4 Mosebok 16:22
Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
De kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: "Gud, du som er ånden Gud for alt kjøtt! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?"
De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?'
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?»
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?"
But Moses and Aaron fell facedown and cried out, "O God, the God who gives breath to all living things, will you be angry with the entire assembly when only one man sins?"
Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?'
Men de faldt ned paa deres Ansigter og sagde: Gud! som er alt Kjøds Aanders Gud, om den ene Mand vilde synde, vilde du derfor blive vred paa al Menigheden?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Og de falt ned på sine ansikter og sa: Å Gud, du alle kjøtts ånders Gud, skal en manns synd føre til at du er vred på hele menigheten?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will You be angry with all the congregation?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
De falt på sitt ansikt, og sa: Gud, åndenes Gud over alt kjøtt, skal én mann synde, og vil du bli sint på hele forsamlingen?
De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?'
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Å Gud, Åndens Gud for alt kjød, vil din vrede ramme hele folket på grunn av én manns synd?
And they fell{H5307} upon their faces,{H6440} and said,{H559} O God,{H410} the God{H430} of the spirits{H7307} of all flesh,{H1320} shall one{H259} man{H376} sin,{H2398} and wilt thou be wroth{H7107} with all the congregation?{H5712}
And they fell{H5307}{(H8799)} upon their faces{H6440}, and said{H559}{(H8799)}, O God{H410}, the God{H430} of the spirits{H7307} of all flesh{H1320}, shall one{H259} man{H376} sin{H2398}{(H8799)}, and wilt thou be wroth{H7107}{(H8799)} with all the congregation{H5712}?
And they fell apon their faces and sayed: O most myghtie God of the spirites of all fleshe one ma hath synned and wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell vpon their faces, & sayde: O God, thou God of the spretes of all flesh, yf one man haue synned, wilt thou therfore be wroth ouer the whole congregacion?
And they fell vpon their faces and saide, O God the God of the spirits, of all fleshe, hath not one man onely sinned, and wilt thou bee wroth with all the Congregation?
And they fell vpon their faces, and sayde: O God, the God of spirites of all fleshe, hath not one man sinned? Wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
They fell on their faces, and said, God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?
and they fall on their faces, and say, `God, God of the spirits of all flesh -- the one man sinneth, and against all the company Thou art wroth!'
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Then falling down on their faces they said, O God, the God of the spirits of all flesh, because of one man's sin will your wrath be moved against all the people?
They fell on their faces, and said, "God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?"
Then they threw themselves down with their faces to the ground and said,“O God, the God of the spirits of all people, will you be angry with the whole community when only one man sins?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Herren talte til Moses og sa:
18 Hver mann tok sin røkelseskål, og la ild i dem, og la røkelse derpå og stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron.
19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20 Herren talte til Moses og Aron og sa:
21 Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk.
5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele menigheten av Israels barn.
44 Herren talte til Moses og sa:
45 Gå vekk fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.
46 Moses sa til Aron: Ta din røkelseskål, legg ild fra alteret i den, og legg røkelse på den. Skynd deg til menigheten og gjør soning for dem. For vrede har gått ut fra Herren; plagen har begynt.
3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er med dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?
4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
15 Moses talte til Herren og sa:
16 Måtte Herren, alle kjøds ånders Gud, sette en mann over menigheten,
6 Moses og Aron gikk bort fra menighetens nærvær til inngangen til møteteltet og falt ned på sine ansikter. Herrens herlighet viste seg for dem.
26 Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.
41 Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
42 Da hele menigheten samlet seg mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, så de at skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
16 Dette sier hele menigheten til Herren: Hva er dette for en overtredelse dere har begått mot Israels Gud ved å vende dere bort i dag fra å følge Herren, ved å bygge dere et alter, så dere i dag gjør opprør mot Herren?
17 Er ikke misgjerningen ved Peor nok for oss, som vi ennå ikke er renset fra den dag i dag, enda det kom en plage over Herrens menighet?
18 At dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
20 Har ikke Akan, sønn av Serah, begått synd med det som var viet til å ødelegges, og vreden falt over hele Israels menighet? Og den mann forlot ikke dette livet alene i sin misgjerning.
21 Da svarte Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme, og sa til høvdingene for Israels tusener:
2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
21 Og Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket slik at de ikke trenger gjennom for å se Herren og mange av dem faller.
36 Herren talte til Moses og sa:
34 Alle israelittene som stod rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: La oss komme vekk, så ikke jorden sluker oss også.
21 Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har påført dem denne store synden?
16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron.
30 Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd; nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
1 Da begynte hele menigheten å rope høyt og gråte; folket gråt hele natten.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
16 Og Jehova sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldre og deres ledere, og før dem til møteteltet, så de kan stå der med deg.
15 Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, men frels oss, vi ber deg, denne dagen.
13 Og hvis hele Israels menighet feiler uten at forsamlingen ser det, og de har gjort noe av det Herren har forbudt, og er skyldige,
11 Og Herren talte til Moses og sa:
11 Aron sa til Moses: Å, herre, la oss ikke bære denne synden, siden vi har oppført oss tåpelig og syndet.
10 Og Jehova talte til Moses og sa:
12 Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi er fortapt, vi er alle fortapt.
13 Enhver som nærmer seg, som kommer nær Herrens tabernakel, dør. Skal vi alle gå til grunne?
9 Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres murmureringer.»
13 Og Herren talte til Moses og sa,
24 dersom det gjøres uten hensikt, uten at menigheten vet om det, skal hele menigheten bære fram én ung okse som brennoffer, en velduft for Herren, med dertilhørende matoffer og drikkoffer etter forordningen, og én geitebukk som syndoffer.
7 Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be Herren ta bort slangene fra oss. Og Moses ba for folket.
19 De sa til Moses: Snakk du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for ellers dør vi.
40 Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
16 Se, disse fikk ved Bileams råd Israels barn til å trosse Herren i Peor-saken, og det ble en plage blant menigheten til Herren.
15 Hvis du dreper dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry si:
17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?