Johannes' åpenbaring 6:11
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile ennå en liten stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle drepes slik som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile ennå en liten stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle drepes slik som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet også på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de, var blitt fullt.
Og hver av dem fikk en hvit kjortel, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund ennå, inntil tallet også var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept likesom de selv.
Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
Og hvite klær ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile litt til, inntil antallet av deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv, var oppfylt.
Og de fikk hver sin hvite kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjener og brødre var fylt, de som også skulle bli drept som de.
Og hvite kapper ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en stund til, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som dem, var fullført.
Og hver av dem fikk lange, hvite kapper, og de ble bedt om å hvile enda en liten tid, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var blitt fulltallige.
Og der ble gitt dem alle en lang, hvit kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil deres medtjenere og brødre, som skulle drepes som de selv, også ble fullendt.
Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile ennå en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de selv, ble fulltallige.
Og hver enkelt av dem fikk hvite kapper; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv var, hadde fått sitt antall fulltall.
Og hvite klær ble gitt til hver og en av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil antallet av deres medtjenerne og brødre, som også skulle bli drept slik som de, var fullkommet.
Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og de ble sagt at de skulle hvile ennå en liten stund, inntil tallet var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept som dem.
Then each of them was given a white robe, and they were told to rest a little longer, until the full number of their fellow servants and brothers were killed just as they had been.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som skulle drepes som de selv, var fullt.
Og dem bleve givne, hver især, lange hvide Kjortler, og der blev sagt til dem, at de skulde hvile sig endnu en liden Tid, indtil Antallet af deres Medtjenere og deres Brødre blev fuldt, hvilke herefter skulde ihjelslaaes, ligesom de.
And white robes we given unto every one of them; and it was said unto them, that they should st yet for a little season, until their fellowservants also and their bthn, that should be killed as they we, should be fulfilled.
Og hvite kapper ble gitt til hver enkelt av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en liten stund, til også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik de var, hadde nådd sitt mål.
And white robes were given unto each of them; and it was said unto them, that they should rest for a little while, until their fellow servants and their brethren, who should be killed as they were, should be fulfilled.
And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
En lang hvit kappe ble gitt til hver av dem. De ble bedt om å hvile enda en stund, inntil også de andre tjenerne og brødrene deres, som skulle bli drept som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og det ble gitt hver og en av dem hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og brødre som skulle bli drept slik som de, hadde fått fullført tiden.
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile for en liten stund til, til antallet deres medtjenere og brødre, som skulle dø slik som de, var blitt fullendt.
And{G2532} there was given{G1325} them{G1538} to each one a white{G3022} robe;{G4749} and{G2532} it was said{G4483} unto them,{G846} that{G2443} they should rest{G373} yet{G2089} for a little{G3398} time,{G5550} until{G2193} their{G846} fellow-servants{G4889} also{G2532} and{G2532} their{G846} brethren,{G80} who should{G3195} be killed{G615} even{G2532} as{G5613} they{G846} were, should{G3739} have fulfilled{G4137} [their course].
And{G2532} white{G3022} robes{G4749} were given{G1325}{(G5681)} unto every one of them{G1538}; and{G2532} it was said{G4483}{(G5681)} unto them{G846}, that{G2443} they should rest{G373}{(G5672)} yet{G2089} for a little{G3398} season{G5550}, until{G2193} their{G846} fellowservants{G4889} also{G2532} and{G2532} their{G846} brethren{G80}, that should{G3195}{(G5723)} be killed{G615}{(G5745)} as{G5613}{G2532} they{G846} were, should{G3739} be fulfilled{G4137}{(G5695)}.
And longe whyte garmentes were geven vnto every one of them. And it was sayde vnto them that they shulde reste for a lyttle season vntyll the nomber of their felowes and brethre and of them that shulde be kylled as they were were fulfylled.
And longe whyte garmentes were geuen vnto euery one of them. And it was sayde vnto them, that they shulde reste for a lyttle season, vntyll the nomber of their felowes, and brethre, and of them that shulde be killed as they were, were fulfilled.
And long white robes were giuen vnto euery one, and it was saide vnto them, that they shoulde rest for a litle season vntill their fellow seruants, and their brethren that shoulde bee killed euen as they were, were fulfilled.
And long whyte garmentes were geuen vnto euery one of them: and it was sayde vnto them, that they should reste yet for a litle season, vntyll the number of their felowes, and brethren, and of them that shoulde be kylled as they were, were fulfylled.
And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they [were], should be fulfilled.
A long white robe was given to each of them. They were told that they should rest yet for a while, until their fellow servants and their brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} who would also be killed even as they were, should complete their course.
and there was given to each one white robes, and it was said to them that they may rest themselves yet a little time, till may be fulfilled also their fellow-servants and their brethren, who are about to be killed -- even as they.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled [their course] .
And there was given to every one a white robe, and they were ordered to take their rest for a little time, till the number was complete of the other servants, their brothers, who would be put to death, even as they had been.
