Johannes' åpenbaring 1:17
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;
Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
When I saw Him, I fell at His feet as though dead. Then He placed His right hand on me and said, 'Do not be afraid; I am the First and the Last,
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og der jeg saae ham, faldt jeg ned for hans Fødder som en Død; og han lagde sin høire Haand paa mig og sagde til mig:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand on me, saying to me, Do not be afraid; I am the first and the last:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter. Han la sin høyre hånd på meg og sa, "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
And{G2532} when{G3753} I saw{G1492} him,{G846} I fell{G4098} at{G4314} his{G846} feet{G4228} as{G5613} one dead.{G3498} And{G2532} he laid{G2007} his{G846} right{G1188} hand{G5495} upon{G1909} me,{G1691} saying,{G3004} {G3427} Fear{G5399} not;{G3361} I{G1473} am{G1510} the first{G4413} and{G2532} the last,{G2078}
And{G2532} when{G3753} I saw{G1492}{(G5627)} him{G846}, I fell{G4098}{(G5627)} at{G4314} his{G846} feet{G4228} as{G5613} dead{G3498}. And{G2532} he laid{G2007}{(G5656)} his{G846} right{G1188} hand{G5495} upon{G1909} me{G1691}, saying{G3004}{(G5723)} unto me{G3427}, Fear{G5399}{(G5737)} not{G3361}; I{G1473} am{G1510}{(G5748)} the first{G4413} and{G2532} the last{G2078}:
And when I sawe him I fell at his fete even as deed. And he layde hys ryght honde apon me sayinge vnto me: feare not. I am the fyrst and the last
And when I sawe him, I fell at his fete, euen as deed. And he layde his right honde vpon me, sayenge vnto me: feare not. I am the fyrst, and the laste,
And when I saw him, I fell at his feete as dead: then he laid his right hand vpon me, saying vnto me, Feare not: I am that first and that last,
And when I sawe hym, I fell at his feete euen as dead: And he layde his ryght hande vpon me, saying vnto me, feare not, I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, ‹Fear not; I am the first and the last:›
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
And when I saw him, I did fall at his feet as dead, and he placed his right hand upon me, saying to me, `Be not afraid; I am the First and the Last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I went down on my face at his feet as one dead. And he put his right hand on me, saying, Have no fear; I am the first and the last and the Living one;
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
When I saw him I fell down at his feet as though I were dead, but he placed his right hand on me and said:“Do not be afraid! I am the first and the last,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19 Skriv derfor det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette,
20 hemmeligheten med de syv stjernene du så i min høyre hånd, og de syv gulllysestakene. De syv stjernene er englene for de syv menighetene, og de syv lysestakene er de syv menighetene.
7 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham, og alle jordens slekter skal sørge over ham. Ja, amen.
8 Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som skal komme, den Allmektige.
9 Jeg, Johannes, deres bror og med dem i trengselen, i riket og i tålmodigheten i Jesus, var på øya som kalles Patmos for Guds ords skyld og for Jesu vitnesbyrd.
10 På Herrens dag var jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en høy røst, som lyden av en basun.
11 som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de syv menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
12 Og jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, så jeg syv gulllysestaker.
13 og midt blant lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en kappe som rakk ned til føttene, og med et gullbelte rundt brystet.
14 Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme.
15 Føttene hans var som skinnende kobber, glødende som i en ovn, og stemmen hans var som lyden av mange vann.
16 I sin høyre hånd holdt han syv stjerner, og fra hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd; og hans ansikt var som solen når den skinner i all sin kraft.
8 Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til engelen som viste meg dette.
9 Men han sa til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener med deg, dine brødre, profetene, og de som holder ordene i denne boken. Tilbe Gud.
13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og slutten.
8 Og til engelen for menigheten i Smyrna, skriv: Dette sier den første og den siste, han som var død og ble levende:
10 Og jeg falt ned ved hans føtter for å tilbe ham. Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener med deg og dine brødre som holder Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Han som satt på den heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og fører krig med rettferdighet.
12 Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
1 Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for å vise sine tjenere det som snart må skje, og han sendte bud ved sin engel til sin tjener Johannes.
2 som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så.
3 Salig er den som leser og de som hører ordene i denne profetien, og holder det som står skrevet der, for tiden er nær.
4 Johannes til de syv menighetene i Asia: Nåde være med dere, og fred fra ham som er og som var og som skal komme, og fra de syv ånder som er foran hans trone,
5 og fra Jesus Kristus, det trofaste vitne, den førstefødte av de døde, og herskeren over jordens konger. Han som elsker oss og har løst oss fra våre synder med sitt blod.
1 Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; og regnbuen var over hodet hans, og ansiktet hans var som solen, og føttene som ildsøyler.
2 Han hadde en liten bok åpen i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
1 Etter dette så jeg, og se, en dør åpnet seg i himmelen, og den første stemmen jeg hørte, var som lyden av en trompet som talte til meg, og den sa: Kom opp hit, så vil jeg vise deg det som må skje etter dette.
2 Straks var jeg i Ånden, og se, det stod en trone i himmelen, og det satt en på tronen.
1 Og jeg så i høyre hånd på ham som satt på tronen, en bok med skrift både inni og på baksiden, forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
12 Hør på meg, du Jakob, og Israel, min kallte: Jeg er han; jeg er den første, jeg er også den siste.
17 Så kom han nær der jeg sto; og da han kom, ble jeg fryktelig redd og falt på mitt ansikt; men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for synet gjelder endens tid.
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikke mer.
28 Som utseendet til regnbuen i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til glansen rundt omkring. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg ned på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
6 Og jeg så midt mellom tronen og de fire livsvesenene og de eldste et Lam stå, som om det hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
7 Og han kom bort og tok boken fra høyre hånd på ham som satt på tronen.
1 Og jeg så Lammet åpne det ene av de syv segl, og jeg hørte en av de fire skapningene si med en røst som torden: Kom.
5 Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sa: Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.
6 Og han sa til meg: Det er fullbrakt. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørstende av livets vannkilde for intet.
1 Til engelen for menigheten i Efesos, skriv: Dette sier han som holder de syv stjernene i sin høyre hånd, han som vandrer blant de syv gylne lysestakene:
10 skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si:
14 Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilbad.
1 Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og sammen med ham et hundre og førtifire tusen, med hans navn og hans Fars navn skrevet på sine panner.
1 Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor autoritet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
6 Så sier Herren, Israels konge og hans forløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste; utenom meg er det ingen Gud.
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en lik en menneskesønn, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
11 Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
6 Da han sa til dem: Det er jeg, rygget de tilbake og falt til jorden.