Salmenes bok 53:4
Har ikke onde mennesker forstand, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?
Har ikke onde mennesker forstand, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?
Har de som gjør urett ingen kunnskap? De sluker mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
Alle er kommet på avveier, alle er fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke én.
Alle har vendt seg bort, alle som én er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Alle har vendt seg bort; de er alle korrupte. Ingen gjør godt, ikke en eneste.
Har de som gjør urett ingen kunnskap? De som fortærer mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
Har ikke de som gjør ugjerninger noe kunnskap? De forsyner seg av mitt folk som om det var brød: de har ikke kalt på Gud.
Alle har vendt seg bort, alle sammen har blitt onde. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Alle har vendt seg bort, de er alle sammen blitt fordervet; ingen gjør godt, ikke en eneste.
Har ikke ugjerningens arbeidere noen kunnskap? De fortærer mitt folk som de eter brød, og de har ikke påkalt Gud.
Har de som utfører ondskap ingen innsikt? De ødelegger mitt folk som om de spiste sitt daglige brød, og de har ikke påkalt Gud.
Har ikke ugjerningens arbeidere noen kunnskap? De fortærer mitt folk som de eter brød, og de har ikke påkalt Gud.
De har alle vendt seg bort, de er alle sammen fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
All have turned away; together they have become corrupt. There is no one who does good, not even one.
Alle har blitt avvist, alle sammen har blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Enhver er vendt tilbage, de ere stinkende tillige; (der er) Ingen, som gjør Godt, end ikke Een.
Have the workers of iniquity no knowledge? who eat up my people as they eat bread: they have not called upon God.
Har de onde gjerninger ingen kunnskap? De sluker mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
Have the workers of iniquity no knowledge, who eat up my people as they eat bread? They have not called upon God.
Have the workers of iniquity no knowledge? who eat up my people as they eat bread: they have not called upon God.
Har ikke de onde forståelse, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?
Har ikke de som gjør urett kunnskap, de som eter mitt folk, som spiser brød, uten å påkalle Gud?
Har de onde arbeidere ingen kunnskap? De fortærer mitt folk som de spiser brød; de ber ikke til Gud.
Have the workers{H6466} of iniquity{H205} no knowledge,{H3045} Who eat up{H398} my people{H5971} [as] they eat{H398} bread,{H3899} And call{H7121} not upon God?{H430}
Have the workers{H6466}{H8802)} of iniquity{H205} no knowledge{H3045}{H8804)}? who eat up{H398}{H8802)} my people{H5971} as they eat{H398}{H8804)} bread{H3899}: they have not called{H7121}{H8804)} upon God{H430}.
How ca they haue vnderstondinge, that are the workers of wickednes, eatinge vp my people as it were bred, & call not vpon God?
Doe not the workers of iniquitie knowe that they eate vp my people as they eate bread? they call not vpon God.
Wyll not the workers of iniquitie vnderstande, eating vp my people as if they eated bread: that they do not call vpon God?
Have the workers of iniquity no knowledge? who eat up my people [as] they eat bread: they have not called upon God.
Have the workers of iniquity no knowledge, Who eat up my people as they eat bread, And don't call on God?
Have not workers of iniquity known, Those eating my people have eaten bread, God they have not called.
Have the workers of iniquity no knowledge, Who eat up my people [as] they eat bread, And call not upon God?
Have the workers of evil no knowledge? they take my people for food, as they would take bread; they make no prayer to God.
Have the workers of iniquity no knowledge, who eat up my people as they eat bread, and don't call on God?
All those who behave wickedly do not understand– those who devour my people as if they were eating bread, and do not call out to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Alle er de veket av; alle sammen er blitt urene. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
4 Har alle ugjerningsmennene ingen fornuft, de som fortærer mitt folk som de spiser brød, og ikke kaller på Herren?
8 De lever av mitt folks synd, og de retter sitt hjerte mot deres urett.
2 dere som hater det gode og elsker det onde, som flår huden av folk og kjøttet fra deres ben;
3 som også spiser kjøttet av mitt folk, flår deres hud av dem, knuser deres ben, og hakker dem i stykker som kjøtt i gryten, som kjøtt i kjelen.
4 Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem; ja, han vil skjule sitt ansikt for dem på den tid, på grunn av all den ondskapen de har gjort.
22 For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke; de er uforstandige barn, og de har ingen forstand; de er kloke til å gjøre ondt, men til å gjøre godt har de ingen kunnskap.
13 Derfor går mitt folk i fangenskap for mangel på kunnskap; deres store menn lider sult, og folkemengden tørster.
17 For de spiser ondskapens brød og drikker voldens vin.
5 Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
3 Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de ble ikke bedrøvet; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de nekter å vende tilbake.
