Jeremia 49:23
Om Damaskus. Hamats skam er blitt åpenbar, og Arpads; for de har hørt dårlige nyheter, de er blitt oppslukt: det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus. Hamats skam er blitt åpenbar, og Arpads; for de har hørt dårlige nyheter, de er blitt oppslukt: det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde tidender; de mister motet. Uro rører seg på havet; det kan ikke finne ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er motløse. Ved havet er det angst, det kan ikke falle til ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er blitt motløse. På havet er det uro, det finner ingen ro.
Til Damaskus: 'Hamath og Arpad har blitt skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De har mistet motet; bekymringene har tatt over, og de klarer ikke å roe seg.'
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er svake; det er sorg på havet; det kan ikke være rolig.
Når det gjelder Damaskus. Hamath er forvirret, og Arpad; for de har hørt om onde nyheter; de er skremte; det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamats og Arpads innbyggere er skamfulle, for de har hørt et ondt rykte, og de er motløse; det er uro ved sjøen, og de kan ikke finne ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamath er forvirret, og Arpad også, for de har hørt onde nyheter; de er motløse, og sorg råder ved havet, som ikke kan få ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamat og Arpad er gjort til skamme, for de har hørt dårlige nyheter. De fylles av frykt, som et opprørt hav som ikke kan være stille.
Concerning Damascus: 'Hamath and Arpad are dismayed, for they have heard bad news. They melt in fear; their hearts are troubled, restless like the sea that cannot be calmed.'
Til Damaskus. Hamat og Arpad er skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De er skjelvende. Ved havet er det uro, det kan ikke stilles.
Imod Damascus: Hamath og Arphad er beskjæmmet, thi de hørte et ondt Rygte, de ere smeltede; hos Havet er Bekymring, man kan ikke være der stille.
Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Om Damaskus. Hamats og Arpads folk er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er motløse; det er uro på havet, det kan ikke være stille.
Concerning Damascus. Hamath is confounded and Arpad, for they have heard bad news: they are fainthearted; there is anxiety on the sea; it cannot be still.
Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Om Damaskus. Hamats og Arpads forvirring; for de har hørt onde nyheter, de er oppløst: det er sorg ved havet; det kan ikke holdes rolig.
Om Damaskus: Hamath og Arpad er blitt beskjemmet, for de har hørt dårlige nyheter, de er smeltet vekk, i havet er det sorg, det kan ikke stilne.
Om Damaskus. Hamath er gjort til skamme, og Arpad; for det onde ryktet har nådd deres ører, deres hjerter i frykt er blitt til vann, det vil ikke være ro.
Of Damascus.{H1834} Hamath{H2574} is confounded,{H954} and Arpad;{H774} for they have heard{H8085} evil{H7451} tidings,{H8052} they are melted{H4127} away: there is sorrow{H1674} on the sea;{H3220} it cannot{H3201} be quiet.{H8252}
Concerning Damascus{H1834}. Hamath{H2574} is confounded{H954}{(H8804)}, and Arpad{H774}: for they have heard{H8085}{(H8804)} evil{H7451} tidings{H8052}: they are fainthearted{H4127}{(H8738)}; there is sorrow{H1674} on the sea{H3220}; it cannot{H3201}{(H8799)} be quiet{H8252}{(H8687)}.
Vpon Damascus, Hemath and Arphad shall come confucion, for they shall heare euell tydinges: they shal be tossed to and fro like the see that can not stonde still.
Vnto Damascus he sayeth, Hamath is confounded and Arpad, for they haue heard euill tidings, and they are faint hearted as one on the fearefull sea that can not rest.
Upon Damascus, Hemath, and Arphad, shall come confusion: for they shal heare euyll tidinges, they shalbe tossed to and fro like the sea that can not stand styll.
¶ Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; [there is] sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil news, they are melted away: there is sorrow on the sea; it can't be quiet.
Concerning Damascus: Ashamed hath been Hamath and Arpad, For an evil report they have heard, They have been melted, in the sea `is' sorrow, To be quiet it is not able.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil tidings, they are melted away: there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
About Damascus. Hamath is put to shame, and Arpad; for the word of evil has come to their ears, their heart in its fear is turned to water, it will not be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil news, they are melted away: there is sorrow on the sea; it can't be quiet.
Judgment Against Damascus The LORD spoke about Damascus.“The people of Hamath and Arpad will be dismayed because they have heard bad news. Their courage will melt away because of worry. Their hearts will not be able to rest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Damaskus har blitt svak, hun snur seg om for å flykte, og skjelving har grepet henne: angst og sorger har tatt tak i henne, som en kvinne i fødselsveer.
25 Hvordan er den roste byen ikke blitt forlatt, byen med min glede?
26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigerne skal bli tause på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
27 Og jeg vil tenne en ild i Damaskus' mur, og den skal sluke Ben-Hadads palasser.
1 Byrden for Damaskus. Se, Damaskus er ikke lenger en by, men en ruin.
2 Byene i Aroer er forlatt; de skal bli til beitemarker hvor dyrene kan ligge uten frykt.
3 Festningen skal opphøre i Efraim, og kongedømmet skal forsvinne fra Damaskus, og den lille resten av Syria skal være som herligheten til Israels barn, sier Herren, hærskarenes Gud.
