1 Samuelsbok 24:22
Så sverg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke la mitt navn bli utslettet fra min fars slekt.
Så sverg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke la mitt navn bli utslettet fra min fars slekt.
Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.
Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.
Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.
Sverg nå ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.»
Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'
Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.
Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
Now swear to me by the LORD that you will not cut off my descendants or destroy my name from my father's family.
Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Saa sværg mig nu ved Herren, at du ikke vil udrydde min Sæd efter mig, og at du ikke vil ødelægge mit Navn af min Faders Huus.
And David sware unto Saul. And Saul went home; but David and his men gat them up unto the hold.
Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
And David swore to Saul. And Saul went home; but David and his men went up to the stronghold.
And David sware unto Saul. And Saul went home; but David and his men gat them up unto the hold.
David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.
David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.
David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
And David{H1732} sware{H7650} unto Saul.{H7586} And Saul{H7586} went{H3212} home;{H1004} but David{H1732} and his men{H582} gat them up{H5927} unto the stronghold.{H4686}
And David{H1732} sware{H7650}{(H8735)} unto Saul{H7586}. And Saul{H7586} went{H3212}{(H8799)} home{H1004}; but David{H1732} and his men{H582} gat them up{H5927}{(H8804)} unto the hold{H4686}.
And Dauid sware vnto Saul. Then wente Saul home, but Dauid gat him vp with his men vnto the castell.
(24:23) So Dauid sware vnto Saul, and Saul went home: but Dauid & his men went vp vnto ye hold.
And Dauid sware vnto Saul, & Saul went home: But Dauid and his men gat them vp vnto the holde.
And David sware unto Saul. And Saul went home; but David and his men gat them up unto the hold.
David swore to Saul. Saul went home; but David and his men got them up to the stronghold.
And David sweareth to Saul, and Saul goeth unto his house, and David and his men have gone up unto the fortress.
And David sware unto Saul. And Saul went home; but David and his men gat them up unto the stronghold.
And David sware unto Saul. And Saul went home; but David and his men gat them up unto the stronghold.
David swore to Saul. Saul went home; but David and his men went up to the stronghold.
David promised Saul this on oath. Then Saul went to his house, and David and his men went up to the stronghold.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
1 Derfra dro David opp og skjulte seg på det sikre stedet En-Gedi.
2 Da Saul kom tilbake fra å kjempe mot filisterne, fikk han nyheten om at David befant seg i ødemarken i En-Gedi.
3 Så tok Saul tre tusen av de beste mennene i hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene til steinbukkene.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
5 Davids menn sa til ham: Nå er tiden inne da Herren sier til deg: Jeg vil gi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham det du ønsker. David reiste seg, tok kanten av Sauls kappe i hånden og skar av en bit uten hans viten.
6 Men senere angret David at han hadde skåret av Sauls kappe.
7 David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.
8 Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
24 Så dro de tilbake til Zif før Saul. Men David og hans menn var i ødemarken ved Maon, sør i ørkenen.
25 Og Saul og hans menn lette etter ham. Da fikk David vite det, og dro ned til klippen i ødemarken ved Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ødemarken ved Maon.
26 Saul og hans menn gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre. David hadde det travelt med å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omsluttet David og hans menn for å ta dem.
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
13 Da dro David og hans menn, omtrent seks hundre i tallet, ut av Ke'ila og flyttet hvor de kunne. Og da Saul fikk vite at David hadde flyktet ut av Ke'ila, lot han være å dra dit.
14 David holdt seg i ørkenen, på trygge steder, og ventet i fjellene i ørkenen ved Zif. Og Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i Sauls hender.
18 Og de to gjorde en avtale foran Herren. David ble i Horesh, mens Jonatan dro hjem igjen.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
7 Og Saul fikk beskjed om at David var kommet til Ke'ila. Da sa Saul: Gud har gitt ham i mine hender, for han har gått inn i en by med porter og bommer, og stengt seg inne.
8 Og Saul kalte folket sammen for å dra i strid og gå ned til Ke'ila for å angripe David og hans menn.
1 David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
2 Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
1 Så dro David bort derfra og tok tilflukt i en trygg plass ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
18 Så flyktet David og slapp unna og kom til Rama til Samuel, og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel bodde i Naiot.
4 Da Saul hørte at David hadde dratt til Gat, jaget han ikke lenger etter ham.
22 Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
13 Da sa David til sine menn: Spenn sverdene på dere, hver eneste en. Og de spente på seg sverdene, og David gjorde det samme. Rundt fire hundre menn fulgte med David, mens to hundre ble igjen for å passe på utstyret.
28 Så Saul vendte tilbake fra å jage etter David og gikk mot filisterne. Derfor kalte de det stedet Sela-hammale'koth.
10 Og Saul ville ha kastet spydet gjennom ham og festet ham til veggen, men David kom seg unna, og spydet gikk i veggen: Den natten flyktet David og slapp unna.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
17 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro de alle opp for å lete etter David. Men David hørte om det og gikk ned til festningen.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
42 Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
23 Bli hos meg og frykt ikke, for den som står etter mitt liv står også etter ditt, men hos meg vil du være trygg.
3 Og Saul slo leir ved høyden Hakila, som ligger foran ørkenen langs veien. Men David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.
4 Han førte dem til Moabs konge, og de ble hos ham mens David var på sitt trygge sted.
5 Og David reiste seg og kom til stedet hvor Sauls leir var. David så det stedet der Saul sov med Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå innenfor vognringen, og folkets leir var omkring ham.
13 Deretter gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell et stykke unna, med stor avstand mellom dem.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
6 Saul fikk høre at David var blitt sett, og mennene som var med ham. Saul satt da i Gibea under treet på høyden, med spydet i hånden, og alle hans tjenere sto omkring ham.