Josva 22:20
Har ikke Akan, sønn av Serah, begått synd med det som var viet til å ødelegges, og vreden falt over hele Israels menighet? Og den mann forlot ikke dette livet alene i sin misgjerning.
Har ikke Akan, sønn av Serah, begått synd med det som var viet til å ødelegges, og vreden falt over hele Israels menighet? Og den mann forlot ikke dette livet alene i sin misgjerning.
Begikk ikke Akan, Serahs sønn, en overtredelse i det bannlyste, og det kom vrede over hele Israels menighet? Og den mannen gikk ikke alene til grunne for sin synd.
Gikk det ikke slik med Akan, Seras sønn? Han var troløs med det som var bannlyst, og vrede kom over hele Israels menighet. Han var én mann, men han gikk ikke alene til grunne for sin skyld.
Ble ikke Akan, Serahs sønn, troløs med det som var bannlyst, og kom det ikke vrede over hele Israels menighet? Han var bare én mann, og likevel døde han for sin skyld.
'Husker dere ikke Akan, sønn av Serah, som handlet troløst med det bannlyste byttet, og hvor vreden kom over hele Israels menighet? Og han var ikke den eneste som døde på grunn av sin synd.'
Var det ikke Akan, sønn av Serah, som gjorde en overtredelse i det forbudte, og vrede kom over hele Israels menighet? Den mannen gikk ikke til grunne alene i sin synd.
Var det ikke Achan, sønnen til Zerah, som begikk en overtredelse med den forbannede tingen, og vrede falt på hele menigheten av Israel? Og den mannen omkom ikke alene i sin synd.
Har ikke Akan, sønn av Serah, syndet med det bare han tok av det bannlyste? Og vrede kom over hele Israels menighet. Denne mannen omkom ikke alene i sin synd.
Husker dere ikke hvordan Akan, Serahs sønn, handlet troløst angående det som var bannlyst, og hvordan Herrens vrede kom over hele Israels menighet? Også han var bare én mann, men han omkom ikke bare for sin synd.
Har ikke Akan, sønn av Serah, begått et slikt svik med det bannlyste, så vredens dom falt over hele Israels menighet? Han omkom ikke alene for sin synd.
«Minnes da ikke at Akan, sønnen til Zerah, begikk et forbrytelse med det som var forbudt, og at Herrens vrede kom over hele Israel? Og den mannen falt ikke bare alene for sin synd.»
Har ikke Akan, sønn av Serah, begått et slikt svik med det bannlyste, så vredens dom falt over hele Israels menighet? Han omkom ikke alene for sin synd.
Gikk ikke Akan, sønn av Serah, i tross mot det som var bannlyst, og kom det ikke vrede over hele Israels menighet? Han var ikke alene om å måtte omkomme for sin synd.
Did not Achan son of Zerah commit a treachery regarding the devoted things, and wrath fell upon the entire assembly of Israel? He was not the only one who died for his sin.'
Husker dere ikke at Akan, sønn av Serah, svek ved å ta av det som var viet til utryddelse, og vreden rammet hele Israels menighet? Han var jo bare én mann, men han døde for sin synd.
Mon ikke Achan, Serahs Søn, forgreb sig saare paa det Forbandede? og der var en Vrede over al Israels Menighed, og denne Mand, han opgav ikke ene Aanden for sin Misgjerning.
Did not Achan the son of Zerah commit a trespass in the accursed thing, and wrath fell on all the congregation of Israel? and that man perished not alone in his iniquity.
Husker dere ikke at Akan, sønn av Serah, begikk synd i det bansatte, og at Guds vrede kom over hele Israels menighet? Og han var ikke den eneste som døde for sin synd.
Did not Achan the son of Zerah commit a trespass in the accursed thing, and wrath fell on all the congregation of Israel? And that man perished not alone in his iniquity.
Did not Achan the son of Zerah commit a trespass in the accursed thing, and wrath fell on all the congregation of Israel? and that man perished not alone in his iniquity.
