1 Samuelsbok 20:12
Jonatan sa til David: Måtte Herren, Israels Gud, være vitne. Når jeg har fått snakke med min far, i morgen eller overmorgen, og han har gode hensikter mot David, vil jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
Jonatan sa til David: Måtte Herren, Israels Gud, være vitne. Når jeg har fått snakke med min far, i morgen eller overmorgen, og han har gode hensikter mot David, vil jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
Og Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, er vitne: Når jeg undersøker min far i morgen, når som helst, eller den tredje dagen, og se, hvis han er vel stemt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og lar deg få vite det,
Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
Da sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: Jeg skal undersøke min far i morgen på denne tiden eller den tredje dagen. Og dersom han er velstemt mot David, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.»
Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'
Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»
Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,
Jonathan sa til David: Israels Gud! Når jeg har undersøkt min far i morgen eller overmorgen og ser at det står bra til med David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller deg det,
Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?
Da sa Jonatan til David: Herre Israels Gud! Når jeg har sondere min fars sinn i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller det,
Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –
Da sa Jonatan til David: Herre Israels Gud! Når jeg har sondere min fars sinn i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller det,
Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'
Jonathan said to David, "The LORD, the God of Israel, be my witness: I will sound out my father about this time tomorrow or the next day. If he is favorable toward you, won't I send word to you and let you know?"
Jonathan sa til David: HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far en gang i morgen eller overmorgen, og hvis han har det godt med David, men jeg ikke sender bud til deg og avslører dette for deg,
Og Jonathan sagde til David: Herre, Israels Gud! naar jeg udforsker af min Fader ved den Tid imorgen (eller) den tredie (Dag), og see, (det staaer) vel med David, og jeg ikke da sender til dig og aabenbarer det for dine Øren,
And Jonathan said unto David, O LORD God of Israel, when I have sounded my father about to morrow any time, or the third day, and, behold, if there be good toward David, and I then send not unto thee, and shew it thee;
Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,
And Jonathan said to David, O LORD God of Israel, when I have sounded my father about tomorrow any time, or the third day, and behold, if there is good toward David, and I do not send to you, and show it to you;
And Jonathan said unto David, O LORD God of Israel, when I have sounded my father about to morrow any time, or the third day, and, behold, if there be good toward David, and I then send not unto thee, and shew it thee;
Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om denne tid i morgen, eller på den tredje dag, og se, hvis det er godt for David, skal jeg ikke sende bud til deg og la deg få vite det?"
Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed,
Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?
And Jonathan{H3083} said{H559} unto David,{H1732} Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel,{H3478} [be witness]: when I have sounded{H2713} my father{H1} about this time{H6256} to-morrow,{H4279} [or] the third{H7992} day,{H6256} behold, if there be good{H2895} toward David,{H1732} shall I not then send{H7971} unto thee, and disclose it unto thee?
And Jonathan{H3083} said{H559}{(H8799)} unto David{H1732}, O LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478}, when I have sounded{H2713}{(H8799)} my father{H1} about to morrow{H4279} any time{H6256}, or the third{H7992} day, and, behold, if there be good{H2895}{(H8804)} toward David{H1732}, and I then send{H7971}{(H8799)} not unto thee, and shew{H1540}{(H8804)}{H241} it thee;
And Ionathas sayde vnto Dauid: LORDE God of Israel, yf I perceaue by my father tomorow or on the thirde daye, that it goeth well with Dauid, & sende not vnto the, and shewe the before thine eares,
Then Ionathan sayde to Dauid, O Lorde God of Israel, when I haue groped my fathers minde to morow at this time, or within this three dayes, and if it be well with Dauid, and I then send not vnto thee, and shewe it thee,
And Ionathan sayde vnto Dauid: O Lorde God of Israel, when I haue groped my fathers mynd, as this time to morowe, or within these three dayes, and if it be wel with Dauid, and I then sende not vnto thee, and shew it thee:
And Jonathan said unto David, O LORD God of Israel, when I have sounded my father about to morrow any time, [or] the third [day], and, behold, [if there be] good toward David, and I then send not unto thee, and shew it thee;
Jonathan said to David, Yahweh, the God of Israel, [be witness]: when I have sounded my father about this time tomorrow, [or] the third day, behold, if there be good toward David, shall I not then send to you, and disclose it to you?
