Salmenes bok 53:5

Norsk oversettelse av ASV1901

Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk King James

    De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • o3-mini KJV Norsk

    De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

  • KJV 1769 norsk

    Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.

  • KJV1611 – Modern English

    There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.

  • King James Version 1611 (Original)

    There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    There were they in great{H6343} fear,{H6342} where no fear{H6343} was; For God{H430} hath scattered{H6340} the bones{H6106} of him that encampeth{H2583} against thee: Thou hast put them to shame,{H954} because of God{H430} hath rejected{H3988} them.

  • King James Version with Strong's Numbers

    There were they in great{H6343} fear{H6342}{H8804)}, where no fear{H6343} was: for God{H430} hath scattered{H6340}{H8765)} the bones{H6106} of him that encampeth{H2583}{H8802)} against thee: thou hast put them to shame{H954}{H8689)}, because God{H430} hath despised{H3988}{H8804)} them.

  • Coverdale Bible (1535)

    They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.

  • Geneva Bible (1560)

    There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.

  • Bishops' Bible (1568)

    They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.

  • Authorized King James Version (1611)

    There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.

  • Webster's Bible (1833)

    There they were in great fear, where no fear was, For God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, Because God has rejected them.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.

  • American Standard Version (1901)

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • Bible in Basic English (1941)

    They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

  • World English Bible (2000)

    There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.

