2 Samuel 19:28
For alle i min fars hus fortjente døden for min herre kongen, likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage over noe som helst til kongen?
For alle i min fars hus fortjente døden for min herre kongen, likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage over noe som helst til kongen?
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'
For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
«For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
Men han baktalte din tjener hos min herre kongen. Likevel er min herre kongen som en Guds engel. Gjør derfor det som synes godt i dine øyne.
'Moreover, he has slandered your servant to my lord the king. But my lord the king is like an angel of God, so do what seems good to you.'
Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som Guds engel, så gjør det som er godt i dine øyne.'
Thi alt min Faders Huus haver ikke (andet) været end Dødsens Mænd for min Herre Kongen, dog haver du sat din Tjener iblandt dem, som æde ved dit Bord; hvad Retfærdighed haver jeg da ydermere, og hvad ydermere at raabe om til Kongen?
For all of my father's house were but dead men before my lord the king: yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet to cry any more unto the king?
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen. Men du ga meg, din tjener, en plass ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
For all of my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those that eat at your own table. What right therefore have I yet to cry anymore to the king?
For all of my father's house were but dead men before my lord the king: yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet to cry any more unto the king?
For hele min fars hus var bare døde menn foran min herre kongen; og likevel satte du din tjener blant de som fikk spise ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å rope mer til kongen?
for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, men du lot din tjener sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?
For all my father's{H1} house{H1004} were but{H3808} dead{H4194} men{H582} before my lord{H113} the king;{H4428} yet didst thou set{H7896} thy servant{H5650} among them that did eat{H398} at thine own table.{H7979} What right{H6666} therefore have{H3426} I yet that I should cry{H2199} any more unto the king?{H4428}
For all of my father's{H1} house{H1004} were but{H3808} dead{H4194} men{H582} before my lord{H113} the king{H4428}: yet didst thou set{H7896}{(H8799)} thy servant{H5650} among them that did eat{H398}{(H8802)} at thine own table{H7979}. What right{H6666} therefore have{H3426} I yet to cry{H2199}{(H8800)} any more unto the king{H4428}?
For all my fathers house was nothinge, but people of death before my lorde ye kynge. And yet hast thou set thy seruaunt amonge them that eate at yi table. What other righteousnes haue I, that I shulde crye eny more vnto the kynge?
For all my fathers house were but dead men before my lord the king, yet diddest thou set thy seruant among them that did eate at thine owne table: what right therefore haue I yet to crye any more vnto the king?
For all my fathers house were but dead men before my lorde the king, and yet diddest thou put thy seruaunt among the that dyd eate at thyne owne table: What right therefore haue I yet to crye any more vnto the king?
For all [of] my father's house were but dead men before my lord the king: yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet to cry any more unto the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those who ate at your own table. What right therefore have I yet that I should cry any more to the king?
for all the house of my father have been nothing except men of death before my lord the king, and thou dost set thy servant among those eating at thy table, and what right have I any more -- even to cry any more unto the king?'
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet that I should cry any more unto the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet that I should cry any more unto the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those who ate at your own table. What right therefore have I yet that I should cry any more to the king?"
After all, there was no one in the entire house of my grandfather who did not deserve death from my lord the king. But instead you allowed me to eat at your own table! What further claim do I have to ask the king for anything?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
30 Mefiboset sa: La ham gjerne ta alt, nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus!
25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?
26 Han svarte: Min tjener bedro meg, herre konge, for jeg sa til ham: Gjør i stand eselet, så jeg kan ri på det og følge med kongen, for jeg kan ikke gå.
27 Han har baktalt meg for deg, men min herre kongen er som Guds engel; gjør da det som synes godt for deg.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Han kastet seg ned for kongen og sa: Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hans slekt, har jeg gitt til din mesters sønn.
10 Du og dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og høste frukten, så din mesters sønn kan få mat; men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler, skal din tjener gjøre. Slik fikk Mefibosjet plass ved Davids bord, som en av kongens sønner.
26 Men meg, din tjener, presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo, har han ikke invitert.
27 Er dette blitt gjort av min herre kongen uten å gi dine tjenere beskjed om hvem som skal sitte på min herres trone etter ham?
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
35 Jeg er nå åtti år; jeg kan ikke kjenne forskjell på det som er godt og ondt. Tar jeg fortsatt glede av å spise og drikke, eller lytte til sang fra menn og kvinner? Hvorfor skulle jeg da være en byrde for min herre kongen?
36 Din tjener ønsket bare å følge kongen over Jordan; hvorfor gir du meg en slik belønning?
37 La din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimsam; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som synes godt for deg.
7 Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
3 Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
4 Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
15 Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16 Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
1 Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
2 En av Sauls tjenere het Siba, og de hentet ham til David; kongen sa til ham: Er du Siba? Og han svarte: Ja, det er jeg.
15 Var det første gang jeg spurte Gud for ham? Nei, langt ifra! La ikke kongen legge noen anklage mot sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste intet om dette, verken stort eller smått.
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
19 han har slaktet okser, fete dyr og sauer i stort antall, og han har invitert alle kongens sønner, prest Abiatar og hærens øverste Joab; men han har ikke invitert din tjener Salomo.
20 Og nå, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, og venter på å høre hvem som skal sitte på min herres trone etter ham.
19 Og sa: La ikke min herre se meg som en synder; husk ikke hva jeg gjorde galt den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem, ta det ikke til hjerte.
20 Din tjener er klar over sin synd, og derfor er jeg den første av Josefs slekt som er kommet for å møte min herre kongen i dag.
19 Dessuten, hvor har jeg min plass som tjener? Er det ikke hos hans sønn? Som jeg har vært din fars tjener, slik vil jeg være din tjener.'
7 Reis deg nå, gå ut og si noen gode ord til dine tjenere; for jeg sverger ved Herren, at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all den ulykken som har rammet deg fra din ungdom.
18 Hva mer kan David si til deg? for du har kunnskap om din tjener.
30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
31 Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
21 Tjenerne hans spurte: Hvorfor oppfører du deg slik? Mens barnet levde sørget du og fastet; men nå som det er dødt, står du opp og spiser.
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem leter du etter? En død hund, en loppe.
9 Så sa han til meg: Kom her og ta livet av meg, for dødens smerte har grepet meg, men livet er fortsatt sterkt i meg.
13 Hvis jeg hadde drept ham i hemmelighet (ingenting er skjult for kongen), ville du ha latt meg i stikken.
29 Han sa: Vår familie har et offer i byen, og brødrene mine ba meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, lar du meg dra og se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
9 Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
18 Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen?
4 Og kongen sa: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-debar.
20 Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.
20 Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
16 Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min slekt, at du har ført meg hit til nå?
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Hva har du sett i din tjener fra jeg har vært med deg til denne dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres kongefiender?