1 Kongebok 2:15
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel forventet at jeg skulle bli konge; men nå har kongedømmet snudd seg og blitt min brors, for det var gitt ham av Herren.
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel forventet at jeg skulle bli konge; men nå har kongedømmet snudd seg og blitt min brors, for det var gitt ham av Herren.
Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.
Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
Han sa: «Du vet at kongedømmet egentlig var mitt, og hele Israel hadde vendt sine øyne mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble vendt og ble min brors, for fra Herren var det at det tilfalt ham.»
Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»
Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sine ansikter mot meg for å gjøre meg til konge; men kongeriket ble vendt og ble min brors, for det var fra Herren.
Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.
Og han sa: Du vet at riket tilhørte meg, og hele Israel rettet sine øyne mot meg, for jeg skulle være konge. Men riket gikk meg forbi og ble min brors, for det var fra Herren.
Han sa: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så til meg for å regjere. Men kongedømmet gled fra meg og gikk til min bror, for det var fra Herren det kom til ham.
Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
Han sa: 'Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel ventet på at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet ble tatt fra meg og gitt til min bror, for det var fra Herren.'
He said, 'You know that the kingdom was mine and that all Israel turned their faces to me to make me king. But the kingdom has been transferred and has become my brother's, for it was the LORD's will.'
Han sa: «Som du vet, var kongedømmet mitt, og hele Israel hadde ventet på meg som konge. Men kongedømmet ble vendt bort og ble gitt til min bror, for det var fra Herren.
Og han sagde: Du, du veed, at Riget var mit, og al Israel havde vendt deres Ansigter til mig, at jeg skulde været Konge; men Riget er vendt (fra mig) og blevet min Broders, thi det er blevet hans af Herren.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og hele Israel hadde vendt seg til meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket er nå blitt min brors; for det var fra Herren hans.
And he said, You know that the kingdom was mine, and that all Israel had their eyes on me, that I should reign; however, the kingdom has turned and has become my brother's, for it was his from the Lord.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
Han sa: Du vet at kongeriket var mitt og at hele Israel så på meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket har blitt vendt om og blitt til min brors, for det var fra Herren.
Han sa: "Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel ønsket at jeg skulle bli konge, men kongedømmet ble overført til min bror, for det kom fra Herren.
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så på meg for å regne som konge; men kongedømmet vendte seg og ble til min brors, for det var hans fra Herren.
And he said,{H559} Thou knowest{H3045} that the kingdom{H4410} was mine, and that all Israel{H3478} set{H7760} their faces{H6440} on me, that I should reign:{H4427} howbeit the kingdom{H4410} is turned about,{H5437} and is become my brother's;{H251} for it was his from Jehovah.{H3068}
And he said{H559}{(H8799)}, Thou knowest{H3045}{(H8804)} that the kingdom{H4410} was mine, and that all Israel{H3478} set{H7760}{(H8804)} their faces{H6440} on me, that I should reign{H4427}{(H8800)}: howbeit the kingdom{H4410} is turned about{H5437}{(H8735)}, and is become my brother's{H251}: for it was his from the LORD{H3068}.
He sayde: Thou knowest that the kyngdome was myne, and that all Israel had sett them selues vpon me, that I shulde be kynge, but now is the kyngdome turned, and become my brothers: for he hath it of the LORDE.
Then he said, Thou knowest that the kingdome was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reigne: howbeit the kingdome is turned away, and is my brothers: for it came to him by the Lord.
And he sayd: Thou knowest that the kingdome was myne, & that all Israel set their faces on me, that I shoulde raigne: howbeit, the kingdome is turned away, and geuen to my brother: for it is appoynted him of the Lorde.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and [that] all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
He said, You know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: however the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Yahweh.
And he saith, `Thou hast known that the kingdom was mine, and towards me set their faces had all Israel for reigning, and the kingdom is turned round about, and is my brother's, for from Jehovah it was his;
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Jehovah.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Jehovah.
He said, "You know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign. However the kingdom is turned around, and has become my brother's; for it was his from Yahweh.
He said,“You know that the kingdom was mine and all Israel considered me king. But then the kingdom was given to my brother, for the LORD decided it should be his.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Og hun sa: La Abisjag, sunamitten, bli gitt til din bror Adonja til kone.
22 Da svarte kong Salomo sin mor og sa: Hvorfor ber du meg gi Abisjag, sunamitten, til Adonja? Be også om kongedømmet for ham, for han er min eldre bror, og Abiatar presten og Joab, Serujas sønn, er på hans side.