Har ikke Akan, sønnen til Zera, syndet med den bannlyste gjenstanden, og vrede rammet hele Israels menighet? Den mannen omkom ikke alene for sin synd.»
Har ikke Akan, sønn av Sera, gjort urett med det bannlyste, og ble ikke hele Israels forsamling rammet av vrede? Og han alene døde ikke i sin synd.'
Var det ikke Akan, sønn av Serah, som handlet svikefullt med det forbannede, og brakte vrede over hele Israels folk? Og det var ikke bare ham straffen død kom over.
Did not Achan the sonne of Serah trespace in the thinge that was damned, and the wrath came ouer ye whole congregacion of Israel and he wente not downe alone for his mysdede?
Did not Achan ye sonne of Zerah trespasse grieuously in the execrable thing, and wrath fell on all the Congregation of Israel? And this man alone perished not in his wickednesse.
Dyd not Achan the sonne of Zareth trespasse greeuouslie in the accursed thyng, and wrath fell on all the congregation of Israel? and this man alone perished not in his wickednes.
Did not Achan the son of Zerah commit a trespass in the accursed thing, and wrath fell on all the congregation of Israel? and that man perished not alone in his iniquity.
Didn't Achan the son of Zerah commit a trespass in the devoted thing, and wrath fell on all the congregation of Israel? and that man didn't perish alone in his iniquity.
Did not Achan son of Zerah commit a trespass in the devoted thing, and on all the company of Israel there was wrath? and he alone expired not in his iniquity.'
Did not Achan the son of Zerah commit a trespass in the devoted thing, and wrath fell upon all the congregation of Israel? and that man perished not alone in his iniquity.
Did not Achan, the son of Zerah, do wrong about the cursed thing, causing wrath to come on all the people of Israel? And not on him only came the punishment of death.
Didn't Achan the son of Zerah commit a trespass in the devoted thing, and wrath fell on all the congregation of Israel? That man didn't perish alone in his iniquity.'"
When Achan son of Zerah disobeyed the command about the city’s riches, the entire Israelite community was judged, though only one man had sinned. He most certainly died for his sin!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men Israels barn hadde begått et brudd i de viet tingene; for Akan, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Serah, av Juda stamme, tok av det viet; og Herrens vrede flammet opp mot Israels barn.
18Og han brakte husstanden hans nær mann for mann; og Akan, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Serah, av Juda stamme, ble tatt.
19Josva sa til Akan: Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham; fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
20Akan svarte Josva: Sannelig, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud, og slik og slik har jeg gjort.
21Da jeg så blant byttet en vakker babylonisk kappe, to hundre sjekel sølv og en gullklump på femti sjekel, begjærte jeg dem og tok dem; se, de er gjemt i jorden midt i teltet mitt, og sølvet under det.
23De tok dem fra midten av teltet, brakte dem til Josva og alle Israels barn; og de la dem ned foran Herren.
24Josva, og hele Israel med ham, tok Akan, sønn av Serah, og sølvet, kappen og gullklumpen, og hans sønner og døtre, hans okser, esler, sauer, telt og alt han hadde; og de førte dem opp til Akordalen.
25Josva sa: Hvorfor har du brakt ulykke over oss? Herren skal bringe ulykke over deg i dag. Og hele Israel steinet ham med steiner; de brente dem med ild, og steinet dem med steiner.
26De reiste en stor haug av steiner over ham til denne dag; og Herren vendte sin brennende vrede bort. Derfor ble dette stedets navn kalt Akordalen til denne dag.
15Den som blir tatt med de viet tingene, skal brennes med ild, han og alt han har; fordi han har brutt Herrens pakt, og fordi han har gjort en dårskap i Israel.
11Israel har syndet, ja, de har brutt min pakt som jeg befalte dem; de har tatt av de viet tingene, stjålet, og fordreid, og lagt det blant sine egne eiendeler.
12Derfor kan Israels barn ikke stå foran sine fiender; de vender ryggen til fiendene sine, fordi de er blitt forbannet: Jeg vil ikke være med dere mer, med mindre dere ødelegger de viet tingene blant dere.
