1 Samuelsbok 1:10

Norsk oversettelse av BBE

Med sorg i sjelen ba hun til Herren mens hun gråt bittert.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 7:11 : 11 Derfor vil jeg ikke holde min munn lukket; jeg vil la ordene komme ut i åndens smerte, min sjel vil rope i bitterhet.
  • Job 10:1 : 1 Min sjel er trett av livet; jeg vil la mine triste tanker få uttrykke seg fritt i ord; min sjel vil gråte bittert.
  • Sal 50:15 : 15 Rop til meg på nødens dag; jeg vil redde deg, så du kan ære meg.
  • Sal 91:15 : 15 Når han roper til meg, vil jeg svare ham: Jeg vil være med ham i nød, jeg vil fri ham ut og gi ham ære.
  • Jes 38:15 : 15 Hva skal jeg si? Det er han som har gjort det. Hele min tid er jeg urolig, jeg vrir meg uten hvile.
  • Jes 54:6 : 6 For Herren har kalt deg tilbake til seg, som en hustru som er sendt bort i bedrøvet sjel; for man kan ikke oppgi den hustru man hadde fra ungdommen.
  • Jer 13:17 : 17 Men hvis du ikke vil lytte, vil min sjel gråte i hemmelighet for din stolthet; mitt øye vil gråte bittert, strømme over av vann, fordi Herrens flokk har blitt tatt som fanger.
  • Jer 22:10 : 10 La det ikke være gråt for de døde, og ikke syng sørgesanger for ham, men gråt bittert for den som har gått bort, for han vil aldri komme tilbake eller se sitt fødeland igjen.
  • Klag 3:15 : 15 Han har fylt livet mitt med smerte, han har gitt meg bitre røtter i rikt monn.
  • Luk 22:44 : 44 Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
  • Hebr 5:7 : 7 I sitt jordiske liv ba han med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og hans bønn ble hørt på grunn av hans gudsfrykt.
  • Job 9:18 : 18 Han ville ikke la meg puste, men jeg ville være full av bitter sorg.
  • 1 Mos 50:10 : 10 Da de kom til kornlåven Atad på den andre siden av Jordan, ga de Jacob den siste ære, med stor og bitter sorg, og gråt for sin far i syv dager.
  • Dom 21:2 : 2 Folket kom til Betel og ventet der til kvelden foran Gud, og ga seg over til bitter gråt.
  • Rut 1:20 : 20 Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
  • 2 Sam 13:36 : 36 Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.
  • 2 Sam 17:8 : 8 Videre sa Hushai: Du kjenner din far og hans menn, de er krigere, og deres sinn er bittert, som binner i marken som har mistet ungene sine. Din far er en krigsmann, og han vil ikke hvile med folket om natten.
  • 2 Kong 20:3 : 3 Å Herre, husk hvordan jeg har vært tro mot deg av hele mitt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i bitter gråt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    11 Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»

    12 Mens hun ba lenge for Herren, fulgte Eli med hennes munn.

    13 For Hannas bønn kom fra hjertet, og selv om leppene hennes beveget seg, kom det ingen lyd. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14 Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort drikken fra deg.»

    15 Hanna svarte ham: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med en knust ånd; jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.»

    16 Ikke regn din tjenerinne som en verdiløs kvinne, for min tale kommer fra min store sorg og sorg.

    17 Da sa Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg svar på bønnen du har rettet til ham.»

    18 Hun sa: «Må jeg finne nåde for dine øyne.» Så gikk kvinnen bort, tok del i måltidet, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.

    19 Tidlig neste morgen sto de opp, tilba Herren og dro tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde samvær med sin kone, og Herren tenkte på henne.

    20 Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn, og hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: «Jeg har bedt Herren om ham.»

    21 Elkana dro opp med hele sin familie for å gi årets offer til Herren og oppfylle sitt løfte.

    22 Men Hanna dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg vil ikke dra før barnet er avvent. Da vil jeg ta ham med meg for å stille ham fram for Herren, hvor han kan være for alltid.»

    23 Hennes mann Elkana sa til henne: «Gjør som du synes er best; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så forble kvinnen hjemme mens hun ga sønnen melk til han var gammel nok til å avvennes.

    24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk full vin, og dro til Herrens hus i Sjilo. Nå var barnet fortsatt meget ungt.

    25 De ofret oksen og tok barnet med seg til Eli.

    26 Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»

    27 «Jeg ba for dette barnet, og Herren har gitt meg det jeg ba om.»

    28 «Derfor har jeg gitt ham til Herren; hele hans liv skal han tilhøre Herren.» Så tilba de Herren der.

  • 80%

    4 Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre deres del av måltidet.

    5 Men til Hanna ga han en særlig del, for han hadde henne kjær, men Herren hadde ikke gitt henne barn.

    6 Den andre kona gjorde alt hun kunne for å gjøre henne ulykkelig fordi Herren ikke hadde gitt henne barn.

    7 År etter år, når hun dro opp til Herrens hus, såret hun henne, slik at Hanna gråt og ikke ville spise.

    8 Hennes mann Elkana sa til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?»

    9 Etter måltidet i gjesterommet reiste Hanna seg. Eli, presten, satt ved tempeldørenes søyler.

  • 1 Hannah ba til Herren og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er løftet opp i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.

  • 73%

    20 Og hvert år gav Eli Elkanah og hans hustru en velsignelse, og sa: Måtte Herren gi dere avkom ved denne kvinnen i bytte for barnet dere har gitt til Herren. Så vendte de tilbake til sitt hjem.

    21 Og Herren viste nåde mot Hannah, og hun fødte tre sønner og to døtre. Og den unge Samuel vokste opp for Herren.

  • 72%

    1 Det var en mann fra Ramatajim, en Sufitt fra fjellandet i Efraim, som het Elkana; han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.

    2 Han hadde to koner, den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

  • 71%

    36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.

    37 Så sa hun til sin far: Bare gjør dette for meg: La meg få to måneder til å dra opp i fjellene med venninnene mine, for å sørge over min triste skjebne.

    38 Og han sa: Gå da. Så sendte han henne bort i to måneder; og hun dro med venninnene sine til fjellene og sørget over sin skjebne.

  • 16 Og hun gikk et stykke unna, omtrent et bueskudd, satte seg ned på jorden og brast i gråt, idet hun sa: La meg ikke se mitt barns død.

  • 5 Så sa Samuel: La hele Israel samle seg i Mispa, og jeg skal be til Herren for dere.

  • 20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?

  • 22 Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt. Jeg tenkte: Kanskje vil Herren gi meg nåde og la barnet leve.

  • 16 Dag etter dag presset hun ham uten å gi seg, til han var så trøtt at han ønsket seg død.

  • 11 Elkana dro så hjem til sitt hus i Rama. Og barnet ble Herrens tjener under Elis ledelse som prest.

  • 20 Da hun var nær døden, sa kvinnene som var hos henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.

  • 2 Folket kom til Betel og ventet der til kvelden foran Gud, og ga seg over til bitter gråt.

  • 16 For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.

  • 13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»

  • 20 Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.

  • 4 Da jeg hørte disse ordene, gråt jeg og sørget i flere dager, sittende på jorden. Jeg tok ikke mat og ba til himmelens Gud.