1 Samuelsbok 26:25
Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal både gjøre store ting og fortsatt seire. Så gikk David sin vei, og Saul returnerte til sitt sted.
Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: 'Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og fortsette å seire.' David dro videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Then Saul said to David, "Blessed are you, my son David. You will do great things and surely prevail." So David went his way, and Saul returned to his place.
Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
Da sagde Saul til David: Velsignet være du, min Søn David! ja du skal gjøre og du skal formaae det. Saa gik David sin Vei, og Saul vendte om til sit Sted.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do great things, and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Then Saul said to David, "Blessed are you, my son David. You shall do great things, and also shall still prevail." So David went on his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do great things, and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Then Saul{H7586} said{H559} to David,{H1732} Blessed{H1288} be thou, my son{H1121} David:{H1732} thou shalt both do{H6213} mightily,{H6213} and shalt surely{H3201} prevail.{H3201} So David{H1732} went{H3212} his way,{H1870} and Saul{H7586} returned{H7725} to his place.{H4725}
Then Saul{H7586} said{H559}{(H8799)} to David{H1732}, Blessed{H1288}{(H8803)} be thou, my son{H1121} David{H1732}: thou shalt both do{H6213}{(H8799)} great{H6213}{(H8800)} things, and also shalt still{H3201}{(H8800)} prevail{H3201}{(H8799)}. So David{H1732} went{H3212}{(H8799)} on his way{H1870}, and Saul{H7586} returned{H7725}{(H8804)} to his place{H4725}.
Saul saide vnto Dauid: Blessed be thou Dauid my sonne, thou shalt do it, & be able. But Dauid wente his waye, and Saul turned agayne vnto his place.
Then Saul said to Dauid, Blessed art thou, my sonne Dauid: for thou shalt doe great things, and also preuaile. So Dauid went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul saide to Dauid: Blessed art thou my sonne Dauid, for thou shalt do great thinges and preuaile. And so Dauid went his way, and Saul turned to his place agayne.
Then Saul said to David, Blessed [be] thou, my son David: thou shalt both do great [things], and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, Blessed be you, my son David: you shall both do mightily, and shall surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.
And Saul saith unto David, `Blessed `art' thou, my son David, also working thou dost work, and also prevailing thou dost prevail.' And David goeth on his way, and Saul hath turned back to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do mightily, and shalt surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do mightily, and shalt surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, "You are blessed, my son David. You shall both do mightily, and shall surely prevail." So David went his way, and Saul returned to his place.
Saul replied to David,“May you be rewarded, my son David! You will without question be successful!” So David went on his way, and Saul returned to his place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem leter du etter? En død hund, en loppe.
16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
21 Og Saul sa: Måtte Herren velsigne dere for at dere har vist omsorg for meg.
21 Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
22 Så sverg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke la mitt navn bli utslettet fra min fars slekt.
7 David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.
8 Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, David, min sønn; jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Jeg har vært uforstandig og har gjort en stor feil.
22 Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
23 Herren vil gi enhver mann belønningen for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren i dag ga deg i min hånd, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.
24 Slik som ditt liv var dyrebart for meg i dag, må mitt liv være dyrebart for Herren, og måtte han fri meg fra all nød.
37 Og David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil redde meg fra denne filisterens hånd. Og Saul sa til David: Gå, og må Herren være med deg.
21 David kom da til Saul og trådte i hans tjeneste. Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
22 Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
5 Og David gikk hvor enn Saul sendte ham, og han handlet klokt. Saul satte ham til leder over sine krigere, og dette gledet hele folket, også Sauls tjenere.
16 Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.
17 Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
13 Da Samuel kom til Saul, sa Saul: Måtte Herrens velsignelse være med deg! Jeg har gjort som Herren befalte.
22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
33 Og Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er bare en gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom av.
30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
30 Da filisternes fyrster dro i krig, handlet David klokere enn noen av Sauls andre tjenere, slik at han ble høyt æret.
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
1 David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
15 Og han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som selv ga ord til min far David, og med sin sterke hånd har gjort det han lovet, og sa:
46 Saul holdt opp med å forfølge filisterne, og de dro hjem.
19 Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
1 David laget en sang til Herren med disse ordene, den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
12 Saul fryktet David, fordi Herren var med David og hadde forlatt Saul.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
1 Derfra dro David opp og skjulte seg på det sikre stedet En-Gedi.
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
28 Så Saul vendte tilbake fra å jage etter David og gikk mot filisterne. Derfor kalte de det stedet Sela-hammale'koth.
26 Saul og hans menn gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre. David hadde det travelt med å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omsluttet David og hans menn for å ta dem.
17 Og Herren har gjort som jeg sa: Herren har tatt kongedømmet bort fra din hånd og gitt det til din nabo David.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?