Åpenbaringsboken 10:5
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet sin hånd til himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet opp sin hånd mot himmelen,
Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
Engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Then the angel whom I saw standing on the sea and the land raised his hand to heaven.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen
Og Engelen, som jeg saae staae paa Havet og paa Jorden, opløftede sin Haand til Himmelen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
And the angel whom I saw standing on the sea and on the land lifted up his hand to heaven.
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Engelen jeg så stående på havet og på jorden løftet sin høyre hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
And{G2532} the angel{G32} that{G3739} I saw{G1492} standing{G2476} upon{G1909} the sea{G2281} and{G2532} upon{G1909} the earth{G1093} lifted up{G142} his{G846} right hand{G5495} to{G1519} heaven,{G3772}
And{G2532} the angel{G32} which{G3739} I saw{G1492}{(G5627)} stand{G2476}{(G5761)} upon{G1909} the sea{G2281} and{G2532} upon{G1909} the earth{G1093} lifted up{G142}{(G5656)} his{G846} hand{G5495} to{G1519} heaven{G3772},
And the angell which I sawe stonde apon the see and apon the erth lyfte vppe his honde to heven
And the angel which I sawe stonde vpo the see, and vpon the earth, lifte vppe his honde to heauen,
And the Angel which I sawe stand vpon the sea, and vpon the earth, lift vp his hand to heauen,
And the Angel which I sawe stande vpon the sea and vpon the earth, lyft vp his hande to heauen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
And the messenger whom I saw standing upon the sea, and upon the land, did lift up his hand to the heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel which I saw taking his position on the sea and on the earth, put up his right hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
Then the angel I saw standing on the sea and on the land raised his right hand to heaven
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; og regnbuen var over hodet hans, og ansiktet hans var som solen, og føttene som ildsøyler.
2 Han hadde en liten bok åpen i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
3 Og han ropte med høy røst, som en løve brøler; og da han ropte, lot de syv tordner sine røster lyde.
4 Og da de syv tordner hadde latt sine røster lyde, var jeg i ferd med å skrive; men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Lukk forseglingen på det de syv tordner har sagt, og skriv det ikke ned.
6 Og han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det, at det ikke skulle bli noen mer forsinkelse.
1 Deretter så jeg fire engler stå ved de fire hjørnene av jorden, og holde de fire vindene, så ingen vind skulle blåse på jorden, eller på havet, eller på noe tre.
2 Og jeg så en annen engel komme opp fra øst, med den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
3 og sa: Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har satt segl på våre Guds tjenere på deres panner.
8 Og stemmen som jeg hørte fra himmelen, talte til meg igjen og sa: Gå, ta boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden.
1 Og jeg så i høyre hånd på ham som satt på tronen, en bok med skrift både inni og på baksiden, forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
3 Men ingen i himmelen, på jorden eller under jorden kunne åpne boken eller se i den.
6 Og jeg så en annen engel som fløy høyt på himmelen, med et evig evangelium for å forkynne for dem som bor på jorden, og for hvert folk og stamme og tungemål og folkeslag.
7 Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet: og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
4 Og røyken fra røkelsen, sammen med de helliges bønner, steg opp for Gud fra engelens hånd.
5 Engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden, og det kom torden, røster, lyn og et jordskjelv.
5 Og etter dette så jeg, og tempelet til vitnesbyrdets telt i himmelen ble åpnet,
10 Han sa til meg: Sett ikke segl for ordene i denne bokens profeti, for tiden er nær.
11 Og jeg så, og jeg hørte stemmer fra mange engler rundt tronen og de livsvesenene og de eldste, og deres antall var ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen,
7 Og han kom bort og tok boken fra høyre hånd på ham som satt på tronen.
1 Og jeg så en engel komme ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1 Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og vidunderlig, syv engler med syv plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullendt.
2 Og jeg så noe som lignet et glasshav blandet med ild; og de som hadde seiret over dyret, over bildet av det og over tallet på navnet hans, stod ved glasshavet og hadde Guds harper.
7 Og jeg hørte mannen kledd i lin, som var over elvens vann, da han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen, og sverget ved ham som lever evig at det skal være for en tid, tider, og en halv tid; og når de har fullendt å knuse kraften til det hellige folket, skal alle disse tingene fullføres.
8 Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til engelen som viste meg dette.
1 Og han stod på sanden ved havet. Og jeg så et dyr stige opp av havet, med ti horn og sju hoder, og på hornene ti diademer, og på hodene navn av bespottelse.
10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg på mine knær og hender.
9 Og en tredje engel fulgte etter dem og sa med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot et merke på pannen eller på hånden,
5 Jeg hørte vannets engel si: Rettferdig er du, du som er og som var, du Hellige, fordi du har dømt slik.
40 For jeg løfter min hånd til himmelen, og sier: Som jeg lever til evig tid,
7 Og en av de fire skapningene gav de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1 Og det ble gitt meg en målestav som en stav, og en sa: Stå opp og mål Guds tempel og alteret, og de som tilber der.
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikke mer.
11 Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
2 Og jeg så de syv englene som står foran Gud, og de fikk syv basuner.
15 Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst; for høstetimen er kommet; for jordens grøde er moden.
1 Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor autoritet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
13 Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på det gullalteret som er foran Gud,
1 Etter dette så jeg, og se, en dør åpnet seg i himmelen, og den første stemmen jeg hørte, var som lyden av en trompet som talte til meg, og den sa: Kom opp hit, så vil jeg vise deg det som må skje etter dette.
2 Straks var jeg i Ånden, og se, det stod en trone i himmelen, og det satt en på tronen.
10 På Herrens dag var jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en høy røst, som lyden av en basun.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
10 Og han førte meg i Ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den hellige byen Jerusalem som kom ned fra himmelen fra Gud.
15 Og den sjuende engelen blåste, og det fulgte mektige røster i himmelen som sa: Verdens rike er blitt til vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.
17 Den syvende tømte sin skål gjennom luften, og en mektig røst kom fra tempelet, fra tronen, og sa: Det er skjedd!
11 Og alle englene sto rundt tronen og eldste og de fire skapningene, og de falt ned foran tronen på ansiktet, og tilba Gud,
10 Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
7 Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
1 Og den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som hadde falt fra himmelen til jorden, og det ble gitt ham nøkkelen til avgrunnens brønn.
1 Og jeg hørte en sterk røst fra tempelet, som sa til de syv engler: Gå ut og tøm de syv skålene med Guds vrede ut over jorden.