Johannes' åpenbaring 7:10
og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med stor stemme og sa: Frelse til vår Gud, som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
Og de ropte med høy røst og sa, Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.»
og ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.
De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
And they cried out in a loud voice, “Salvation belongs to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!”
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.'
og som raabte med høi Røst og sagde: Saliggjørelsen tilhører vor Gud, ham, som sidder paa Thronen, og Lammet!
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.'
And cried with a loud voice, saying, Salvation belongs to our God who sits upon the throne, and to the Lamb.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
De ropte med høy røst og sa: "Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet!"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og til Lammet!'
De ropte med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
and{G2532} they cry{G2896} with a great{G3173} voice,{G5456} saying,{G3004} Salvation{G4991} unto our{G2257} God{G2316} who{G3588} sitteth{G2521} on{G1909} the throne,{G2362} and{G2532} unto the Lamb.{G721}
And{G2532} cried{G2896}{(G5723)} with a loud{G3173} voice{G5456}, saying{G3004}{(G5723)}, Salvation{G4991} to our{G2257} God{G2316} which{G3588} sitteth{G2521}{(G5740)} upon{G1909} the throne{G2362}, and{G2532} unto the Lamb{G721}.
and cryed with a lowde voyce sayinge: salvacion be asscribed to him that syttith apon the seate of oure god and vnto the lambe.
and cryed with a loude voyce, sayenge: saluacion be asscribed to him yt sytteth vpon the seate of oure God, and vnto the lambe.
And they cried with a loud voice, saying, Saluation commeth of our God, that sitteth vpon the throne, and of the Lambe.
And cryed with a loude voyce, saying: Saluation be ascribed to hym that sitteth vpon the throne of our God, and vnto the lambe.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
and crying with a great voice, saying, `The salvation `is' to Him who is sitting upon the throne -- to our God, and to the Lamb!'
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
Saying with a loud voice, Salvation to our God who is seated on the high seat, and to the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
They were shouting out in a loud voice,“Salvation belongs to our God, who is seated on the throne, and to the Lamb!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette hørte jeg som en stor stemme fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud.
4 Og jeg gråt mye fordi ingen ble funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Men en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, Løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne boken og de syv seglene.
6 Og jeg så midt mellom tronen og de fire livsvesenene og de eldste et Lam stå, som om det hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
7 Og han kom bort og tok boken fra høyre hånd på ham som satt på tronen.
8 Da han tok boken, falt de fire livsvesenene og de tjuefire eldste ned foran Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene, for du ble slaktet og med ditt blod kjøpte du mennesker for Gud fra hver stamme, språk, folk og nasjon.
10 Du har gjort dem til et kongerike og prester for vår Gud, og de skal herske på jorden.
11 Og jeg så, og jeg hørte stemmer fra mange engler rundt tronen og de livsvesenene og de eldste, og deres antall var ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen,
12 og de sa med høy røst: Verd er Lammet, som ble slaktet, til å få makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.
13 Og hver skapning i himmelen, på jorden, under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelse, ære, herlighet og makt i all evighet.
14 Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilbad.
9 Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, fra alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene;
11 Og alle englene sto rundt tronen og eldste og de fire skapningene, og de falt ned foran tronen på ansiktet, og tilba Gud,
12 og sa: Amen! Velsignelse, og herlighet, og visdom, og takksigelse, og ære, og makt, og styrke være vår Gud i all evighet. Amen.
13 En av de eldste svarte og sa til meg: Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?
14 Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
15 Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen skal bo blant dem.
3 Og for andre gang sa de: Halleluja! Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4 De tjuefire eldste og de fire levende skapningene falt ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5 Og en stemme kom fra tronen, som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.
6 Og jeg hørte som lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av kraftig torden, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den Allmektige, regjerer.
7 La oss glede oss og fryde oss, og gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.
3 Og han ropte med høy røst, som en løve brøler; og da han ropte, lot de syv tordner sine røster lyde.
10 Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
2 Og jeg så noe som lignet et glasshav blandet med ild; og de som hadde seiret over dyret, over bildet av det og over tallet på navnet hans, stod ved glasshavet og hadde Guds harper.
3 Og de sang Moses' Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: Store og vidunderlige er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du tidsaldernes konge.
8 De fire levende skapningene hadde hver av dem seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og innenfor. De fikk aldri hvile, hverken dag eller natt, men sa: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige, han som var og som er og som kommer.
9 Og når de levende skapningene gir ham ære og ærebevisning og takk, han som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
10 skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si:
15 Og den sjuende engelen blåste, og det fulgte mektige røster i himmelen som sa: Verdens rike er blitt til vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.
16 Og de tjuefire eldste, som sitter foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud,
17 og sa: Vi takker deg, Herre Gud, den Allmektige, som er og som var; fordi du har tatt din store makt og har begynt å regjere.
7 Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet: og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
17 for Lammet som er midt i tronen skal være deres hyrde og lede dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort alle tårer fra deres øyne.
1 Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og sammen med ham et hundre og førtifire tusen, med hans navn og hans Fars navn skrevet på sine panner.
2 Og jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av tordens drønn; og røsten jeg hørte var som harpespillere som spiller på sine harper.
3 Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire skapningene og de eldste; og ingen kunne lære sangen utenom de hundre og førtifire tusen som var kjøpt fra jorden.
16 Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17 For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?
14 Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal overvinne dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge; og de som er med ham, er kalte, utvalgte og trofaste.
15 Og han sa til meg: Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.
1 Og jeg så i høyre hånd på ham som satt på tronen, en bok med skrift både inni og på baksiden, forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
10 Jeg hørte en høy røst i himmelen si: Nå er frelsen kommet, og vår Guds makt og hans Kristi kongedømme: for anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt.
5 Fra tronen kom det lyn, røster og torden. Og foran tronen brant sju ildlamper, som er de sju Guds ånder.
6 Foran tronen var det som et glasshav, lik krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
9 Og han sa til meg: Skriv, salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.
1 Han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone.
5 Og i deres munn ble det ikke funnet løgn; de er uten lyte.