2 Samuelsbok 9:7
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: «Vær ikke redd. For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle markene som tilhørte din farfar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: 'Frykt ikke, for jeg vil vise deg Guds barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte din bestefar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonatan. Jeg vil gi deg tilbake alle Sauls marker, din far, og du skal alltid spise ved mitt bord."
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil klart gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all eiendommen til din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
"Don’t be afraid," David said to him, "for I will surely show you kindness for the sake of your father Jonathan. I will restore to you all the land that belonged to your grandfather Saul, and you will always eat at my table."
David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonathan. Jeg vil gi deg tilbake all eiendom som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord."
Og David sagde til ham: Du skal ikke frygte, thi jeg vil visseligen gjøre Miskundhed imod dig for Jonathans, din Faders, Skyld, og jeg vil give dig igjen al din Faders Sauls Mark; men du, du skal stedse æde Brød ved mit Bord.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alt jorden som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.
And David said to him, Fear not: for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore to you all the land of Saul your father; and you shall eat bread at my table continually.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg vennlighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: 'Vær ikke redd, for jeg vil gjøre godt mot deg for din far Jonathans skyld, og jeg gir deg tilbake alle din far Sauls marker, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all Sauls jord, din farfar. Du skal alltid spise ved mitt bord.
And David{H1732} said{H559} unto him, Fear{H3372} not; for I will surely{H6213} show{H6213} thee kindness{H2617} for Jonathan{H3083} thy father's{H1} sake, and will restore{H7725} thee all the land{H7704} of Saul{H7586} thy father;{H1} and thou shalt eat{H398} bread{H3899} at my table{H7979} continually.{H8548}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto him, Fear{H3372}{(H8799)} not: for I will surely{H6213}{(H8800)} shew{H6213}{(H8799)} thee kindness{H2617} for Jonathan{H3083} thy father's{H1} sake, and will restore{H7725}{(H8689)} thee all the land{H7704} of Saul{H7586} thy father{H1}; and thou shalt eat{H398}{(H8799)} bread{H3899} at my table{H7979} continually{H8548}.
Dauid sayde vnto him: Feare not, for I wyll do mercy vpon the for thy father Ionathas sake, and wil restore vnto the all the londe of thy father Saul: but thou shalt eate bred daylie at my table.
Then Dauid sayd vnto him, Feare not: for I wil surely shewe thee kindnes for Ionathan thy fathers sake, and will restore thee all the fieldes of Saul thy father, and thou shalt eate bread at my table continually.
Dauid saide vnto him: Feare not, for I will surelie shewe thee kindnesse for Ionathan thy fathers sake, and will restore thee all the fieldes of Saul thy father, & thou shalt eate bread on myne owne table continually.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David said to him, "Don't be afraid of him; for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore you all the land of Saul your father; and you shall eat bread at my table continually."
And David saith to him, `Be not afraid; for I certainly do with thee kindness because of Jonathan thy father, and have given back to thee all the field of Saul thy father, and thou dost eat bread at my table continually.'
And David said unto him, Fear not; for I will surely show thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
And David said unto him, Fear not; for I will surely show thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David said to him, "Don't be afraid of him; for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore to you all the land of Saul your father. You shall eat bread at my table continually."
David said to him,“Don’t be afraid, because I will certainly extend kindness to you for the sake of Jonathan your father. I will give back to you all the land that belonged to your grandfather Saul, and you will be a regular guest at my table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
2 En av Sauls tjenere het Siba, og de hentet ham til David; kongen sa til ham: Er du Siba? Og han svarte: Ja, det er jeg.
3 Kongen sa: Er det fortsatt noen av Sauls slekt jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte: Det er en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.
4 Og kongen sa: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-debar.
5 Da sendte kong David for å hente ham fra Lo-debar, fra huset til Makir, sønn av Ammiel.
6 Og Mefibosjet, sønn av Jonatan, kom til David, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham ære. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Din tjener er her.
8 Han kastet seg ned for kongen og sa: Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hans slekt, har jeg gitt til din mesters sønn.
10 Du og dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og høste frukten, så din mesters sønn kan få mat; men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler, skal din tjener gjøre. Slik fikk Mefibosjet plass ved Davids bord, som en av kongens sønner.
12 Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13 Så bodde Mefibosjet i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i føttene.
7 Men kongen ga ikke fra seg Mefiboshet, sønn av Sauls sønn Jonatan, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
17 Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14 Og måtte du vise meg velvilje så lenge jeg lever, så jeg ikke må dø!
15 Og når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate, må du aldri ta bort din kjærlighet fra min familie.
28 For alle i min fars hus fortjente døden for min herre kongen, likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage over noe som helst til kongen?
29 Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
30 Mefiboset sa: La ham gjerne ta alt, nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus!
3 Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
4 Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
7 Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
6 Og Saul lyttet til Jonatans stemme og sa med en ed: Ved den levende Herren, han skal ikke drepes.
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
9 Jonatan svarte: Aldri! Hvis jeg får vite at min far har onde hensikter mot deg, vil jeg ikke da varsle deg?
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
3 Jeg går ut og står ved min fars side på marken nær der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Når jeg ser hvordan tingene er, skal jeg gi deg beskjed.
4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
6 Måtte Herren vise dere godhet og trofasthet: For min del skal jeg også belønne deres godhet, fordi dere har gjort dette.
15 Men min barmhjertighet vil jeg ikke ta fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
2 Jonatan svarte: Det må du ikke tro! Du skal ikke dø. Min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3 Men David svarte med en ed og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier til seg selv: La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
21 Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike være trygt. Send bud etter ham og følg ham hit, for han fortjener å dø.
42 Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
10 og tar kongeriket fra Sauls ætt og gjør David til hersker over Israel og Juda fra Dan til Be’er-Sjeba.
22 Så nå, lytt til din tjeners stemme, og la meg gi deg litt brød; og spis noe, så du kan få styrke når du går videre.
23 Og Samuel sa til kokken: Gi meg den delen som jeg ga deg ordre om å holde til side.
24 Og kokken tok opp låret med fetthalen på det, og satte det foran Saul. Og Samuel sa: Dette er delen som har blitt holdt til deg: ta det som din del av festen; fordi det har blitt holdt til deg til rett tid og til gjestene var til stede. Så den dagen spiste Saul med Samuel.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?
23 Bli hos meg og frykt ikke, for den som står etter mitt liv står også etter ditt, men hos meg vil du være trygg.
17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
29 Han sa: Vår familie har et offer i byen, og brødrene mine ba meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, lar du meg dra og se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne, og han spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var full av sorg over David, for hans far hadde skjemt ham ut.
4 Nå hadde Jonatan, Sauls sønn, en sønn som hadde skadede føtter. Han var fem år gammel da nyheten om Sauls og Jonatans død kom fra Jisre'el, og kvinnen som tok vare på ham tok ham opp og flyktet: mens hun skyndte seg å redde ham, falt han og skadet føttene. Han het Mefibosjet.