Johannes' åpenbaring 4:10
skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si:
skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si:
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de fireogtyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned foran den som sitter på tronen, og ærer ham som lever for evig, og de legger ned sine kroner foran tronen og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:
fall de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbe han som lever i all evighet, og kaste sine kroner foran tronen, og si,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster sine kroner foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og legger sine kroner foran tronen og sier,
fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
The twenty-four elders will fall down before the one seated on the throne and worship the one who lives forever and ever. They will cast their crowns before the throne, saying:
fall dertil de tjuefire eldste ned foran han som sitter på tronen, tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
da falde de fire og tyve Ældste ned for ham, som sidder paa Thronen, og tilbede ham, som lever i al Evighed, og kaste deres Kroner ned for Thronen, sigende:
The four and twenty elders fall down befo him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns befo the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
the twenty-four elders fall down before Him who sits on the throne and worship Him who lives forever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
The four and twenty elders fall down before him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran Ham som sitter på tronen, og tilber Ham som lever i evigheters evighet, og de kaster sine kroner foran tronen og sier:
falleri de tjuefire eldste ned for han som sitter på tronen, og tilber Gud, han som lever i all evighet, og legger sine kroner ned for tronen og sier:
the four{G5064} and{G2532} twenty{G1501} elders{G4245} shall fall down{G4098} before{G1799} him{G3588} that sitteth{G2521} on{G1909} the throne,{G2362} and{G2532} shall worship{G4352} him{G3588} that liveth{G2198} for{G1519} ever{G165} and ever,{G165} and{G2532} shall cast{G906} their{G846} crowns{G4735} before{G1799} the throne,{G2362} saying,{G3004}
The four{G5064} and{G2532} twenty{G1501} elders{G4245} fall down{G4098}{(G5699)} before{G1799} him that sat{G2521}{(G5740)} on{G1909} the throne{G2362}, and{G2532} worship{G4352}{(G5719)} him that liveth{G2198}{(G5723)} for{G1519} ever{G165} and ever{G165}, and{G2532} cast{G906}{(G5719)} their{G846} crowns{G4735} before{G1799} the throne{G2362}, saying{G3004}{(G5723)},
the xxiiii. elders fell doune before him that sat on the trone and worshipped him that lyveth for ever and caste their crounes before the trone sayinge:
ye xxiiij. elders fell downe before him that sat on the trone, and worshipped him yt lyueth for euer, and cast their crounes before ye trone, sayenge:
The foure and twentie Elders fell downe before him that sate on the throne and worshipped him that liueth for euermore, and cast their crownes before the throne, saying,
The xxiiij. elders fell downe before him that sate on the throne, and worshipped hym that lyueth for euer, and cast their crownes before the throne, saying:
The four and twenty elders fall down before him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
fall down do the twenty and four elders before Him who is sitting upon the throne, and bow before Him who is living to the ages of the ages, and they cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
The four and twenty rulers go down on their faces before him who is seated on the high seat, and give worship to him who is living for ever and ever, and take off their crowns before the high seat, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders throw themselves to the ground before the one who sits on the throne and worship the one who lives forever and ever, and they offer their crowns before his throne, saying:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Og for andre gang sa de: Halleluja! Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4 De tjuefire eldste og de fire levende skapningene falt ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5 Og en stemme kom fra tronen, som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.
6 Og jeg hørte som lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av kraftig torden, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den Allmektige, regjerer.
15 Og den sjuende engelen blåste, og det fulgte mektige røster i himmelen som sa: Verdens rike er blitt til vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.
16 Og de tjuefire eldste, som sitter foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud,
17 og sa: Vi takker deg, Herre Gud, den Allmektige, som er og som var; fordi du har tatt din store makt og har begynt å regjere.
6 Og jeg så midt mellom tronen og de fire livsvesenene og de eldste et Lam stå, som om det hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
7 Og han kom bort og tok boken fra høyre hånd på ham som satt på tronen.
8 Da han tok boken, falt de fire livsvesenene og de tjuefire eldste ned foran Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene, for du ble slaktet og med ditt blod kjøpte du mennesker for Gud fra hver stamme, språk, folk og nasjon.
10 Du har gjort dem til et kongerike og prester for vår Gud, og de skal herske på jorden.
11 Og jeg så, og jeg hørte stemmer fra mange engler rundt tronen og de livsvesenene og de eldste, og deres antall var ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen,
12 og de sa med høy røst: Verd er Lammet, som ble slaktet, til å få makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.
13 Og hver skapning i himmelen, på jorden, under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelse, ære, herlighet og makt i all evighet.
14 Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilbad.
8 De fire levende skapningene hadde hver av dem seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og innenfor. De fikk aldri hvile, hverken dag eller natt, men sa: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige, han som var og som er og som kommer.
9 Og når de levende skapningene gir ham ære og ærebevisning og takk, han som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
2 Straks var jeg i Ånden, og se, det stod en trone i himmelen, og det satt en på tronen.
3 Han som satt der var å se til som en jaspisstein og en karneol, og det var en regnbue rundt tronen, å se til som en smaragd.
4 Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær, og de hadde gullkroner på hodet.
5 Fra tronen kom det lyn, røster og torden. Og foran tronen brant sju ildlamper, som er de sju Guds ånder.
6 Foran tronen var det som et glasshav, lik krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
10 og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
11 Og alle englene sto rundt tronen og eldste og de fire skapningene, og de falt ned foran tronen på ansiktet, og tilba Gud,
12 og sa: Amen! Velsignelse, og herlighet, og visdom, og takksigelse, og ære, og makt, og styrke være vår Gud i all evighet. Amen.
13 En av de eldste svarte og sa til meg: Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?
11 Verdig er du, vår Herre og vår Gud, til å motta ære og makt, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til, og ble skapt.
15 Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen skal bo blant dem.
4 Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dom ble gitt dem. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og dem som ikke tilba dyret eller hans bilde, og som ikke tok merket på pannen eller hånden; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
1 Etter dette hørte jeg som en stor stemme fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud.
7 Og en av de fire skapningene gav de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
3 Og de sang Moses' Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: Store og vidunderlige er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du tidsaldernes konge.
4 Hvem vil ikke frykte, Herre, og ære navnet ditt? For du alene er hellig; alle folkeslag skal komme og tilbe for deg, for dine rettferdige gjerninger er blitt åpenbart.
5 Og etter dette så jeg, og tempelet til vitnesbyrdets telt i himmelen ble åpnet,
8 Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til engelen som viste meg dette.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over disse har den andre død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og skal regjere med ham i tusen år.
3 Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire skapningene og de eldste; og ingen kunne lære sangen utenom de hundre og førtifire tusen som var kjøpt fra jorden.
6 og han har gjort oss til et kongerike, til prester for sin Gud og Far; ham være ære og makt i all evighet. Amen.
4 Og de tilbad dragen fordi den hadde gitt dyret makt; og de tilbad dyret og sa: Hvem er lik dyret? Og hvem kan kjempe mot det?
11 Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
10 Og jeg falt ned ved hans føtter for å tilbe ham. Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener med deg og dine brødre som holder Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
4 Og når overhyrden åpenbares, skal dere få en herlighetens krone som ikke visner bort.
9 Jeg så til troner ble satt på plass, og en gammel av dager satte seg; hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var ildens flammer og hjulene brennende ild.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
4 Hele jorden skal tilbe deg og synge for deg; de skal synge for ditt navn. Sela.
4 De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
7 Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet: og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
5 Og i deres munn ble det ikke funnet løgn; de er uten lyte.