2 Samuel 19:29
Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
For hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men likevel har du plassert din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente å få si til kongen?
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
'For hele min fars hus var bare dødens menn for min herre og konge, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?'
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
For hele min fars hus fortjente bare døden for min herre kongens hånd. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å kreve eller klage til kongen mer?"
All my grandfather's descendants deserved nothing but death from my lord the king. But you placed your servant among those who eat at your table. So what right do I have to make any more appeals to the king?
For hele min fars hus fortjente bare døden fra min herre kongen, men du satte din tjener blant de som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å klage til kongen?'
Og Kongen sagde til ham: Hvorfor vil du ydermere tale om dine Sager? jeg haver sagt det: Du og Ziba skulle dele Ageren.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele landet.
And the king said to him, Why speak any more of your matters? I have said, You and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet.
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele eiendommen.»
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
And the king{H4428} said{H559} unto him, Why speakest{H1696} thou any more of thy matters?{H1697} I say,{H559} Thou and Ziba{H6717} divide{H2505} the land.{H7704}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto him, Why speakest{H1696}{(H8762)} thou any more of thy matters{H1697}? I have said{H559}{(H8804)}, Thou and Ziba{H6717} divide{H2505}{(H8799)} the land{H7704}.
The kynge sayde vnto him: What speakest thou yet more of thy matter? I haue sayde: Thou and Siba parte the londe betwene you.
And the king said vnto him, Why speakest thou any more of thy matters? I haue said, Thou, and Ziba deuide the landes.
And the king said vnto him: Why speakest thou any more of thy matters? I haue saide, Thou and Ziba deuide the landes betweene you.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
The king said to him, Why speak you any more of your matters? I say, You and Ziba divide the land.
And the king saith to him, `Why dost thou speak any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba -- share ye the field.'
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
The king said to him, "Why do you speak any more of your matters? I say, you and Ziba divide the land."
Then the king replied to him,“Why should you continue speaking like this? You and Ziba will inherit the field together.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Mefiboset sa: La ham gjerne ta alt, nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus!
2 Og David sa til Siba: 'Hva er meningen med dette?' Siba svarte: 'Eslene er til å brukes av kongens folk, og brødene og fruktene er mat til de unge mennene; vinen er til drikke for dem som blir utmattet i ødemarken.'
3 Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
4 Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
1 Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
2 En av Sauls tjenere het Siba, og de hentet ham til David; kongen sa til ham: Er du Siba? Og han svarte: Ja, det er jeg.
3 Kongen sa: Er det fortsatt noen av Sauls slekt jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte: Det er en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.
4 Og kongen sa: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-debar.
5 Da sendte kong David for å hente ham fra Lo-debar, fra huset til Makir, sønn av Ammiel.
6 Og Mefibosjet, sønn av Jonatan, kom til David, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham ære. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Din tjener er her.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Han kastet seg ned for kongen og sa: Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hans slekt, har jeg gitt til din mesters sønn.
10 Du og dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og høste frukten, så din mesters sønn kan få mat; men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler, skal din tjener gjøre. Slik fikk Mefibosjet plass ved Davids bord, som en av kongens sønner.
12 Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13 Så bodde Mefibosjet i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i føttene.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
23 Kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen ga ham sin ed.
24 Mefiboset, sønnesønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke klippet håret eller vasket klærne fra den dagen kongen dro til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?
26 Han svarte: Min tjener bedro meg, herre konge, for jeg sa til ham: Gjør i stand eselet, så jeg kan ri på det og følge med kongen, for jeg kan ikke gå.
27 Han har baktalt meg for deg, men min herre kongen er som Guds engel; gjør da det som synes godt for deg.
28 For alle i min fars hus fortjente døden for min herre kongen, likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage over noe som helst til kongen?
36 Din tjener ønsket bare å følge kongen over Jordan; hvorfor gir du meg en slik belønning?
9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
10 Kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham fortsette å forbanne, for Herren har sagt: Legg en forbannelse på David, og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?'
42 Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er vår nærmeste slektning. Hvorfor blir dere sinte på oss? Har vi spist av kongens kost eller mottatt noen gave?
43 Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
15 Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel forventet at jeg skulle bli konge; men nå har kongedømmet snudd seg og blitt min brors, for det var gitt ham av Herren.
38 Kongen sa: Kimsam kan gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du ønsker, og hva du enn vil at jeg skal gjøre for deg, det skal jeg gjøre.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
17 Og Herren har gjort som jeg sa: Herren har tatt kongedømmet bort fra din hånd og gitt det til din nabo David.
7 Men kongen ga ikke fra seg Mefiboshet, sønn av Sauls sønn Jonatan, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
10 Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
19 Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland.
20 Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
17 Med ham var tusen menn fra Benjamin, og Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, skyndte seg til Jordan før kongen.
18 De dro over elven for å føre kongens husstand over og gjøre hva kongen ønsket. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen, da han skulle gå over Jordan,
19 Og sa: La ikke min herre se meg som en synder; husk ikke hva jeg gjorde galt den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem, ta det ikke til hjerte.
30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem leter du etter? En død hund, en loppe.
19 Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
12 Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
38 Sjime'i sa til kongen: Bra! Som min herre, kongen, har sagt, slik vil din tjener gjøre. Og Sjime'i bodde lenge i Jerusalem.
28 Samuel sa til ham: Herren har i dag revet Israels kongedømme fra deg og gitt det til en annen, som er bedre enn deg.
9 Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10 Og Absalom, som vi gjorde til hersker over oss, er død i kampen. Hvorfor snakker ingen om å få kongen tilbake? Og det ble sagt til kongen hva som ble sagt i hele Israel.
16 Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.