Henviste vers

  • 3 Mos 26:17 : 17 Jeg vil vende meg mot dere, og dere skal bli slått foran deres fiender: de som hater dere skal herske over dere, og dere skal flykte når ingen forfølger.
  • 3 Mos 26:36 : 36 De av dere som blir tilbake, vil jeg sende redsel i deres hjerter i fiendens land; selv lyden av et drevet blad skal skremme dem, og de skal flykte som man flykter for sverd; de skal falle, selv om ingen forfølger.
  • Ordsp 28:1 : 1 De urettferdige flykter når ingen forfølger dem; men de rettferdige er modige som en løve.
  • Esek 6:5 : 5 Jeg vil legge Israels barns døde kropper foran deres avguder; og jeg vil spre deres ben rundt alterne deres.
  • Sal 141:7 : 7 Som når en pløyer og spalter jorden, er våre knokler spredt ved dødsrikets munn.
  • Jer 6:30 : 30 Avfallssølv skal de kalles, fordi Herren har forkastet dem.
  • 5 Mos 28:65-67 : 65 Og blant disse nasjonene skal du ikke finne ro, og der skal det ikke være noen hvile for fotsålen din: men Herren vil gi deg et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en tapende sjel der. 66 Og ditt liv skal henge i tvil foran deg; og du skal frykte dag og natt, og ikke ha noen sikkerhet for livet ditt. 67 Om morgenen skal du si: Hadde det vært kveld! og om kvelden skal du si: Hadde det vært morgen! på grunn av angsten i ditt hjerte som du skal frykte, og på grunn av det du ser med dine egne øyne.
  • 1 Sam 14:15 : 15 Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
  • 2 Kong 7:6-7 : 6 For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene av Egypt mot oss for å komme over oss. 7 Så de sto opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene, akkurat som leiren var, og de flyktet for livet.
  • Job 15:21 : 21 Lyden av frykt er i hans øre; i velstandens tid skal ødeleggeren komme over ham.
  • Sal 2:4 : 4 Han som sitter i himmelen, ler; Herren spotter dem.
  • Sal 14:5 : 5 Der ble de grepet av stor frykt, for Gud er med den rettferdige slekt.
  • Sal 35:4 : 4 La dem som søker å skade meg, bli til skamme og vanære. La dem som planlegger ondt mot meg, snu seg tilbake og bli forvirret.
  • Sal 35:26 : 26 La dem bli til skamme og forvirring, de som gleder seg over min ulykke; la dem bli kledd i skam og vanære, de som hever seg over meg.
  • Sal 40:14 : 14 La de bli til skam og forvirring, de som søker å ta mitt liv for å ødelegge det. La de gå tilbake og bli til vanære, de som gleder seg over min ulykke.
  • Sal 73:20 : 20 Som en drøm når man våkner, slik, Herre, når du vekkes, vil du forakte deres bilde.
  • Sal 83:16-17 : 16 Fyll deres ansikter med skam, så de søker ditt navn, Herre. 17 La dem bli til skam og forferdelse for alltid; ja, la dem bli vanærede og gå til grunne;
  • Jer 8:1-2 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de hente ut knoklene til Judas konger, og knoklene til hans fyrster, og knoklene til prestene, og knoklene til profetene, og knoklene til innbyggerne i Jerusalem fra gravene deres. 2 De skal spre dem ut for solen, månen og himmelens hele hær, som de har elsket, og som de har tjent, og som de har fulgt, og som de har søkt, og som de har tilbedt; de skal ikke samles eller begraves, de skal bli som gjødsel på jordens overflate.
  • Klag 2:6 : 6 Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
  • Jes 37:22-38 : 22 er dette ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg; hun ler deg til hån. Jerusalems datter rister på hodet mot deg. 23 Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, de innerste delene av Libanon, og jeg vil felle de høye sedertrærne og de utvalgte sypressedene, og jeg vil trenge inn til det høyeste toppen, den frodige skogen. 25 Jeg har gravd og drukket vann og med mine fotsåler tørket ut alle Egyptens elver. 26 Har du ikke hørt hvordan jeg lenge siden planla det, og fra gammel tid bestemte det? Nå har jeg ført det til utførelse, slik at du kan legge befestede byer i ruiner. 27 Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp. 28 Men jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og din raseri mot meg. 29 Fordi du raser mot meg, og din overmodighet har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og mitt tøyler på dine lepper, og føre deg tilbake den veien du kom. 30 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre år det som vokser opp derfra; men i det tredje år skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten fra dem. 31 Den rest som har unnsluppet fra Judas hus skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sions berg de som unnslipper. Herren, hærskarenes nidkjærhet, skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en eneste pil der, ha noe skjold foran den eller bygge noen vold mot den. 34 Den veien han kom, der skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 For jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Herrens engel gikk ut og slo hundre og åttifem tusen i assyrernes leir. Da folk stod opp tidlig om morgenen, lå likene der. 37 Sankerib, kongen av Assyria, brøt opp, vendte tilbake og ble boende i Nineve. 38 Det skjedde, mens han tilba i sin gud Nisroks tempel, at hans sønner Adrammelek og Sareser drepte ham med sverdet, og de rømte til Ararats land. Hans sønn Esarhaddon ble konge i hans sted.
  • Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, som var full av bein. 2 Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og de var veldig tørre. 3 Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det. 4 Da sa han til meg: Profeter over disse beina og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord! 5 Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg vil ånde pust i dere, og dere skal bli levende. 6 Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere og dekke dere med hud. Jeg vil gi dere pust, og dere skal leve. Dere skal kjenne at jeg er Herren. 7 Så profeterte jeg som jeg var blitt befalt. Og mens jeg profeterte, var det en lyd, og se, et jordskjelv, og beina kom sammen, bein til bein. 8 Og jeg så, og se, det var sener på dem, og kjøtt vokste opp, og hud dekket dem, men det var ingen pust i dem. 9 Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du pust, og blås på disse drepte, så de kan bli levende. 10 Så profeterte jeg som han hadde befalt meg, og ånden kom inn i dem, og de ble levende og sto opp på føttene, en meget stor hær. 11 Da sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket opp, og vårt håp er borte; vi er helt avskåret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    5 Der ble de grepet av stor frykt, for Gud er med den rettferdige slekt.

    6 Dere gjør den fattiges råd til skamme, men Herren er hans tilflukt.

  • 74%

    20 De ble til skamme fordi de hadde håpet; de kom dit og ble skuffet.

    21 For nå er dere ingenting, dere ser en redsel og blir redde.

  • 5 Se, jeg vil bringe frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle rundt deg; og dere skal bli drevet ut, hver og en rett frem, og det skal ikke være noen som samler de flyktende.

  • 5 Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.

  • 4 Har ikke onde mennesker forstand, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?

  • 26 De skal bære sin skam og alle sine overgrep som de har begått mot meg, når de bor trygt i sitt land, uten at noen gjør dem redde.

  • 6 Å, at Israels frelse måtte komme fra Sion! Når Gud fører tilbake sitt folk fra fangenskap, da skal Jakob fryde seg og Israel være glad.

  • 5 De ropte til deg og ble reddet; De stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.

  • 9 Men nå har du forkastet oss og bragt oss i vanære, og du går ikke ut med våre hærer.

  • 11 Se, alle de som er sinte på deg, skal bli til skamme og forvirring: de som strider mot deg skal bli som ingenting, og skal gå til grunne.

