Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.

I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.

Han ropte med høy røst, som en løve brøler; og da han ropte, lot de sju tordnene sine røster lyde.

Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler. Da han ropte, lot de sju tordnene høre sine røster.

Da de sju tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: «Sett segl for det de sju tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»

Da de sju tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Da hørte jeg en røst fra himmelen som sa: «Sett segl for det de sju tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»

Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen

Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen

og sverget ved ham som lever i evigheters evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: Det skal ikke drøye lenger,

og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger drøye.»

men i de dagene da den sjuende engelen lar basunen lyde, skal Guds mysterium bli fullført, slik han forkynte for sine tjenere, profetene.

Men i de dager når den sjuende engelens røst lyder, når han skal til å blåse i basunen, da skal Guds mysterium bli fullført, slik han forkynte for sine tjenere, profetene.

Og røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå og ta den lille bokrullen som er åpnet, fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.»

Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå bort og ta den lille bokrullen som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.»

Da gikk jeg bort til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille bokrullen.» Han sier til meg: «Ta den og spis den! Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.»

Så gikk jeg bort til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille bokrullen.» Han sier til meg: «Ta den og spis den opp! Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.»

Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den. I munnen var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.

Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den opp. I munnen min var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.

Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om folk og nasjoner og tungemål og om mange konger.»

Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»