4 Mosebok 14:1

Norsk oversettelse av ASV1901

Da begynte hele menigheten å rope høyt og gråte; folket gråt hele natten.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:1-4 : 1 Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren. 2 Folket ropte til Moses, og Moses ba til Jehova, og ilden sluknet. 3 Stedet fikk navnet Tabera fordi Jehovas ild brant blant dem. 4 Den blandede folkemassen blant dem begynte å begjære sterkt, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
  • 5 Mos 1:45 : 45 Og dere vendte tilbake og gråt for Herren; men Herren lyttet ikke til deres røst og gav dere ikke sin oppmerksomhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron: Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!

    3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverd? Våre koner og små barn vil bli bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

    4Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.

    5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele menigheten av Israels barn.

  • 78%

    2Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen.

    3Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten med sult.»

  • 77%

    39Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget veldig.

    40Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.

  • 4Og det skjedde, da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, at folket løftet opp sine røster og gråt.

  • 10Moses hørte folk gråte gjennom deres familier, hver mann ved døren til sitt telt, og Jehovas vrede ble stor. Moses var også misfornøyd.

  • 75%

    10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.

    11Og de sa til Moses: «Var det ikke graver nok i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ødemarken? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt?»

    12«Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.»

  • 75%

    2Det fantes ikke vann til menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.

    3Folket klandret Moses og sa: «Var det bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!

    4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?

  • 74%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.

  • 74%

    2Derfor kivet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Men Moses svarte dem: Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?

    3Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?

    4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nær ved å steine meg.

  • 41Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.

  • 2Folket kom til Betel og satt der foran Gud til kvelden, og de løftet sine stemmer og gråt bittert.

  • 24Og folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»

  • 27Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.

  • 4Den blandede folkemassen blant dem begynte å begjære sterkt, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?

  • 71%

    10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 30Og farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var en død.

  • 1Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.

  • 71%

    6Da sa Moses og Aron til alle Israels barn: «I kveld skal dere vite at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt.

    7Og i morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt dere murringen mot Herren. Og hva er vi, at dere murrer mot oss?»

    8Moses sa også: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mett på om morgenen, for Herren har hørt deres murmureringer mot ham. For hva er vi? Det er ikke mot oss dere murrer, men mot Herren.»

    9Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres murmureringer.»

  • 22Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?

  • 71%

    13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.

    14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

  • 5Folk talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det ikke brød og ikke vann; og vi avskyr dette usle brødet.

  • 9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hardt arbeid.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 34Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:

  • 23Etter lang tid døde kongen av Egypt, og Israels barn stønnet under trelldommen. De ropte, og deres rop nådde Gud på grunn av trelldommen.

  • 12Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi er fortapt, vi er alle fortapt.

  • 15Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.»

  • 18Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,