Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.
Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
Fremmede, som er fryktinngytende blant de andre folkeslagene, skal hogge den ned og forlate den; grenene skal falle på fjellene og i alle dalene, og de vakre grenene brytes ned ved alle bekker i landet, og alle folk på jorden skal forlate skyggen av den.
Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de grusomme blant nasjonene, hogde den ned og forlot den på fjellene. I dalene falt dens grener, og de brøt dens skudd i jordens elveleier. Alle folkene forlot dens skygge.
Foreigners, the most ruthless of nations, cut it down and abandoned it. Its branches fell on the mountains and in all the valleys; its boughs were broken in all the ravines of the earth, and all the nations of the earth left its shade.
Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
og Fremmede, (som ere) forfærdelige iblandt Hedningerne, skulle udrydde ham, og (saa) forlade ham; paa Bjergene og i alle Dalene skulle hans Grene falde, og hans (skjønne) Grene skulle sønderbrydes ved alle Strømmene i Landet, og alle Folk paa Jorden skulle drage ned fra hans Skygge og forlade ham;
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hogget ham ned og forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans grener falt, og hans boughs er brutt av ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge og har forlatt ham.
And strangers, the terrible of the nations, have cut it off and have left it; on the mountains and in all the valleys its branches have fallen, and its boughs are broken by all the rivers of the land; and all the peoples of the earth have gone down from its shadow and have left it.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Fremmede, de forferdelige blant nasjonene, har kuttet ham av og forlatt ham. På fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er brukket ved alle landets bekker; og alle jordens folk har dratt bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige av nasjonene, hogger ham ned og forlater ham. På fjellene og i alle dalene faller hans tynne greiner, og hans grener er brutt ved alle bekker i landet. Alle folkeslag som bodde i hans skygge, forlater ham.
Og menn fra fremmede land, som er fryktet blant nasjonene, har etter å ha skåret ham ned, latt ham bli: på fjellene og i alle dalene har hans grener falt; hans armer er brutt ved alle landets vannveier; alle jordens folk har forlatt hans skygge, og latt ham bli.
And strangers,{H2114} the terrible{H6184} of the nations,{H1471} have cut him off,{H3772} and have left{H5203} him: upon the mountains{H2022} and in all the valleys{H1516} his branches{H1808} are fallen,{H5307} and his boughs{H6288} are broken{H7665} by all the watercourses{H650} of the land;{H776} and all the peoples{H5971} of the earth{H776} are gone down{H3381} from his shadow,{H6738} and have left{H5203} him.
And strangers{H2114}{(H8801)}, the terrible{H6184} of the nations{H1471}, have cut him off{H3772}{(H8799)}, and have left{H5203}{(H8799)} him: upon the mountains{H2022} and in all the valleys{H1516} his branches{H1808} are fallen{H5307}{(H8804)}, and his boughs{H6288} are broken{H7665}{(H8735)} by all the rivers{H650} of the land{H776}; and all the people{H5971} of the earth{H776} are gone down{H3381}{(H8799)} from his shadow{H6738}, and have left{H5203}{(H8799)} him.
the enemies shal destroye him, & the mighty men of the Heithen shall so scatre him, that his braunches shal lye vpon all mountaynes & in all valleys: his bowes shall be broken downe to the grounde thorow out the londe. Then all the people of the londe shal go from his shadowe, and forsake him.
And the strangers haue destroyed him, euen the terrible nations, and they haue left him vpon the mountaines, and in all the valleis his branches are fallen, and his boughes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, and haue forsaken him.
And straungers haue destroyed hym, euen the terrible nations, and haue left hym: vpon the mountaynes and vpon al valleys haue his bowes fallen, and his bowes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, & haue forsaken hym.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And cut him off do strangers, The terrible of nations, and they leave him, On the mountains and in all valleys have his thin shoots fallen, And broken are his boughs at all streams of the land, And go down from his shade do all peoples of the land, and they leave him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And men from strange lands, who are to be feared among the nations, after cutting him off, have let him be: on the mountains and in all the valleys his branches have come down; his arms are broken by all the waterways of the land; all the peoples of the earth have gone from his shade, and have let him be.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Foreigners from the most terrifying nations have cut it down and left it to lie there on the mountains. In all the valleys its branches have fallen, and its boughs lie broken in the ravines of the land. All the peoples of the land have departed from its shade and left it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 På dens ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på dens greiner;
14 slik at ingen av alle trærne ved vannet skal løfte seg i høyde eller sette sin topp blant de tette grenene, og ingen sterke trær skal stå opp i høyde, alle som drikker vann: for de er alle gitt til døden, til jordens dyp, i den største blant menneskene, med dem som går ned i graven.
15 Så sier Herren Jehova: Den dagen han gikk ned til Sheol fikk jeg til sorg: jeg dekket dypet for ham, og holdt tilbake elvene hans; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble utmattet for hans skyld.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til Sheol med dem som går ned i graven; og alle Edens trær, det utvalg og beste av Libanon, alle som drikker vann, fant trøst i jordens dyp.
17 Også de gikk ned til Sheol med ham til dem som er drept med sverdet; ja, de som var hans arm, som bodde under hans skygge blant nasjonene.
3 Se, assyreren var som en seder i Libanon med vakre greiner, en skog av skygge og høy i vekst, og toppen nådde blant de tette grenene.