A long white robe was given to each of them. They were told that they should rest yet for a while, until their fellow servants and their brothers, who would also be killed even as they were, should complete their course.
Each of them was given a long white robe and they were told to rest for a little longer, until the full number was reached of both their fellow servants and their brothers who were going to be killed just as they had been.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og når han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til den fjerde skapningen si: Kom.
8 Og jeg så, og se, en blek hest, og han som satt på den, hans navn var Døden; og Dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, og med hunger, og med pest, og ved jordens ville dyr.
9 Og når han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ord og for vitnesbyrdet de holdt.
10 Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
12 Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og det var et stort jordskjelv; og solen ble svart som en sekk av hår, og hele månen ble som blod.
13 En av de eldste svarte og sa til meg: Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?
14 Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
15 Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen skal bo blant dem.
4 Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dom ble gitt dem. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og dem som ikke tilba dyret eller hans bilde, og som ikke tok merket på pannen eller hånden; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
5 Resten av de døde ble ikke levende før de tusen årene var til ende. Dette er den første oppstandelsen.
6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over disse har den andre død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og skal regjere med ham i tusen år.
11 Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet; og de har ikke ro dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hvem som enn tar imot merkets navn.
12 Her er de helliges utholdenhet, de som holder Guds bud og Jesu tro.
13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, så de kan hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninger følger med dem.
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en lik en menneskesønn, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
15 Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst; for høstetimen er kommet; for jordens grøde er moden.
6 For de utøste de helliges og profetenes blod, og du har gitt dem blod å drikke: de har fortjent det.
7 Jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
6 Disse har makt til å lukke himmelen så det ikke regner på dagene av deres profeti; og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
7 Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem, overvinne dem og drepe dem.
8 Og deres døde kropper skal ligge på gaten i den store byen, som åndelig kalles Sodoma og Egypt, der også deres Herre ble korsfestet.
9 Og folk fra alle folkeslag, stammer, tungemål og nasjoner skal se deres døde kropper i tre og en halv dag og ikke la deres døde kropper legges i grav.
10 Og de som bor på jorden skal glede seg over dem og juble; og de skal sende gaver til hverandre fordi disse to profetene plaget dem som bor på jorden.
11 Og etter de tre og en halv dag gikk livets ånde fra Gud inn i dem, og de sto opp på føttene sine; og stor frykt falt over dem som så dem.
12 Og de hørte en mektig røst fra himmelen som sa til dem: Kom opp hit. Og de steg opp til himmelen i skyen, og deres fiender så dem.
5 Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle lide fem måneders pine; og deres pine var som skorpionens pine når den stikker et menneske.
18 Og nasjonene raste, og din vrede kom, og tiden for de døde til å bli dømt, og tiden for å gi belønning til dine tjenere profetene og de hellige, og til dem som frykter ditt navn, både små og store; og til å ødelegge dem som ødelegger jorden.
14 De himmelske hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
9 Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, fra alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene;
10 og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
6 og ut fra tempelet kom de syv englene som hadde de syv plagene, kledd i rent og skinnende lin, og med gullbelter om brystet.
7 Og en av de fire skapningene gav de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
16 Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17 For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?
21 Resten ble drept med sverdet som kom ut av munnen på ham som satt på hesten, og alle fuglene ble mettet med deres kjøtt.
37 De ble steinet, saget i stykker, fristet, ble drept ved sverdet; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, utarmet, plaget og mishandlet
1 Og jeg så Lammet åpne det ene av de syv segl, og jeg hørte en av de fire skapningene si med en røst som torden: Kom.
2 Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut som seierherre for å seire.
3 og sa: Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har satt segl på våre Guds tjenere på deres panner.
8 Og det ble gitt henne å kle seg i fint lin, skinnende og rent. For det fine lin er de rettferdige gjerninger til de hellige.
3 Og jeg vil gi mine to vitner makt, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.
10 Den som skal i fangenskap, går i fangenskap; den som dreper med sverd, skal selv drepes med sverd. Her er de helliges tålmodighet og tro.
4 Og en annen hest kom ut, en rød hest. Og han som satt på den, fikk makt til å ta freden fra jorden, så folk skulle drepe hverandre, og det ble gitt ham et stort sverd.
20 Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt fra vinpressen, opp til hestenes bissel, så langt som tusen sekshundre stadier.
2 Og jeg så noe som lignet et glasshav blandet med ild; og de som hadde seiret over dyret, over bildet av det og over tallet på navnet hans, stod ved glasshavet og hadde Guds harper.
12 Og for de andre dyrene ble herredømmet tatt bort, men deres liv ble forlenget for en tid og en sesong.
11 De overvant ham ved Lammets blod og ved ordet av deres vitnesbyrd. De elsket ikke sitt liv, selv ikke til døden.
11 Og jeg så, og jeg hørte stemmer fra mange engler rundt tronen og de livsvesenene og de eldste, og deres antall var ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen,
16 Og de tjuefire eldste, som sitter foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud,
24 I henne ble funnet blodet av profetene og de hellige, og av alle dem som er drept på jorden.