1 Et budskap fra Herren mot landet Hadrach, med Damaskus som hvilested, for menneskers øyne, og alle Israels stammer ser mot Herren.
2 Også Hamat, som grenser til det, Tyrus og Sidon, fordi de er meget kloke.
4 Skam deg, Sidon; for havet har talt, havets festning, og sagt: Jeg har ikke hatt fødselsveer, jeg har ikke født og ikke oppdratt unge menn, og ikke oppdratt jomfruer.
5 Når meldingen når Egypt, skal de bli sterkt plaget av nyheten om Tyros.
21 Jorden skjelver ved lyden av deres fall; det er et rop, lyden derav høres i Rødehavet.
22 Se, han skal komme opp og fly som ørnen, og bre sine vinger mot Bosra: og Edoms mektige menns hjerte skal på den dagen være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
1 Tyros' byrde. Klag, dere skip fra Tarsis; for byen er ødelagt, det finnes ikke lenger noe hus, ingen adgang: fra Kittim-landet er det åpenbart for dem.
23 De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen nåde; deres stemme brøler som havet, de rir på hester, hver og en er klar til kamp, mot deg, Sions datter.
24 Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
10 Gjennomreis ditt land som Nilen, du datter av Tarsis; det er ikke lenger noen hindring.
11 Han har strukket ut sin hånd over havet, han har rystet rikene: Herren har gitt befaling om Kanaan, for å ødelegge dens festninger.
12 Og han sa: Du skal ikke lenger glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: stå opp, dra over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
17 De skal ta opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjømenn, den kjente byen, som var sterk i havet, både hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt til alle som bodde der!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli forskrekket over ditt fall.
16 Hamath, Berothah, Sibraim, som ligger mellom Damaskus' grense og Hamaths grense; Hazar-Hattikon, som ligger ved Haurans grense.
17 Og grensen fra havet skal være Hazar-Enon ved Damaskus' grense; på nord nordover er Hamaths grense. Dette er nordsiden.
5 Og jeg vil bryte stangen til Damaskus og utrydde innbyggerne fra Aven-dalen, og ham som holder septeret fra Edens hus; folket i Syria skal gå i fangenskap til Kir, sier Herren.
15 Da ble Edoms høvdinger lammet av frykt; Moabs mektige menn, skjelving grep dem: Alle innbyggerne i Kanaan er tynget av frykt.
43 Kongen av Babylon har hørt meldingen om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og smerter som en fødende kvinne.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
7 Og når de spør deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: På grunn av budskapen, for den kommer; hvert hjerte skal smelte, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs, og alle knær bli som vann: se, den kommer, og den skal skje, sier Herren, Gud.
14 Klag, dere skip fra Tarsis; for deres festning er lagt øde.
3 Så sier Herren: For tre overtredelser av Damaskus, ja, for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi de har tresket Gilead med treskeredskaper av jern.
20 Moab er blitt til skamme; for det er slått ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er ødelagt.
6 Der grep skjelving dem, smerte som hos en kvinne i fødsel.
17 Og Edom skal bli en skrekk: hver den som går forbi det, skal bli forferdet, og skal plystre over alle dens plager.
1 Byrden om villmarken ved havet. Som virvelvinder fra sør feier gjennom, kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land.
23 Din rigging er løsnet; de kunne ikke styrke mastens fot, de kunne ikke heise seilet: da ble byttet av et stort rov delt; de lamme tok byttet.
14 Jeg har hørt nyheter fra Herren, og en budbærer er sendt blant nasjonene, 'sier': Samle dere og kom mot henne, og reis dere til strid.
35 Alle øyboerne er forskrekket over deg, og deres konger er fulle av redsel; de er opprørte i ansiktet.
32 følgene er tatt, vassdragene har de satt fyr på, og krigsmennene er vettskremte.
9 Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?
9 På den dagen skal budbringere gå ut fra meg i skip for å skremme de uforvarende etiopierne; og redsel skal komme over dem, som på Egypts dag; for se, den kommer.
39 Hvordan er det blitt ødelagt! Hvordan klager de! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam! Så skal Moab bli til latter og frykt for alle dem som er rundt omkring ham.
34 Fra Hesbons rop like til Eleale, like til Jahaz, har de løftet sin stemme, fra Soar, like til Horonajim, til Eglat-Selisia; for Nimrims vann skal også bli øde.
41 Keriot er tatt, og festningene er beslaglagt, og hjertet til Moabs mektige menn den dagen skal være som en kvinne i fødselsveer.
23 Hvordan er verdens hammer knekket og brukket i stykker! Hvordan er Babylon blitt til ødeleggelse blant nasjonene!
46 Ved lyden av Babels fangst skjelver jorden, og ropet høres blant nasjonene.
30 og de skal la sin stemme bli hørt over deg, og skal rope bittert og kaste støv på sine hoder, de skal rulle seg i aske.
18 Damaskus var din kjøpmann på grunn av mengden av dine håndverk, på grunn av mangfoldet av rikdommer, med vinen fra Helbon og hvit ull.
16 Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.
2 som sender budbringere over havet, i fartøy av papyrus på vannet, som sier: Gå, dere raske sendebud, til et høyt og glattfolk, til et folk fryktet fra gamledager, en nasjon som måler opp og tråkker ned, hvis land elvene deler!
3 Lyden av rop fra Horonajim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!