Nehemja 1:3
De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
They said to me, 'Those who survived the exile and are back in the province are in great trouble and disgrace. The wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burned with fire.'
De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
Og de sagde mig: De Overblevne, som ere overblevne af Fængslet, ere der i Landskabet udi stor Ulykke og i Forsmædelse, og Jerusalems Muur er nedreven, og dens Porte ere opbrændte med Ild.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burd with fire.
Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
And they said to me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and its gates are burned with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
And they said{H559} unto me, The remnant{H7604} that are left{H7604} of the captivity{H7628} there in the province{H4082} are in great{H1419} affliction{H7451} and reproach:{H2781} the wall{H2346} of Jerusalem{H3389} also is broken down,{H6555} and the gates{H8179} thereof are burned{H3341} with fire.{H784}
And they said{H559}{(H8799)} unto me, The remnant{H7604}{(H8737)} that are left{H7604}{(H8738)} of the captivity{H7628} there in the province{H4082} are in great{H1419} affliction{H7451} and reproach{H2781}: the wall{H2346} of Jerusalem{H3389} also is broken down{H6555}{(H8794)}, and the gates{H8179} thereof are burned{H3341}{(H8738)} with fire{H784}.
And they sayde vnto me: The remnaunt of the captiuyte are there in the londe in greate mysfortune & rebuke. The walles of Ierusalem are broken downe, and the portes ther of are brent with fyre.
And they sayde vnto me, The residue that are left of the captiuitie there in the prouince, are in great affliction and in reproche, & the wall of Ierusalem is broken downe, & the gates thereof are burnt with fire.
And they sayde vnto me: The remnaunt that are left of the captiuitie there in the lande, are in great affliction and rebuke: the wall of Hierusalem also is broken downe, and the gates thereof are burnt with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province [are] in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also [is] broken down, and the gates thereof are burned with fire.
They said to me, The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates of it are burned with fire.
and they say to me, `Those left, who have been left of the captivity there in the province, `are' in great evil, and in reproach, and the wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burnt with fire.'
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
They said to me, The small band of Jews now living there in the land are in great trouble and shame: the wall of Jerusalem has been broken down, and its doorways burned with fire.
They said to me, "The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach. The wall of Jerusalem also is broken down, and its gates are burned with fire."
They said to me,“The remnant that remains from the exile there in the province are experiencing considerable adversity and reproach. The wall of Jerusalem lies breached, and its gates have been burned down!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da dro jeg opp om natten langs bekken, og så på muren; så snudde jeg og gikk inn igjen gjennom dalporten og vendte tilbake.
16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
1 Dette er ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden Kislev, i det tjuende året, da jeg var i slottet i Susa.
2 Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
3 Og jeg sa til kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger i ruiner og dens porter er brent opp?
4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Så ba jeg til Himmelens Gud.
13 Og jeg dro ut om natten gjennom dalporten, mot sjakalbrønnen og til møkkporten, og så på murene i Jerusalem, som var brutt ned, og portene som var fortært av ild.
9 For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
12 La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg, har kommet til oss til Jerusalem; de bygger den gjenstridige og onde byen, ferdigstiller muren og reparerer grunnvollene.
13 La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
19 Og jeg sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
1 Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen brudd igjen i den (enda jeg ikke hadde satt opp dørene i portene på den tiden);
1 Men da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært forbitret, og han hånte jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra de brente haugene med grus?
7 Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
19 Og de brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle dets palasser med ild, og ødela alle de kostbare karene.
8 Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
3 På samme tid kom Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, og Sjezar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hva navnene var på mennene som bygde denne bygningen.
1 Da veggen var ferdigbygd, og jeg hadde satt opp dørene, og portvaktene, sangerne og levittene var utnevnt,
10 Og Juda sa: Bærernes krefter svikter, og det er mye grus, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
1 Dette er barna av provinsen, som dro opp fra fangenskapet fra dem som hadde blitt bortført, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
10 Da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørt, for det hadde kommet en mann for å søke israelittenes velstand.
11 Så kom jeg til Jerusalem, og var der i tre dager.
15 slik at det kan bli søkt i fedrenes annaler: Da vil du finne i annalene og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har funnet sted der tidligere; av denne grunn ble byen lagt øde.
3 Jeg sa til dem: La ikke portene i Jerusalem åpnes før solen har varmet opp dagen, og mens folkene fortsatt står på vakt, skal de stenge dørene og bolte dem: og sett vakthold blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, hver overfor sitt hus.
4 Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.
1 Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fra fangenskapet holdt på med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
1 Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
1 Da sto Eljasjib, ypperstepresten, opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde saueporten. De helliget den, og satte opp dørene; de helliget den helt til Tårnet Meah, til Tårnet Hananel.
12 Men etter at våre fedre hadde krenket himmelens Gud, ga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
8 Og kaldeerne brente kongens hus og folkets hus med ild og rev ned Jerusalems murer.
15 Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
12 Men mange av prestene og levittene og overhodene for familiene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange ropte høyt av glede.
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg trevirke til å lage bjelker til portene til fortet som tilhører huset, og til bymuren og til huset som jeg skal dra inn i. Og kongen innvilget meg, i henhold til min Guds gode hånd over meg.
38 Og det andre takksigende koret gikk mot dem, og jeg etter dem, med halvparten av folket på muren, over Ovnstårnet, helt til den brede muren,
39 og over Efraims port, og ved den gamle porten, og ved fiskporten, og ved Hananel-tårnet, og ved Hammea-tårnet, helt til fåreporten. Og de stanset ved Vaktporten.
14 Og hele kaldeerhæren, som var med kommandanten for livvakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
4 Da samlet alle seg omkring meg som skalv for ordene til Israels Gud, på grunn av de landflyktiges overtredelse; og jeg satt målløs til aftenofferet.
6 I det sto det skrevet: Det er rapportert blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren. Du vil, ifølge disse ordene, bli deres konge.
3 Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting for dere?
16 Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle nasjonene rundt oss, og ble mye nedslått i sine egne øyne, for de skjønte at dette arbeidet var utført av vår Gud.