2 Samuelsbok 15:20
Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
«Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
‘You only came yesterday, so why should I make you wander with us today? I must go wherever I can. Return and take your brothers with you. May kindness and faithfulness be with you.’
Du kom i går, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss? Jeg må vandre dit jeg drar. Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg. Måtte Herren vise deg godhet og trofasthet.'
Du kom igaar, og skulde jeg idag lade dig vanke omkring at gaae med os? men jeg vil gaae, hvorhen jeg kan gaae; vend tilbage og før dine Brødre tilbage; med dig være Miskundhed og Troskab!
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth be with thee.
Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
Whereas you came just yesterday, should I this day make you wander with us? seeing I go where I may, return, and take back your brethren: mercy and truth be with you.
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth be with thee.
Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
Whereas thou camest{H935} but yesterday,{H8543} should I this day{H3117} make thee go{H3212} up and down{H5128} with us, seeing I go{H1980} whither I may? return{H7725} thou, and take back{H7725} thy brethren;{H251} mercy{H2617} and truth{H571} be with thee.
Whereas thou camest{H935}{(H8800)} but yesterday{H8543}, should I this day{H3117} make thee go{H3212}{(H8800)} up and down{H5128}{(H8686)}{(H8675)}{H5128}{(H8799)} with us? seeing I go{H1980}{(H8802)} whither I may, return{H7725}{(H8798)} thou, and take back{H7725}{(H8685)} thy brethren{H251}: mercy{H2617} and truth{H571} be with thee.
Thou camest yesterdaye, and to daye thou iuperdest to go with vs: As for me, I wyl go whither I can: turne thou backe agayne, and mercy and faithfulnes happen vnto thy brethren with the.
Thou camest yesterday, and should I cause thee to wander to day and go with vs? I will goe whither I can: therefore returne thou and cary againe thy brethren: mercy & trueth be with thee.
Thou camest yesterday, and should I vnquiet thee to day to go with vs? I will go whyther I can: Therfore returne thou, & cary againe thy brethren: Mercy and trueth be with thee.
Whereas thou camest [but] yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth [be] with thee.
Whereas you came but yesterday, should I this day make you go up and down with us, seeing I go where I may? return you, and take back your brothers; mercy and truth be with you.
Yesterday `is' thy coming in, and to-day I move thee to go with us, and I am going on that which I am going! -- turn back, and take back thy brethren with thee, -- kindness and truth.'
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us, seeing I go whither I may? return thou, and take back thy brethren; mercy and truth be with thee.
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us, seeing I go whither I may? return thou, and take back thy brethren; mercy and truth be with thee.
Whereas you came but yesterday, should I this day make you go up and down with us, since I go where I may? Return, and take back your brothers. Mercy and truth be with you."
It seems like you arrived just yesterday. Today should I make you wander around by going with us? I go where I must go. But as for you, go back and take your men with you. May genuine loyal love protect you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og hele folket gikk ved hans side; og alle krettittene, alle pelettittene og alle mennene fra Gat, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.
19 Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland.
21 Men Ittai fra Gat svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant livet til min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten for liv eller død, der vil din tjener være.
22 David sa til Ittai: Gå, gå så. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna han hadde med seg.
7 Reis deg nå, gå ut og si noen gode ord til dine tjenere; for jeg sverger ved Herren, at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all den ulykken som har rammet deg fra din ungdom.
36 Din tjener ønsket bare å følge kongen over Jordan; hvorfor gir du meg en slik belønning?
37 La din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimsam; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som synes godt for deg.
38 Kongen sa: Kimsam kan gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du ønsker, og hva du enn vil at jeg skal gjøre for deg, det skal jeg gjøre.
12 Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod; hvorfor er dere de siste til å gjeninnsette kongen?
10 Så stå tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som er med deg, og dra til det stedet jeg har gitt deg, med et rent hjerte, for du er god i mine øyne. Men dra av sted så snart det blir lys.
25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?
29 Han sa: Vår familie har et offer i byen, og brødrene mine ba meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, lar du meg dra og se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
33 David sa til ham: Hvis du går med meg, vil du være en byrde for meg.
34 Men hvis du går tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg før har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener; da kan du hindre Ahitofels planer mot meg fra å bli gjennomført.
35 Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene? Så alt du hører fra kongens hus, send ord om det til Sadok og Abjatar, prestene.
31 Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.
32 Og hvis du kommer med oss, vil vi gi deg en del i alt det gode som Herren gjør for oss.
19 Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
6 Akisj sendte bud på David og sa til ham: Ved den levende Herren, du er rettskaffen, og alt du har gjort hos meg i hæren har vært til glede for meg. Jeg har ikke sett noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg og til nå. Men herrene er ikke fornøyde med deg.
7 Så vend nå tilbake i fred, så du ikke gjør filisternes herrer sinte.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Hva har du sett i din tjener fra jeg har vært med deg til denne dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres kongefiender?
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred i dødsriket.
7 Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
17 Absalom spurte: 'Er dette din kjærlighet til vennen din? Hvorfor dro du ikke med vennen din?'
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
19 Og sa: La ikke min herre se meg som en synder; husk ikke hva jeg gjorde galt den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem, ta det ikke til hjerte.
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14 Og måtte du vise meg velvilje så lenge jeg lever, så jeg ikke må dø!
15 Så vendte kongen tilbake og kom så langt som til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over elven.
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
2 Og David sendte folket ut, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil selv dra ut med dere.
3 Men folket sa: Det er bedre at du ikke drar ut, for hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss skulle dø, betyr det ingenting for dem. Men du er verdt mer enn ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
27 Kongen fortsatte til Sadok presten: Se, du og Abjatar skal gå tilbake til byen i fred, sammen med deres to sønner, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.
28 Se, jeg vil være ved grensen, i ødemarken, til jeg får beskjed fra dere.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
12 Så nå, gi meg din ed ved Herren om at, siden jeg har vært god mot dere, dere vil være gode mot min fars hus,
12 David sa til Uria: "Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen." Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
3 Men en av dem sa: Vær så snill å bli med dine tjenere. Og han svarte: Jeg skal gå med dere.
6 Måtte Herren vise dere godhet og trofasthet: For min del skal jeg også belønne deres godhet, fordi dere har gjort dette.
19 På den tredje dagen vil det bli tydelig, og du skal gå til det stedet hvor du gjemte deg den gangen, og vente ved siden av haugen.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
8 Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
26 Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
3 Derfra dro David til Mispe i Moabs land og sa til Moabs konge: La min far og min mor komme og bo hos deg til jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
33 Kongen sa til Barzillai: Bli med meg over, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.
2 Når du forlater meg i dag, vil du møte to menn ved graven til Rakel i Benjamins land, i Zelzah, og de vil si til deg: Eselhoppene du lette etter, er funnet. Nå er din far ikke lenger bekymret for eselene, men er urolig for deg og sier: Hva skal jeg gjøre med min sønn?