And Jonathan saith unto David, `Jehovah, God of Israel -- when I search my father, about `this' time to-morrow `or' the third `day', and lo, good `is' towards David, and I do not then send unto thee, and have uncovered thine ear --
And Jonathan said unto David, Jehovah, the God of Israel, `be witness': when I have sounded my father about this time to-morrow, `or' the third day, behold, if there be good toward David, shall I not then send unto thee, and disclose it unto thee?
And Jonathan said unto David, Jehovah, the God of Israel, [be witness] : when I have sounded my father about this time to-morrow, [or] the third day, behold, if there be good toward David, shall I not then send unto thee, and disclose it unto thee?
Jonathan said to David, "Yahweh, the God of Israel, [be witness]: when I have sounded my father about this time tomorrow, [or] the third day, behold, if there be good toward David, shall I not then send to you, and disclose it to you?
Jonathan said to David,“The LORD God of Israel is my witness. I will feel out my father about this time the day after tomorrow. If he is favorably inclined toward David, will I not then send word to you and let you know?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14 Og måtte du vise meg velvilje så lenge jeg lever, så jeg ikke må dø!
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
9 Jonatan svarte: Aldri! Hvis jeg får vite at min far har onde hensikter mot deg, vil jeg ikke da varsle deg?
10 David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?
11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de to gikk ut i åpen mark.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
3 Jeg går ut og står ved min fars side på marken nær der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Når jeg ser hvordan tingene er, skal jeg gi deg beskjed.
4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse, og hva er min synd mot din far som får ham til å ville ta mitt liv?
2 Jonatan svarte: Det må du ikke tro! Du skal ikke dø. Min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3 Men David svarte med en ed og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier til seg selv: La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
5 David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen. Men la meg gå og gjemme meg på marken inntil kvelden.
6 Hvis din far legger merke til at jeg er borte, skal du si: David ba meg om å få reise til Betlehem, til sin hjemby, for familien har et årlig offer der.
32 Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33 Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne, og han spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var full av sorg over David, for hans far hadde skjemt ham ut.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til det stedet hvor han hadde avtalt med David. En liten gutt var med ham.
39 Gutten visste ingenting om dette, bare Jonatan og David var klar over hva som var avtalt.
40 Jonatan ga pilene og buen til gutten og sa: Gå, ta dem med deg til byen.
41 Da gutten hadde gått, kom David fram fra sitt skjulested sør for steinbunnen. Han kastet seg tre ganger ned på bakken, og de kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42 Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
27 Men på den andre dagen av nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.
29 Han sa: Vår familie har et offer i byen, og brødrene mine ba meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, lar du meg dra og se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
16 La det være slik at hvis navnet Jonatan blir utryddet av Davids hus, da skal Herren kreve det av Davids hånd.
17 Og Jonatan tok enda en ed med David på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.
18 Jonatan sa til ham: I morgen er det nymåne, og det vil merkes at du er borte, for din plass vil være tom.
19 På den tredje dagen vil det bli tydelig, og du skal gå til det stedet hvor du gjemte deg den gangen, og vente ved siden av haugen.
6 Og Saul lyttet til Jonatans stemme og sa med en ed: Ved den levende Herren, han skal ikke drepes.
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
16 Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.
17 Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
18 Og de to gjorde en avtale foran Herren. David ble i Horesh, mens Jonatan dro hjem igjen.
7 Våpenbæreren svarte: Gjør alt du har i tankene. Jeg er med deg, uansett hva du bestemmer deg for.
8 Jonathan sa da: Se, vi vil vise oss for disse mennene.
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
37 Da gutten kom til stedet der pilen lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er pilen ikke bortenfor deg?
1 Da samtalen mellom David og Saul var over, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og David ble like kjær for ham som hans eget liv.
17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:
39 Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.
12 Vaktene ropte til Jonathan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe! Da sa Jonathan til sin våpenbærer: Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hender.
18 For Herren har sagt om David: Med min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrene og fra alle deres fiender.
10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
23 Det vi har snakket om, du og jeg, det er Herren mellom oss for alltid.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.