Salmenes bok 17:5
Mine skritt har holdt seg fast til dine stier, Mine føtter har ikke glidd.
Mine skritt har holdt seg fast til dine stier, Mine føtter har ikke glidd.
Hold mine skritt på dine veier, så mine fottrinn ikke vakler.
Gjør mine skritt faste på dine stier, så mine føtter ikke vakler.
Hold mine skritt fast på dine stier; la ikke mine føtter vakle.
Mine skritt har holdt seg fast i Dine spor; mine føtter har ikke vaklet.
Støtt mine skritt på dine stier, så mine fotspor ikke vakler.
Hold mine skritt faste i dine stier, så mine føtter ikke faller.
La mine skritt holde seg til dine stier, så de ikke vakler.
Støtt mine skritt i dine stier, så mine føtter ikke vakler.
Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.
Led mine skritt på dine veier, så mine føtter ikke snubler.
Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.
Hold faste mine skritt på dine stier, så mine føtter ikke vakler.
Hold steady my steps in your paths so that my feet do not slip.
Mine skritt har fulgt dine stier, mine føtter har ikke vaklet.
Hold mine Gange paa dine Veie, at mine Trin ikke skulle rokkes.
Hold up my goings in thy paths, that my footste slip not.
Hold mine skritt fiksert på dine stier, så mine føtter ikke glir.
Hold up my steps in your paths, that my footsteps do not slip.
Hold up my goings in thy paths, that my footsteps slip not.
Mine skritt har holdt seg fast til dine stier, mine føtter har ikke glidd.
Mine skritt har ikke vaklet på dine stier.
Jeg har holdt mine føtter på dine veier, mine skritt har ikke veket av.
My steps{H838} have held fast{H8551} to thy paths,{H4570} My feet{H6471} have not slipped.{H4131}
Hold up{H8551}{(H8800)} my goings{H838} in thy paths{H4570}, that my footsteps{H6471} slip{H4131}{(H8738)} not.
Oh ordre thou my goynges in thy pathes, that my fote steppes slippe not.
Stay my steps in thy paths, that my feete doe not slide.
O holde thou vp my goynges in thy pathes: that my footesteppes slyp not.
Hold up my goings in thy paths, [that] my footsteps slip not.
My steps have held fast to your paths, My feet have not slipped.
To uphold my goings in Thy paths, My steps have not slidden.
My steps have held fast to thy paths, My feet have not slipped.
I have kept my feet in your ways, my steps have not been turned away.
My steps have held fast to your paths. My feet have not slipped.
I carefully obey your commands; I do not deviate from them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Min fot har holdt fast ved hans trinn; hans vei har jeg holdt og ikke vendt av.
37 Du har utvidet min sti under meg; Og mine føtter har ikke vaklet.
36 Du har gjort mitt steg vidt under meg, så mine føtter ikke vaklet.
4 Når det gjelder menneskers gjerninger, har jeg ved dine leppers ord holdt meg borte fra de voldeliges veier.
26 Gjør dine stiers vei jevn, og la alle dine veier være faste.
18 Da jeg sa: Min fot glir, holdt din godhet, Å Herre, meg oppe.
2 Men for meg var mine føtter nær ved å snuble; mine skritt holdt på å glippe.
133 Styrk mine trinn i ditt ord, og la ingen urett herske over meg.
5 Å, at mine veier måtte bli trygge, så jeg kunne holde dine forskrifter!
11 Jeg har lært deg visdommens vei; jeg har ført deg på rettferdighetens stier.
12 Når du går, skal dine skritt ikke være hindret; Og når du løper, skal du ikke snuble.
4 Bevar meg, Herre, fra de ondes hender; vern meg fra de voldelige mennene: de har planlagt å støte mine skritt til side.
27 Du setter også mine føtter i gapestokken, og markerer alle mine stier; du setter en grense for sålene på mine føtter.
1 Døm meg, Herre, for jeg har vandret i rettskaffenhet: Jeg har også stolt på deg uten å vakle.
101 Jeg har holdt mine føtter tilbake fra enhver ond vei, for at jeg kunne følge ditt ord.
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 Om jeg har vandret med falskhet, og min fot har hastet seg til svik,
23 En manns steg blir ledet av Herren, og han har glede i hans vei.
11 Han setter mine føtter i stokken, og han vokter alle mine veier.
23 Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans skritt skal ikke vakle.
16 For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.
16 Men nå teller du mine skritt: Ser du ikke på min synd?
20 Så du kan vandre på de gode menns vei og være på de rettferdiges stier.
15 Mine øyne er alltid vendt mot Jehova; For han vil fri mine føtter fra garnet.
8 For du har frelst min sjel fra døden, mine øyne fra tårer og mine føtter fra fall.
7 Hvis mitt skritt har avveket fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, og hvis noen flekk har festet seg til mine hender:
13 For du har fridd min sjel fra døden, har du ikke også holdt mine føtter fra å falle, så jeg kan vandre for Gud i de levendes lys?
33 Han gjør mine føtter som hindens føtter og lar meg stå på mine høye steder.
3 Når min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På stien jeg gikk, hadde de lagt en felle for meg.
16 Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg; heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen, du vet: det som kom fra leppene mine var foran ditt ansikt.
22 For jeg har holdt Herrens veier, Og har ikke ondt fjernet meg fra min Gud.
15 Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres sti;
21 For jeg har holdt meg på Herrens veier, og ikke handlet ondt og vendt meg bort fra min Gud.
117 Hold meg oppe, så jeg skal være trygg, og alltid følge dine forskrifter med ære.
9 Han holder vår sjel i live og lar ikke våre føtter vakle.
105 NUN. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt deg; la meg ikke forville meg fra dine bud.
9 Han har stengt mine veier med tilhugget stein; han har gjort mine stier kronglete.
34 Han gjør mine føtter like hindens føtter, Og setter meg på mine høye steder.
8 for at han kan bevare rettferdighetens stier og beskytte sine frommes vei.
26 For Herren skal være din tillit, og han skal holde din fot fra å bli fanget.
4 Vis meg dine veier, Jehova; Lær meg dine stier.
1 Bevar meg, Gud, for i deg søker jeg tilflukt.
8 Led meg, Herre, i din rettferdighet på grunn av mine fiender; gjør din vei rett foran meg.
9 Bevar meg fra snaren de har lagt for meg, og fra fallgruvene til dem som gjør urett.
3 Du gransker min vei og min hvile, og du kjenner alle mine veier.
168 Jeg har fulgt dine påbud og dine lover, for alle mine veier ligger åpne for deg.
6 Jeg har påkalt deg, for du vil svare meg, Gud: Bøy ditt øre til meg, og hør min tale.
19 Din vei var i havet, og dine stier i de store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.