og ble til en bred vinranke av lav vekst, hvor grenene vendte mot den, og røttene var under den. Så den ble en vinranke som skjøt ut greiner og skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den og skjøt sine grener mot den fra plantestedet, for at den skulle vanne den.
8Den var plantet i god jord ved mange vann for at den skulle bære grener, bære frukt og bli en vakker vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den ha fremgang? Skal han ikke dra opp røttene og kutte av frukten, så den visner; slik at alle dens nye skudd visner? Ikke ved en sterk arm eller mange folk kan den bli hevet opp fra sine røtter.
10Ja, se, når den er plantet, skal den ha fremgang? Skal den ikke visne fullstendig når østavinden treffer den? Den skal visne der den vokste opp.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
16Hans røtter skal tørke under ham, og toppen skal kuttes av over ham.
16Det er brent med ild, det er kuttet ned; de går til grunne ved ditt ansikts trusler.
11vil jeg gi den i hendene på den mektige blant nasjonene; han skal behandle den hardt; jeg har jaget den bort for dens ondskaps skyld.
12Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
7De har ødelagt min vinranke og ribbet fikenreet mitt: de har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
11Når dens greiner vissner, skal de brytes av; kvinnene skal komme og sette dem i brann; for det er et folk uten forstand: derfor skal han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
16Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert med fin frukt. Med støyen av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brukket.
17For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv ved å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
12Jeg vil gjøre hennes vinstokker og fikentrær øde, de hun sa hennes elskere hadde gitt henne, og jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.
5For før innhøstingen, når blomstringen er over og blomsten blir til en modnende drue, vil han skjære av kvistene med beskjæringskniver, og de spredte grenene skal han fjerne og hugge ned.
14Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
18For ugudelighet brenner som ild; den fortærer tistler og tornebusker, ja, den antenner skogens kratt, og de ruller oppover i en røyksøyle.
24Ja, de er knapt plantet, de er knapt sådd, knapt har deres stilk rotfestet seg i jorden, så blåser han på dem, og de visner, og stormen feier dem bort som strå.
12Vinstokken har visnet, og fikentreet henger; granatepletreet, palmetreet også, og epletreet, til og med alle markens trær er visnet: for gleden har visnet bort fra menneskene.
15Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østavind komme, Herrens ånde fra ørkenen; og hans kilde skal bli tørr, og hans brønn bli uttørket; han skal rane til seg skatten av alle kostbare kar.
8Ved tilmålt straff, når du sender dem bort, strider du med dem; han har fjernet dem med sin sterke vind på dagen for østavinden.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
7Jeg skal forberede en ødelegger mot deg, hver med sine våpen; og de skal felle dine utvalgte sedrer og kaste dem i ilden.
18Det skal ødelegge hans skogs herlighet og hans fruktbare mark, sjel og kropp; det skal være som når en fane-bærer besvimer.
9Den dagen skal deres sterke byer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn; og det skal bli en øde.
13Jeg vil helt utrydde dem, sier Herren: det skal ikke være druer på vintreet, heller ikke fikner på fikentreet, og bladet skal visne; og det som jeg har gitt dem, skal gå fra dem.
12Folket skal være som brent kalk, som torner som blir kuttet og brennes i ilden.
17Frøene råtner under sine jordklumper; låvene ligger øde, kornkamrene brytes ned, for kornet er visnet.
11På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En het vind fra de bare høyder i ørkenen blåser mot folket mitt, ikke for å renske eller rense;
22Vinden skal fø dine hyrder, og dine kjære skal gå i fangenskap: da vil du sannelig skamme deg og bli ydmyket for all din ondskap.
30For dere skal bli som en eik hvis blad visner, og som en hage som ikke har vann.
26Derfor hadde deres innbyggere liten makt, de ble forskrekket og skammet seg; de var som gresset på marken, og som den grønne urten, som gresset på hustakene og som kornet som har visnet før det vokser opp.
24Derfor, som ildens tunge fortærer stråene, og som tørt gress synker ned i flammen, skal deres rot være som råttenskap, og deres blomst skal blåse bort som støv; for de har forkastet loven av Herren hærskarenes Gud og foraktet Den Hellige av Israels ord.
9Før kjelene deres kan føle torner, vil han ta dem bort med en storm, både grønne og brennende like.
14slik at ingen av alle trærne ved vannet skal løfte seg i høyde eller sette sin topp blant de tette grenene, og ingen sterke trær skal stå opp i høyde, alle som drikker vann: for de er alle gitt til døden, til jordens dyp, i den største blant menneskene, med dem som går ned i graven.
2Klag, du furutre, for sederen er falt, de edle er ødelagt; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
10Men hun ble ført i fangenskap, hennes små barn ble knust ved hvert gates hjørne, og de kastet lodd om hennes æresmenn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
8Om roten i jorden blir gammel og stammen dør i bakken;
20Da de gikk forbi om morgenen, så de at fikentreet var visnet bort fra roten.
6Jeg skal legge den øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, men torne og tistler skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle på den.