4 Vannet nærte den, dypet gjorde den stor: elvene rant omkring plantingen, og den sendte ut sine kanaler til alle markens trær.
5 Derfor var dens vekst høyere enn alle markens trær; og dens grener ble mange og lange på grunn av mye vann da den vokste fram.
6 Alle himmelens fugler bygde rede i dens grener, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger; og under dens skygge bodde alle store nasjoner.
7 Den var vakker i sin storhet, lengden av dens grener; for dens rot var ved mye vann.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule den; grantrærne lignet ikke dens grener, og platantrærne var ikke som dens greiner; ingen trær i Guds hage var like den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker med mengden av dens grener, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunte den.
10 Derfor sa Herren Jehova: Fordi du har vokst i høyde og har satt din topp blant de tette grenene, og ditt hjerte har løftet seg opp i din høyde,
11 vil jeg gi den i hendene på den mektige blant nasjonene; han skal behandle den hardt; jeg har jaget den bort for dens ondskaps skyld.
14 Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
15 Men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress; og la det bli vått av himmelens dugg og ha sin del med markens dyr i jordens gress:
7 De har ødelagt min vinranke og ribbet fikenreet mitt: de har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
16 Hans røtter skal tørke under ham, og toppen skal kuttes av over ham.
9 Den dagen skal deres sterke byer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn; og det skal bli en øde.
11 Den hadde sterke stenger til herskerstaver, og dens høyde nådde opp mellom de tette grenene, og den ble sett i sin høyde med mengden av sine grener.
12 Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket dens frukt; dens sterke stenger ble brutt av og tørket, og ilden fortærte dem.
13 Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
14 Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
10 Fjellene ble dekket av dens skygge, og grenene var som Guds sedertrær.
11 Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
12 Hvorfor har du brutt ned dens murer, så alle som går forbi, plukker av den?
10 For den befestede byen er ensom, en bosted forlatt og forlatt, som en ørken: der skal kalven beite, der skal den legge seg, og fortære dens grener.
11 Når dens greiner vissner, skal de brytes av; kvinnene skal komme og sette dem i brann; for det er et folk uten forstand: derfor skal han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
2 Klag, du furutre, for sederen er falt, de edle er ødelagt; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
18 Det skal ødelegge hans skogs herlighet og hans fruktbare mark, sjel og kropp; det skal være som når en fane-bærer besvimer.
10 Han har revet meg ned fra alle sider, og jeg er borte; Og mitt håp har han revet opp som et tre.
12 Det hadde vakre blader og rikelig med frukt; i det var det mat for alle: markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets grener, og alt levende ble næret av det.
4 Den brøt av det høyeste skuddet av de unge kvistene og førte det til et handelsland; den satte det i en kjøpmannsby.
8 For markerne i Hesjbon og vintreet i Sibma visner; herskerne over folkeslagene har brutt ned de fineste grener, som nådde helt til Jaeser, som spredte seg ut i ørkenen; dens skudd spredte seg, de passerte over havet.
6 Sverdet skal falle over byene deres, og ødelegge deres porter, og fortære dem på grunn av deres egne planer.
12 Og Herren skal drive menneskene langt bort, og det skal bli mye øde i landet.
9 Si: Så sier Herren Gud: Skal den ha fremgang? Skal han ikke dra opp røttene og kutte av frukten, så den visner; slik at alle dens nye skudd visner? Ikke ved en sterk arm eller mange folk kan den bli hevet opp fra sine røtter.
23 På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal få greiner og bære frukt og bli en vakker seder: og under den skal alle slags vingede fugler bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24 Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har fellet det høye treet, har opphøyet det lave treet, har tørket opp det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
9 Landet sørger og visner; Libanon er satt i forvirring og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel rister av sine blader.
12 Vinstokken har visnet, og fikentreet henger; granatepletreet, palmetreet også, og epletreet, til og med alle markens trær er visnet: for gleden har visnet bort fra menneskene.
5 For før innhøstingen, når blomstringen er over og blomsten blir til en modnende drue, vil han skjære av kvistene med beskjæringskniver, og de spredte grenene skal han fjerne og hugge ned.
6 De skal ligge sammen til de grådige fuglene i fjellene og dyrene på jorden; og de grådige fuglene skal tilbringe sommeren der, og alle jordens dyr skal overvintre der.
33 Se, Herren, hærskarenes Gud, vil hogge grenene med styrke; de høye av vekst skal hogges ned, og de stolte skal bringes lavt.
34 Han skal hugge ned skogens tette vekster med jern, og Libanon skal falle ved den mektige.
19 Men du er kastet bort fra ditt gravsted som en avskyelig gren, dekket av de drepte, gjennomboret av sverd, som går ned til steinene i avgrunnen; som et lik tråkket under fot.
7 Jeg skal forberede en ødelegger mot deg, hver med sine våpen; og de skal felle dine utvalgte sedrer og kaste dem i ilden.
2 For Herren gjenoppretter Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har tømt dem ut og ødelagt deres vinranker.
6 Jeg har utryddet nasjoner; deres festningsverk er øde; jeg har lagt deres gater øde, så ingen går der; deres byer er ødelagt, det er ingen mennesker, det er ingen innbyggere.
21 som hadde vakre blader og mye frukt, og i det var det mat for alle; under hvilket markens dyr bodde, og på hvis grener himmelens fugler hadde sitt tilhold: