1 Samuelsbok 19:4
Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.
Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»
Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"
Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.
Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'
Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»
Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
Jonathan spoke well of David to Saul, his father, saying, "The king should not sin against his servant David. He has done no wrong to you; on the contrary, his actions have greatly benefited you.
Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.
Saa talede Jonathan godt om David til Saul, sin Fader, og sagde til ham: Kongen synde ikke imod sin Tjener, imod David, thi han har ikke syndet imod dig, saa ere og hans Gjerninger dig meget gode.
And Jonathan spake good of David unto Saul his father, and said unto him, Let not the king sin against his servant, against David; because he hath not sinned against thee, and because his works have been to thee-ward very good:
Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.
And Jonathan spoke well of David to Saul his father, and said to him, Let not the king sin against his servant, against David; because he has not sinned against you, and because his deeds have been very good toward you:
And Jonathan spake good of David unto Saul his father, and said unto him, Let not the king sin against his servant, against David; because he hath not sinned against thee, and because his works have been to thee-ward very good:
Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.
Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.
Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
And Jonathan{H3083} spake{H1696} good{H2896} of David{H1732} unto Saul{H7586} his father,{H1} and said{H559} unto him, Let not the king{H4428} sin{H2398} against his servant,{H5650} against David;{H1732} because he hath not sinned{H2398} against thee, and because his works{H4639} have been to thee-ward very{H3966} good:{H2896}
And Jonathan{H3083} spake{H1696}{(H8762)} good{H2896} of David{H1732} unto Saul{H7586} his father{H1}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Let not the king{H4428} sin{H2398}{(H8799)} against his servant{H5650}, against David{H1732}; because he hath not sinned{H2398}{(H8804)} against thee, and because his works{H4639} have been to thee-ward very{H3966} good{H2896}:
And Ionathas reported ye best of Dauid vnto Saul his father, and sayde vnto him: Oh let not the kynge synne agaynst his seruaunt, for he hath not synned agaynst the, and his doynge is very necessary for the,
And Ionathan spake good of Dauid vnto Saul his father, & said vnto him, Let not the King sinne against his seruat, against Dauid: for he hath not sinned against thee, but his works haue bene to thee very good.
And Ionathan spake good of Dauid vnto Saul his father, and sayde vnto him: Let not the king sinne against his seruaunt, against Dauid: for he hath not sinned against thee, and his workes haue ben to theewarde very good.
And Jonathan spake good of David unto Saul his father, and said unto him, Let not the king sin against his servant, against David; because he hath not sinned against thee, and because his works [have been] to thee-ward very good:
Jonathan spoke good of David to Saul his father, and said to him, Don't let the king sin against his servant, against David; because he has not sinned against you, and because his works have been very good toward you:
And Jonathan speaketh good of David unto Saul his father, and saith unto him, `Let not the king sin against his servant, against David, because he hath not sinned against thee, and because his works for thee `are' very good;
And Jonathan spake good of David unto Saul his father, and said unto him, Let not the king sin against his servant, against David; because he hath not sinned against thee, and because his works have been to thee-ward very good:
And Jonathan spake good of David unto Saul his father, and said unto him, Let not the king sin against his servant, against David; because he hath not sinned against thee, and because his works have been to thee-ward very good:
Jonathan spoke good of David to Saul his father, and said to him, "Don't let the king sin against his servant, against David; because he has not sinned against you, and because his works have been very good toward you;
So Jonathan spoke on David’s behalf to his father Saul. He said to him,“The king should not sin against his servant David, for he has not sinned against you. On the contrary, his actions have been very beneficial for you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
6 Og Saul lyttet til Jonatans stemme og sa med en ed: Ved den levende Herren, han skal ikke drepes.
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
32 Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33 Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne, og han spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var full av sorg over David, for hans far hadde skjemt ham ut.
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
9 Jonatan svarte: Aldri! Hvis jeg får vite at min far har onde hensikter mot deg, vil jeg ikke da varsle deg?
10 David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
3 Jeg går ut og står ved min fars side på marken nær der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Når jeg ser hvordan tingene er, skal jeg gi deg beskjed.
12 Jonatan sa til David: Måtte Herren, Israels Gud, være vitne. Når jeg har fått snakke med min far, i morgen eller overmorgen, og han har gode hensikter mot David, vil jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse, og hva er min synd mot din far som får ham til å ville ta mitt liv?
2 Jonatan svarte: Det må du ikke tro! Du skal ikke dø. Min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3 Men David svarte med en ed og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier til seg selv: La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
17 Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
18 Og de to gjorde en avtale foran Herren. David ble i Horesh, mens Jonatan dro hjem igjen.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:
1 Da samtalen mellom David og Saul var over, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og David ble like kjær for ham som hans eget liv.
2 Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
3 Så inngikk Jonathan og David en pakt, fordi Jonathan elsket David som sitt eget liv.
42 Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
27 Han har baktalt meg for deg, men min herre kongen er som Guds engel; gjør da det som synes godt for deg.
6 Akisj sendte bud på David og sa til ham: Ved den levende Herren, du er rettskaffen, og alt du har gjort hos meg i hæren har vært til glede for meg. Jeg har ikke sett noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg og til nå. Men herrene er ikke fornøyde med deg.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.
1 Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, David, min sønn; jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Jeg har vært uforstandig og har gjort en stor feil.
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
5 Og David gikk hvor enn Saul sendte ham, og han handlet klokt. Saul satte ham til leder over sine krigere, og dette gledet hele folket, også Sauls tjenere.
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
39 Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.
15 Og når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate, må du aldri ta bort din kjærlighet fra min familie.
16 La det være slik at hvis navnet Jonatan blir utryddet av Davids hus, da skal Herren kreve det av Davids hånd.
9 Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke; for hvem kan uten synd løfte hånden mot Herrens salvede?
7 Men kongen ga ikke fra seg Mefiboshet, sønn av Sauls sønn Jonatan, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
22 Fra de dødes blod, fra de mektiges fett, bøyde Jonatans bue seg aldri tilbake, Sauls sverd vendte aldri tilbake uten seier.