16 Nå har jeg en eneste bønn til deg, og du må ikke si nei til meg. Og hun sa: Si frem det.
17 Han sa: Be Salomo, kongen, som ikke vil nekte deg noe, om å gi meg Abisjag, sunamitten, til kone.
17 Og Herren har gjort som jeg sa: Herren har tatt kongedømmet bort fra din hånd og gitt det til din nabo David.
20 Og nå, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, og venter på å høre hvem som skal sitte på min herres trone etter ham.
14 Så sa han: Jeg har noe å si til deg. Hun svarte: Si det.
28 Samuel sa til ham: Herren har i dag revet Israels kongedømme fra deg og gitt det til en annen, som er bedre enn deg.
20 Om noen møter sin fiende, vil han da la ham slippe unna trygt? Må du bli belønnet av Herren for det du har gjort mot meg i dag.
4 Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg blant hele min fars slekt til å være konge over Israel for alltid; han utpekte Juda til å være leder, og blant Judas folk, min fars hus; og blant min fars sønner gjorde han meg til konge over hele Israel.
5 Og blant alle mine sønner (for Herren har gitt meg mange sønner) valgte han Salomo til å sitte på Herrens kongestol over Israel.
6 Jeg hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre i hjel.
7 Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
35 Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi det til deg.
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal bli konge etter meg og sitte på mitt tronesete?
13 Gå nå til kong David og si til ham: Har du ikke, min herre, sverget til din tjener og sagt: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg, og sitte på mitt kongedømmes trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
35 Så skal dere følge ham opp, og han skal komme inn og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har gitt ham befaling om å være hersker over Israel og Juda.
37 Og deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel og herske over alt som ditt hjerte begjærer.
8 Og Salomo sa til Gud: Stor var din miskunn mot min far David, og du har gjort meg til konge i hans sted.
4 så Herren kan oppfylle det han har sagt om meg: Om dine barn er nøye med å følge sine veier, vandre trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, vil dine etterkommere aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone.
5 Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
27 Er dette blitt gjort av min herre kongen uten å gi dine tjenere beskjed om hvem som skal sitte på min herres trone etter ham?
4 Israels konge svarte: 'Som du sier, min herre konge, jeg og alt mitt tilhører deg.'
28 For alle i min fars hus fortjente døden for min herre kongen, likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage over noe som helst til kongen?
29 Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
17 Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud og ga ditt ord til din tjener og sa: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg og sitte på mitt tronesete.
18 Og nå, se, Adonja har gjort seg selv til konge uten min herres viten;
8 Da ble Saul veldig sint, for dette ordet var ubehagelig for ham. Han sa: De har gitt David ære for titusener, men meg kun for tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?
10 og tar kongeriket fra Sauls ætt og gjør David til hersker over Israel og Juda fra Dan til Be’er-Sjeba.
8 og tok riket ved makt fra Davids ætt og ga det til deg, har du ikke vært som min tjener David, som fulgte mine påbud og var tro mot meg av hele sitt hjerte, og gjorde kun det som var rett i mine øyne.
11 Så sa Herren til Salomo: Fordi du har gjort dette og ikke holdt min pakt og mine lover som jeg ga deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
26 Jeroboam tenkte med seg selv: Nå vil kongeriket vende tilbake til Davids hus.
10 Hvor er din konge, at han kan være din frelser? og alle dine herskere, at de kan ta din sak? om hvem du sa: Gi meg en konge og herskere.
2 Selv om Juda ble sterkere enn sine brødre, og herskeren kom fra ham, var førstefødselsretten Josefs:)
30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
3 Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
13 Likevel skal jeg ikke rive hele riket fra ham; men jeg skal gi én stamme til din sønn, for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
44 Kongen sa til Sjime'i: Du vet alt det onde du gjorde mot min far David; nå har Herren latt ditt onde komme tilbake på deg selv.
5 Er det ikke tydelig for dere at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid, gjennom en pakt med salt?
4 Absalom sa videre: Om bare jeg ble dommer i landet, så enhver med en sak kunne komme til meg, så ville jeg gi ham en rettferdig dom!
12 Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod; hvorfor er dere de siste til å gjeninnsette kongen?
31 Og han sa til Jeroboam: Ta ti av delene, for dette sier Herren: Se, jeg vil rive riket fra Salomo og gi deg ti stammer.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
6 Når en mann legger hånden på en annen i sin fars hus og sier: Du har klær, vær vår hersker og ansvarlig for oss i vår nød:
8 Jeg ga deg din herres hus og dine herres koner i dine armer. Jeg ga deg Israels og Judas hus. Og hvis det ikke var nok, ville jeg ha gitt deg enda mer.
43 Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
5 Adonja, sønn av Haggit, satte seg i stolthet og sa: Jeg vil bli konge; og han gjorde klar sine vogner og hestfolk, med femti menn som løp foran ham.
3 Si til Rehabeam, sønn av Salomo, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin: