1 Samuel 26:22

Norsk oversettelse av BBE

Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    23 Herren vil gi enhver mann belønningen for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren i dag ga deg i min hånd, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.

    24 Slik som ditt liv var dyrebart for meg i dag, må mitt liv være dyrebart for Herren, og måtte han fri meg fra all nød.

    25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 80%

    20 La ikke mitt blod renne ut på jorden, borte fra Herrens åsyn. For Israels konge har gått ut for å ta mitt liv, som en som jager fugler i fjellet.

    21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, David, min sønn; jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Jeg har vært uforstandig og har gjort en stor feil.

  • 80%

    15 Og David sa til Abner: Er du ikke en mann med mot? Finnes det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.

    16 Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?

    17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.

    18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?

  • 79%

    5 Og David reiste seg og kom til stedet hvor Sauls leir var. David så det stedet der Saul sov med Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå innenfor vognringen, og folkets leir var omkring ham.

    6 Da sa David til Ahimelek, hetitten, og Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Vil noen av dere gå ned med meg til Sauls leir? Og Abisjai sa: Jeg vil gå med deg.

    7 Så kom David og Abisjai ned til hæren om natten, og Saul lå sovende innenfor vognringen med spydet stukket i jorden ved hodet hans. Abner og folket lå omkring ham.

    8 Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg nå stikke ham til jorden med spydet i ett slag, og det vil ikke være nødvendig å gjøre det en gang til.

    9 Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke; for hvem kan uten synd løfte hånden mot Herrens salvede?

    10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.

    11 Aldri skal min hånd løftes mot Herrens salvede; men ta spydet ved hodet hans og krukken med vann, og la oss gå.

    12 Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de gikk bort uten at noen så det eller merket deres nærvær; for de sov alle dypt, fordi Herren hadde sendt en tung søvn over dem.

    13 Deretter gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell et stykke unna, med stor avstand mellom dem.

  • 79%

    8 David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.

    9 Presten sa: Sverdet til Goliat filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her, pakket inn i en klut bak efoden; ta det om du vil, for det er ingen andre sverd her. Og David sa: Det finnes ikke et sverd som dette; gi det til meg.

  • 78%

    8 Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.

    9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.

    10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?

    11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.

  • 77%

    56 Kongen sa: Finn ut hvem denne unge mannens far er.

    57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.

    58 Og Saul spurte ham: Unge mann, hvem er din far? David svarte: Jeg er sønn av din tjener, Isai fra Betlehem.

  • 31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 77%

    14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?

    15 David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.

    16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 6 Saul fikk høre at David var blitt sett, og mennene som var med ham. Saul satt da i Gibea under treet på høyden, med spydet i hånden, og alle hans tjenere sto omkring ham.

  • 24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 75%

    6 Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis til Gilboafjellet, og jeg så Saul støtte seg på spydet sitt; krigsvognene og rytterne hadde nådd ham.

    7 Da han så seg tilbake, så han meg og ropte til meg. Jeg svarte: Her er jeg.

  • 75%

    15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem leter du etter? En død hund, en loppe.

    16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.

    17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.

  • 75%

    12 Saul sa: Hør etter, du Ahitubs sønn! Og han svarte: Her er jeg, min herre.

    13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?

  • 11 Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.

  • 22 Så sverg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke la mitt navn bli utslettet fra min fars slekt.

  • 4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.

  • 15 Saul sendte mennene for å se David, og sa: Ikke kom tilbake uten ham, ta ham i sengen, så jeg kan ta livet av ham.

  • 22 Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.

  • 1 David laget en sang til Herren med disse ordene, den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:

  • 10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

  • 6 Men senere angret David at han hadde skåret av Sauls kappe.

  • 10 Han spurte Herren for ham, ga ham mat, og ga ham sverdet til Goliat, filisteren.

  • 15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.