13Reis deg, hellige folket og si: Hellige dere til i morgen; for så sier Herren, Israels Gud: Det er en viet ting midt iblant dere, Israel; dere kan ikke stå foran fiendene deres før dere fjerner de viet tingene blant dere.
7Carmis sønner: Akar, han som brakte ulykke over Israel da han handlet troløst med det dedikerte byttet.
16Dette sier hele menigheten til Herren: Hva er dette for en overtredelse dere har begått mot Israels Gud ved å vende dere bort i dag fra å følge Herren, ved å bygge dere et alter, så dere i dag gjør opprør mot Herren?
17Er ikke misgjerningen ved Peor nok for oss, som vi ennå ikke er renset fra den dag i dag, enda det kom en plage over Herrens menighet?
18At dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
19Men hvis deres eiendomsland er urent, så kom over til Herrens eiendomsland, hvor Herrens tabernakel står, og ta deres eiendom blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren eller mot oss ved å bygge dere et alter ved siden av Herrens, vår Guds, alter.
21Da svarte Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme, og sa til høvdingene for Israels tusener:
18Men dere, pass på at dere holder dere unna det bannlyste, for at dere ikke skal gjøre leiren flinkeren og bringe ulykke over den.
13Og hvis hele Israels menighet feiler uten at forsamlingen ser det, og de har gjort noe av det Herren har forbudt, og er skyldige,
21Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk.
22Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
16Se, disse fikk ved Bileams råd Israels barn til å trosse Herren i Peor-saken, og det ble en plage blant menigheten til Herren.
5Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke til Herrens forsamling? For de hadde sverget en stor ed angående dem som ikke kom til Herren ved Mispa: De skal dø.
13De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit, for dere planlegger det som vil bringe overtredelse mot Herren over oss, legge til våre synder og overtredelser, for vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.»
22Og fremover skal Israels barn ikke komme nær møteteltet, for at de ikke skal bære synd og dø.
11Og hele Israel skal høre om det og frykte, og de skal ikke mer gjøre en slik ondskap i ditt midte.
26Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.
6Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør noen synd som mennesker pleier å gjøre, ved å overtre mot Herren, og den personen blir skyldig,
2Hvis det finnes en mann eller en kvinne blant dere, innenfor noen av portene som Herren din Gud gir deg, som gjør det som er ondt i Herrens din Guds øyne, ved å bryte hans pakt,
20Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke fulgte min røst,
26Han gjorde det avskyelige ved å følge avguder, slik amorittene gjorde, dem som Herren drev bort for Israels barna.)
16Hvis dere bryter pakten med Herren deres Gud som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og dere vil fort gå til grunne fra det gode landet han har gitt dere.
18Så de ikke lærer dere å gjøre alle de avskyelige ting de har gjort for sine guder, og dere synder mot Herren deres Gud.
7Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
3Vår far døde i ørkenen, og han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Korahs opprør; han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
17Og intet av det forbannede skal henge ved din hånd; for at Herren må vende fra sin brennende vrede, og vise deg nåde, og ha medlidenhet med deg, og gjøre deg tallrike, som han sverget til dine fedre;
8Den som spiser det, skal bære sin misgjerning fordi han har vanhelliget det hellige for Herren. Den sjelen skal bli utryddet fra sitt folk.
4og det blir fortalt deg, og du har hørt om det, da skal du undersøke nøye, og se, hvis det er sant, og det er sikkert at en slik styggedom er blitt gjort i Israel,
2Hvis noen synder og krenker Herren ved å bedra sin nabo angående et depositum, en handel, et ran eller har undertrykt sin nabo,
41Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
18For hans far, fordi han undertrykte med vold, stjal fra sin bror, og gjorde det som ikke var godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin synd.
22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
8og han fulgte israelitten inn i teltet og stakk dem begge, israelitten og kvinnen, igjennom hennes kropp. Så ble plagen stanset blant Israels barn.