2 Mosebok 32:30
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd; nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd; nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.»
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Neste morgen sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd, og nå skal jeg gå opp til Herren, for kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
The next day Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Og det skede om anden Dagen, da sagde Mose til Folket: I, I have syndet en stor Synd; dog nu vil jeg stige op til Herren, om jeg maaskee kan gjøre Forligelse for eders Synd.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har gjort en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
It came to pass on the next day, that Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren. Kanskje kan jeg bringe forsoning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
And on the morowe, Moses sayde vnto the people: Ye haue synned a great synne. But now I will goo vpp vnto the Lorde, to witt whether I can make an attonement for youre synne.
On the morow Moses sayde vnto the people: Ye haue done a greate synnne. Now I wil go vp vnto the LORDE, yf peraduenture I maye make an attonement for youre synnes.
And when the morning came, Moses sayde vnto the people, Yee haue committed a grieuous crime: but now I wil goe vp to the Lord, if I may pacifie him for your sinne.
And on the morowe Moyses said vnto ye people, Ye haue sinned a great sinne: And nowe I will go vp vnto the Lord, peraduenture I may purchase an attonement for your sinne.
¶ And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
And it cometh to pass, on the morrow, that Moses saith unto the people, `Ye -- ye have sinned a great sin, and now I go up unto Jehovah, if so be I atone for your sin.'
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And on the day after, Moses said to the people, Great has been your sin: but I will go up to the Lord, and see if I may get forgiveness for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
The next day Moses said to the people,“You have committed a very serious sin, but now I will go up to the LORD– perhaps I can make atonement on behalf of your sin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har syndet stor synd, og har laget seg guder av gull.
32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd; hvis ikke, stryk meg, jeg ber deg, ut av boken du har skrevet.
33Herren sa til Moses: Den som har syndet mot meg, ham skal jeg stryke ut av boken min.
34Nå, gå, før folket til det stedet som jeg har talt om til deg; se, min engel skal gå foran deg; likevel, på den dagen jeg besøker, skal jeg besøke deres synd mot dem.
35Og Herren slo folket fordi de hadde laget kalven, som Aron hadde laget.
21Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har påført dem denne store synden?
40Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling, når det ikke vil lykkes?
7Og Moses sa til Aron: Gå fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket; og bær fram folkets offergave, og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
16Da kalte farao raskt på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Tilgi nå synden min bare denne ene gang, og be til Herren deres Gud at han må ta bort denne død fra meg.
29Moses sa: Innvi dere i dag for Herren, ja, hver mot sin sønn og mot sin bror; slik vil Han gi dere en velsignelse i dag.
7Og Herren talte til Moses: Gå, stig ned; for ditt folk, som du førte opp fra Egyptens land, har fordervet seg.
8De har hurtig vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt kalv, og tilbad den og ofret til den og sa: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: For ondsinnet hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend din brennende vrede, og angre det onde mot ditt folk.
11Og Herren talte til Moses og sa:
11Aron sa til Moses: Å, herre, la oss ikke bære denne synden, siden vi har oppført oss tåpelig og syndet.
27Og farao sendte bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet: Jehova er rettferdig, og jeg og mitt folk er ugudelige.
2Vær klar til morgenen, og kom opp til Sinaifjellet og stå frem for meg der på toppen av fjellet.
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be Herren ta bort slangene fra oss. Og Moses ba for folket.
8Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.
9Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.
18At dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
22Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
14Og Herren talte til Moses og sa:
8Og Herren talte til Moses og sa:
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, men frels oss, vi ber deg, denne dagen.
41Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
16Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove hos dine fedre. Dette folket vil stå opp og gå hore etter de fremmede gudene i landet der de går for å være blant dem, og de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har laget med dem.
19Og Aron sa til Moses: Se, i dag har de ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herren, og dette har hendt meg. Om jeg hadde spist syndofferet i dag, ville det da ha vært godt i Herrens øyne?
1Og Herren talte til Moses og sa:
15Moses talte til Herren og sa:
34Dette skal være en evig lov for dere, å gjøre soning for Israels barn for alle deres synder én gang i året. Og han gjorde som Herren hadde befalt Moses.
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron.
25Da Moses så at folket var løst, (for Aron hadde latt dem løse opp, til spot blandt deres fiender),
12Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en smeltet bilde.
22Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
1Da folket så at Moses lot vente på seg med å komme ned fra fjellet, samlet de seg omkring Aron og sa til ham: Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss; for hva angår denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egyptens land, vet vi ikke hva som har hendt med ham.
19Tilgi, jeg ber deg, dette folks misgjerning i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dette folk fra Egypt til nå.
5Og Herren sa til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; om jeg gikk opp iblant dere et øyeblikk, ville jeg fortære dere. Ta derfor av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg vil gjøre med dere.
23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grenser omkring fjellet og helliggjør det.
1Og Herren talte til Moses og sa:
16Da så jeg, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en smeltet kalv: Dere hadde raskt vendt dere bort fra veien Herren hadde befalt dere.
46Moses sa til Aron: Ta din røkelseskål, legg ild fra alteret i den, og legg røkelse på den. Skynd deg til menigheten og gjør soning for dem. For vrede har gått ut fra Herren; plagen har begynt.