1 Samuelsbok 24:17
Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
When David finished speaking these words to Saul, Saul asked, 'Is that your voice, my son David?' And Saul wept aloud.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
Og det skede, der David havde endt at tale disse Ord til Saul, da sagde Saul: Er dette din Røst, min Søn David? og Saul opløftede sin Røst og græd.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
And he said to David, You are more righteous than I: for you have rewarded me good, whereas I have rewarded you evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
And he said{H559} to David,{H1732} Thou art more righteous{H6662} than I; for thou hast rendered{H1580} unto me good,{H2896} whereas I have rendered{H1580} unto thee evil.{H7451}
And he said{H559}{(H8799)} to David{H1732}, Thou art more righteous{H6662} than I: for thou hast rewarded{H1580}{(H8804)} me good{H2896}, whereas I have rewarded{H1580}{(H8804)} thee evil{H7451}.
and saide vnto Dauid: Thou art more righteous then I: for thou hast recompesed me good, but I haue rewarded the euell.
(24:18) And sayd to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rendred me good, and I haue rendred thee euill.
And sayde to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rewarded me with good, where as I haue rewarded thee with euyll.
And he said to David, Thou [art] more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
He said to David, You are more righteous than I; for you have rendered to me good, whereas I have rendered to you evil.
And he saith unto David, `More righteous thou `art' than I; for thou hast done me good, and I have done thee evil;
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
He said to David, "You are more righteous than I; for you have done good to me, whereas I have done evil to you.
He said to David,“You are more innocent than I, for you have treated me well, even though I have tried to harm you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Han sa til David: Du har rett, og jeg tar feil: for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19 Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
8 Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem leter du etter? En død hund, en loppe.
16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, David, min sønn; jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Jeg har vært uforstandig og har gjort en stor feil.
22 Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
23 Herren vil gi enhver mann belønningen for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren i dag ga deg i min hånd, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.
24 Slik som ditt liv var dyrebart for meg i dag, må mitt liv være dyrebart for Herren, og måtte han fri meg fra all nød.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
21 Og Saul sa: Måtte Herren velsigne dere for at dere har vist omsorg for meg.
6 Måtte Herren vise dere godhet og trofasthet: For min del skal jeg også belønne deres godhet, fordi dere har gjort dette.
6 Akisj sendte bud på David og sa til ham: Ved den levende Herren, du er rettskaffen, og alt du har gjort hos meg i hæren har vært til glede for meg. Jeg har ikke sett noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg og til nå. Men herrene er ikke fornøyde med deg.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
5 Davids menn sa til ham: Nå er tiden inne da Herren sier til deg: Jeg vil gi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham det du ønsker. David reiste seg, tok kanten av Sauls kappe i hånden og skar av en bit uten hans viten.
10 da en kom til meg med nyheten om Sauls død, i troen på at det ville være godt nytt, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var lønnen jeg ga ham for nyheten:
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
17 Og Herren har gjort som jeg sa: Herren har tatt kongedømmet bort fra din hånd og gitt det til din nabo David.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
7 Natan sa til David: Du er den mannen. Herren, Israels Gud, sier: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
17 Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
39 Mens jeg, selv om jeg er kronet som konge, har liten styrke, og disse mennene, Seruja-sønnene, er utenfor min kontroll: måtte Herren gi ugjerningsmannen igjen for hans ugjerninger!
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
4 Hvis jeg har gitt ondt tilbake til han som gjorde meg ondt, eller hvis jeg har tatt noe fra min ufortjente fiende;
27 Han har baktalt meg for deg, men min herre kongen er som Guds engel; gjør da det som synes godt for deg.
29 Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?
17 Og Saul sa til Mikal: Hvorfor har du sviktet meg, og latt min fiende slippe unna trygt? Og Mikal svarte Saul: Han sa til meg, La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
33 Velsignet være din kloke handling og du, som har holdt meg tilbake fra blodgjerninger og fra å ta hevn med egen hånd.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Hva har du sett i din tjener fra jeg har vært med deg til denne dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres kongefiender?
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
18 Hva mer kan David si til deg? for du har kunnskap om din tjener.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
20 Hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, Herre Gud.
13 Måtte Herren være dommer mellom meg og deg, og la Herren gi meg min rett over deg, men min hånd vil aldri bli løftet mot deg.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?