Johannes' åpenbaring 6:10
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
They cried out with a loud voice, 'How long, Sovereign Lord, holy and true, until You judge the inhabitants of the earth and avenge our blood?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de raabte med høi Røst og sagde: Herre, du den Hellige og Sanddrue! hvor længe tøver du at dømme og hevne vort Blod paa dem, som boe paa Jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, do you not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
and{G2532} they cried{G2896} with a great{G3173} voice,{G5456} saying,{G3004} How{G2193} long,{G4219} O Master,{G1203} the holy{G40} and{G2532} true,{G228} dost thou{G2919} not{G3756} judge{G2919} and{G2532} avenge{G1556} our{G2257} blood{G129} on{G575} them that dwell{G2730} on{G1909} the earth?{G1093}
And{G2532} they cried{G2896}{(G5707)} with a loud{G3173} voice{G5456}, saying{G3004}{(G5723)}, How{G2193} long{G4219}, O Lord{G1203}, holy{G40} and{G2532} true{G228}, dost thou{G2919} not{G3756} judge{G2919}{(G5719)} and{G2532} avenge{G1556}{(G5719)} our{G2257} blood{G129} on{G575} them that dwell{G2730}{(G5723)} on{G1909} the earth{G1093}?
and they cryed with a lowde voyce sayinge: How loge tariest thou LORde holy and true to iudge and to avenge oure bloud on them that dwell on the erth?
and they cryed with a lowde voyce sayege: How loge tariest thou LORDE holy and true, to iudge & to auenge oure bloude on them that dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, Lord, which art holie and true! doest not thou iudge and auenge our blood on them that dwell on the earth?
And they cryed with a loude voyce, saying: Howe long taryest thou Lorde, holy and true, to iudge and to auenge our blood on the that dwell on ye earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
and they were crying with a great voice, saying, `Till when, O Master, the Holy and the True, dost Thou not judge and take vengeance of our blood from those dwelling upon the land?'
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
And they gave a great cry, saying, How long will it be, O Ruler, holy and true, before you take your place as judge and give punishment for our blood to those on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
They cried out with a loud voice,“How long, Sovereign Master, holy and true, before you judge those who live on the earth and avenge our blood?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og når han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til den fjerde skapningen si: Kom.
8 Og jeg så, og se, en blek hest, og han som satt på den, hans navn var Døden; og Dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, og med hunger, og med pest, og ved jordens ville dyr.
9 Og når han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ord og for vitnesbyrdet de holdt.
11 Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile ennå en liten stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle drepes slik som de selv, hadde fullført sitt løp.
12 Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og det var et stort jordskjelv; og solen ble svart som en sekk av hår, og hele månen ble som blod.
5 Jeg hørte vannets engel si: Rettferdig er du, du som er og som var, du Hellige, fordi du har dømt slik.
6 For de utøste de helliges og profetenes blod, og du har gitt dem blod å drikke: de har fortjent det.
7 Jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
10 og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
18 Og nasjonene raste, og din vrede kom, og tiden for de døde til å bli dømt, og tiden for å gi belønning til dine tjenere profetene og de hellige, og til dem som frykter ditt navn, både små og store; og til å ødelegge dem som ødelegger jorden.
1 Etter dette hørte jeg som en stor stemme fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud.
2 For sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet til sine tjenere på henne.
3 Og for andre gang sa de: Halleluja! Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.
16 Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17 For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?
10 Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud? La hevnen for dine tjeneres utgytte blod bli kjent blant folkene for våre øyne.
4 Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dom ble gitt dem. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og dem som ikke tilba dyret eller hans bilde, og som ikke tok merket på pannen eller hånden; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
24 I henne ble funnet blodet av profetene og de hellige, og av alle dem som er drept på jorden.
13 En av de eldste svarte og sa til meg: Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?
14 Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
15 Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen skal bo blant dem.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og la ikke mitt rop ha noe hvilested.
6 Disse har makt til å lukke himmelen så det ikke regner på dagene av deres profeti; og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
7 Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem, overvinne dem og drepe dem.
6 Og jeg så kvinnen full av blodet til de hellige og blodet til Jesu martyrer. Og da jeg så henne, undret jeg meg stort.
8 Da han tok boken, falt de fire livsvesenene og de tjuefire eldste ned foran Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene, for du ble slaktet og med ditt blod kjøpte du mennesker for Gud fra hver stamme, språk, folk og nasjon.
10 Du har gjort dem til et kongerike og prester for vår Gud, og de skal herske på jorden.
11 Og jeg så, og jeg hørte stemmer fra mange engler rundt tronen og de livsvesenene og de eldste, og deres antall var ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen,
12 og de sa med høy røst: Verd er Lammet, som ble slaktet, til å få makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.
13 Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på det gullalteret som er foran Gud,
7 Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet: og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
6 Og jeg hørte som lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av kraftig torden, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den Allmektige, regjerer.
1 Og jeg hørte en sterk røst fra tempelet, som sa til de syv engler: Gå ut og tøm de syv skålene med Guds vrede ut over jorden.
3 Og han ropte med høy røst, som en løve brøler; og da han ropte, lot de syv tordner sine røster lyde.
7 Og en av de fire skapningene gav de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
6 Dere har dømt og drept den rettferdige; han motstår dere ikke.
10 Jeg hørte en høy røst i himmelen si: Nå er frelsen kommet, og vår Guds makt og hans Kristi kongedømme: for anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt.
11 De overvant ham ved Lammets blod og ved ordet av deres vitnesbyrd. De elsket ikke sitt liv, selv ikke til døden.
7 Skal ikke Gud da gi rett til sine utvalgte som roper til ham dag og natt, enda han er tålmodig med dem?
5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
3 Og de sang Moses' Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: Store og vidunderlige er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du tidsaldernes konge.
11 Og de spottet himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine sår; men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
10 Og han sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
11 Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet; og de har ikke ro dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hvem som enn tar imot merkets navn.
20 Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt fra vinpressen, opp til hestenes bissel, så langt som tusen sekshundre stadier.
15 Og den sjuende engelen blåste, og det fulgte mektige røster i himmelen som sa: Verdens rike er blitt til vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.
15 Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst; for høstetimen er kommet; for jordens grøde er moden.
3 Deres blod har de utøst som vann rundt omkring Jerusalem, og det var ingen som begravde dem.