4 Da sa jeg: Sannelig, disse er fattige; de er uforstandige; for de kjenner ikke Herrens vei eller deres Guds lov.
15 Men når jeg snubler, samler de seg i glede; de samler seg mot meg uten at jeg vet det, de river og sliter hele tiden.
25 Utøs din vrede over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de familier som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og oppslukt ham, og har ødelagt hans bolig.
18 De forstår ikke, og de skjønner ikke, for han har lukket øynene deres så de ikke kan se, og hjertene deres så de ikke kan forstå.
19 Og ingen husker, ingen har forståelse eller innsikt til å si: Jeg har brent halvparten av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på glørne, stekt kjøtt og spist det. Skal jeg lage resten til en motbydelighet? Skal jeg falle ned for støtten av et tre?
4 De skravler, de taler arrogante ord: Alle ugjerningsmennene skryter.
5 De knuser ditt folk, Å Herre, og undertrykker din arv.
6 De dreper enker og fremmede, og myrder farløse.
7 Og de sier: Herren vil ikke se, Jakobs Gud vil ikke merke det.
3 Alle har vendt seg bort; samtlige har blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
7 Alle dine allierte har drevet deg til grensen; de som var i fred med deg har bedratt deg og overvunnet deg; de som spiser ditt brød har lagt en felle under deg: det er ingen forstand i ham.
11 All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
7 For de har fortært Jakob og lagt hans boplass øde.
1 Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er korrupte og har gjort avskyelige handlinger; det er ingen som gjør godt.
3 For fremmede har reist seg mot meg, og voldelige menn søker mitt liv; de har ikke Gud for øye. Sela.
6 Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
7 Alle som fant dem, har fortært dem; og deres motstandere sa: Vi er ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, ja, Herren, deres fedres håp.
16 Hvem vil reise seg for meg mot de onde? Hvem vil stå opp for meg mot ugjerningsmenn?
4 Hør dette, dere som vil sluke de trengende og få de fattige i landet til å svikte,
7 Skal de slippe unna ved ondskap? I vrede, Gud, styrt folkene.
15 Hva mener dere, at dere knuser mitt folk og sliper de fattiges ansikt? sier Herren, hærskarenes Gud.
24 Hvem overgav Jakob til plyndring og Israel til de som raner? Var det ikke Herren? Vi syndet mot ham, og i hans veger ville de ikke vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
11 Og de sier: Hvordan kan Gud vite? Er det kunnskap hos Den Høyeste?
17 Og fredens vei har de ikke kjent:
5 Den sultne eter opp hans høst, og til og med fra tornene tar han den; og fellen gapet etter deres rikdom.
14 Og de har ikke ropt til meg av hjertet, men hyler på sine senger; de samler seg for korn og ny vin; de gjør opprør mot meg.
17 for at de skal mangle brød og vann, bli forferdet overfor hverandre og tæres bort i sin synd.
5 Hva gjør jeg her nå, sier Herren, når mitt folk blir tatt bort for intet? De som hersker over dem hyler, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
2 Når onde mennesker kommer mot meg for å fortære mitt kjøtt, mine fiender og motstandere, snubler de og faller.
12 Men de kjenner ikke Herrens tanker, og de forstår ikke hans råd. For han har samlet dem som bundne kornbånd til treskegulvet.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og alle markens urter visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der, er dyrene og fuglene fortært; fordi de sier: Han skal ikke se vår ende.
29 Folkene i landet har brukt undertrykkelse, og utøvet ran; ja, de har plaget de fattige og trengende, og har undertrykt den fremmede urettmessig.
25 La dem ikke si i sine hjerter: Aha, nå har vi fått det som vi ville. La dem ikke si: Vi har fortært ham.
9 På grunn av de mange undertrykkelser roper de, de ber om hjelp på grunn av de mektiges arm.
5 De vet ikke, de skjønner ikke; de vandrer omkring i mørket: alle jordens grunnvoller vakler.
4 Ingen stevner i rettferdighet, og ingen fører sak i sannhet; de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ulykke og føder urett.
28 De er blitt fete, de skinner: ja, de overgår i ondskapens gjerninger; de forsvarer ikke saken, saken til de farløse, for at de skal få fremgang; og de dømmer ikke de fattiges rett.
10 De har gapt mot meg med sin munn; De har slått meg på kinnet i vanære: De samler seg mot meg.
22 Men dette er et folk ranet og plyndret; de er alle fanget i huler, og de er skjult i fengselshus: de er til bytte, og ingen redder; til rov, og ingen sier: Gjenopprett.