  • 72%

    15 Da ble Edoms høvdinger lammet av frykt; Moabs mektige menn, skjelving grep dem: Alle innbyggerne i Kanaan er tynget av frykt.

    16 Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet.

  • 25 Vær ikke redd for plutselig frykt, ikke for de ugudeliges ødeleggelse når den kommer.

  • 17 De skal slikke støv som en slange; som jordens kryp skal de komme skjelvende ut av sine lukkede steder; de skal komme med frykt til Herren vår Gud og være redde for deg.

  • 19 Gud vil høre, og svare dem, han som forblir fra gammel tid, Selah, de menn som ikke forandrer seg, og som ikke frykter Gud.

  • 16 Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.

  • 19 Hvordan blir de til ødeleggelse i et øyeblikk! De blir fullstendig fortært av redsler.

  • 11 Men Herren er med meg som en mektig helt; derfor skal mine forfølgere snuble, og de skal ikke klare det; de skal bli dypt beskjemmet, med en evig vanære som aldri skal glemmes.

  • 7 Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem som hater oss til skamme.

  • 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.

  • 27 Hvis jeg ikke fryktet fiendenes provokasjon, så deres motstandere ikke bedømmer feil, og sier: Vår hånd er opphøyet, og Herren har ikke gjort alt dette.

  • 5 Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hater dere, som støter dere ut for mitt navns skyld, har sagt: La Herren bli æret, så vi kan se deres glede; men det er de som skal bli til skamme.

  • 27 Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du snakket om ham, nikket du hånlig.

  • 17 La dem bli til skam og forferdelse for alltid; ja, la dem bli vanærede og gå til grunne;

  • 6 De rettferdige skal også se det, og frykte, og le av ham og si:

  • 46 Fremmede skal visne bort, Og skal komme skjelvende ut av sine skjul.

  • 26 La dem bli til skamme og forvirring, de som gleder seg over min ulykke; la dem bli kledd i skam og vanære, de som hever seg over meg.

  • 11 Og for hvem var du redd og fryktet, at du løy, og ikke husket meg, og ikke la det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille lenge, og du fryktet meg ikke?

  • 22 De som hater deg, skal bli kledd med skam; og de ondes telt skal ikke være mer.

  • 5 Frykt og skjelving har kommet over meg, og redsel har overveldet meg.

  • 18 Dine hyrder sover, Å assyrerkonge; dine edle hviler; ditt folk er spredd utover fjellene, og ingen samler dem.

  • 15 Se, de kan samle seg, men ikke av meg: alle som samler seg mot deg skal falle på grunn av deg.

  • 3 Ved støyen fra tumulten flykter folket; når du reiser deg, blir nasjonene spredt.

  • 3 Derfor skal sterke folk ære deg, en by av fryktinngytende nasjoner skal frykte deg.

  • 7 Som når en pløyer og spalter jorden, er våre knokler spredt ved dødsrikets munn.

  • 5 De modige er plyndret, de har sovnet inn; Ingen av de sterke menn fant sine hender.

  • 15 For se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene, og foraktet blant menneskene.

  • 11 Drep dem ikke, for at ikke mitt folk skal glemme, spred dem ved din kraft, og riv dem ned, Herre, vårt skjold.

  • 45 Utlendingene visner bort og skal komme skjelvende ut fra sine skjulesteder.

  • 27 Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp.

  • 27 Og de skal ikke ligge sammen med de mektige som er falt blant de uomskårne, som har gått ned til Sheol med sine krigsvåpen, og har lagt sine sverd under hodene, og deres misgjerninger er på deres knokler; for de var en skrekk for de mektige i de levendes land.

  • 20 Gjør dem redde, Jehova: La folkeslagene vite at de kun er mennesker. Sela.

  • 11 På den dagen skal du ikke bli til skamme for alle dine gjerninger, som du har forbrutt deg mot meg med; for da vil jeg ta bort fra din midte dine stolte og jublende, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.

  • 14 De er døde, de skal ikke leve; de er avdøde, de skal ikke stå opp: derfor har du besøkt og ødelagt dem, og gjort all minne om dem til intet.

  • 5 Og de skal bli skremt og forvirret over Etiopia, deres håp, og Egypt, deres ære.

  • 14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.

  • 25 Ingen skal kunne stå seg mot dere: Herren deres Gud skal legge frykt og redsel for dere over hele det landet dere trår på, slik som han har lovet dere.